Skeiv lesing

Oscar Wildes Bildet av Dorian Gray er en bok som både i innhold og historisk betydning uten tvil bør kunne defineres som skeiv. Denne ettermiddagen diskuteres den av Skeiv Lesesirkel på Bergen Offentlige Bibliotek, som ledes av litteraturformidler Marius Paulsen. Han påpeker at det til tross for de åpenbare skeive aspektene ved romanen, likevel er mange som nekter for denne tolkningen. 

– Kan de egentlig lese?, spør en lattermild deltaker. 

Lesesirkelen ble født da litteraturformidler og forfatter Robin Van De Walle begynte å jobbe på biblioteket. Han reflekterte over hva han hadde lyst til å jobbe med og hvilke tilbud som ikke eksisterer i dag. Nå møtes de jevnlig til lesing av både gamle klassikere og ny skeiv litteratur, som Edouard Louis og Maggie Nelson. I dag leder Van De Walle sirkelen på hovedbiblioteket, og kollega Marius Paulsen leder lesesirkelen på Fana bibliotek. 

– Det er noe med å kunne skape et forum der man kan snakke om skeiv litteratur, sier Van De Walle. 

– Hvorfor er det så viktig?

– Av mange grunner, men alt som handler om litteratur, og egentlig all kultur, har så mye å si for identitetsdannelse. Litteraturen er jo et slags speil der du kan møte deg selv, og en dør inn i andres liv. Det er spesielt viktig for minoriteters opplevelse, fordi det finnes så få forbilder og eksempler på skeive. 

Vi har vært her hele tiden 

Å gi plass til skeive tolkninger av klassikere kan bety mye for den enkeltes stolthet og selvverd. At skeivhet ikke er et nytt fenomen, eller at skeive er en nylig påfunnet art, blir tydelig om man leser litteraturhistorien med et nytt blikk. 

– Vi har vært her hele tiden, sier Paulsen. 

Hva som er skeiv litteratur, er ikke helt enkelt å definere. Både Paulsen og Van De Walle viser til at begrepet kan romme alt fra litteratur om skeive personer skrevet av ikke-skeive, til bøker skrevet av skeive forfattere om ikke-skeive tema. Den skeive kanonen rommer mye, og det er heller ikke slik at den er så annerledes fra den tradisjonelle kanonen.

– Hvis vi hadde satt oss ned for å lage en kanon med alle de skeive bøkene og  forfatterne, så hadde den nok ikke blitt så forskjellig fra den generelle kanonen. Det er jo mange av de store forfatterne som var skeive, bare se på Proust eller Wilde. De var bare nødt til å skjule det, sier Paulsen. 

– Hva skiller den skeive litteraturen fra 2020-tallet fra den skeive litteraturen fra 100, 200 år siden?

– Det skeive er mer eksplisitt nå. Tidligere, for eksempel i Giovannis room av Baldwin, var det skeive mer pakket inn. Kanskje fordi forfatteren synes det ble litt mye på den tiden? Og enda verre er det jo med Dorian Grey, sier Van De Walle.

Savner kvinner og transpersoner

Både Paulsen og Van De Walle forteller at de gjerne skulle ha lest flere historier om skeive kvinner og transpersoner. Gjennom historien har de vært mindre synlige innenfor flere felt. Det ser en fortsatt spor av i litteraturen. 

Et norsk bokprosjekt som har forsøkt å fylle det tomrommet er Et helt vanlig liv av Forfatterkollektivet 7. Novellesamlingen er skrevet av syv forfattere, og består av syv noveller som på ulike måter skildrer hvordan det er å leve som skeiv kvinne i Norge i dag. 

Underveis i skriveprosessen av den første boken ble det klart for forfatterne at det er behov for flere historier som deres. Kathrine Lindsay, en av de syv forfatterne av boken, forteller at de slet med finne referanser til det vanlige skeive livet, særlig i norsk litteratur. Og lite av det som eksisterer handler om kvinner. 

– Det er flest menn det finnes historier om og som er synlig i media. Da vi reiste rundt og holdt bokbad på forskjellige Pride-arrangementer i fjor, fikk vi kjenne på at det virkelig er behov for bøker som vår. Vi traff for eksempel sjefen for Otta Pride, som også driver helsestasjonen. Hun opplever at mange unge spør om det går an å være jente og homo. 

Litteraturen kan skape et bredere bilde av hva det vil si å være skeiv. Den kan gjøre det lettere å gjenkjenne seg selv og få mot til å komme ut, fortsetter Lindsay. 

– Denne boken her hadde jeg hatt bruk for før. All litteratur handler om å skape et bredere bilde av noe, og det er så mange spørsmål knyttet til skeivhet som kan utforskes og besvares i litteraturen. Kan man for eksempel være lesbisk og samtidig ha fått barn med en mann? Vi har fått mange tilbakemeldinger fra folk som kjenner seg igjen. Noen føler at de ikke passer inn i kategoriene eller boksene de lever i. 

Samtidig som dette magasinet går i trykken, forsøker forfatterkollektivet å sette verdensrekord i å lage diktsamling på kortest mulig tid. På 24 timer skal de skrive og sette en digital diktsamling. Her skal det produseres litteratur om skeive kvinner i rekordfart. 

Den skeive vendingen 

Litteraturens funksjon som speil og vindu er særlig viktig. Da norsklektor Yvonne Demirel oppdaget at en norsklærebok beskrev Gunvor Hofmo som «venninnen» til Ruth Meyer, fryktet hun at lite hadde endret seg i norskfaget fra da hun selv satt på skolebenken. Som masterstudent ville hun derfor undersøke hvordan skeiv tematikk i litteraturen presenteres i norske klasserom. Funnene ble nedslående: Enten gjemmes skeivheten bort, eller den eksisterer som homofobi og fortellinger på majoritetens premisser. 

Som ung leser oppdaget Demirel at hun som skeiv lettere enn andre medelever kjente igjen skeive karakterer og fortellinger, men det skeive aspektet ble ofte oversett av både lærere og bøker. Et typisk eksempel hun trekker frem er norskfagets lesing av Isslottet av Tarjei Vesaas. Hovedpersonene Siss og Unns forhold er både spenningsfylt og utforskende, og er noe en skeiv person lett kan kjenne igjen som noe helt annet enn et rent vennskap. 

– Men det romantiske som foregår mellom dem overses fullstendig, og relasjonen deres avskrives som et platonisk forhold. Det skeive blir forklart bort. 

For et ungt menneske kan tausheten om det skeive lett tolkes som om at det skeive er noe feil; noe man ikke skal snakke om. For Demirel ble det viktig å ikke videreføre tausheten til sine egne elever da hun selv ble lærer. 

– Det er så viktig å se seg selv representert. Hvis ikke leser man et forvrengt bilde av virkeligheten. Litteraturen skal fungere både som et speil og et vindu: Et speil for individet, for at det skal kunne lese og utvikle seg, og et vindu for å forstå andre. Om vinduet bare viser stereotypier, vil en streit, hvit elev gå glipp av viktige muligheter til å forstå andre livsopplevelser enn sine egne. 

Hun etterspør en skeiv vending: Et bortfall av de strukturer som opprettholder en oppfatning av det skeive som det nest beste. 

– Heller enn å inkludere minoriteter på majoritetens premisser må vi spørre oss: Hvilke strukturer opprettholder maktbalansen som gjør at en gruppe har makt til å velge å ikke akseptere en annen? Det er ikke naturgitt at det skal være slik. 

LES OGSÅ: Hausparty