Dersom du er på Tiktok er det mye mulig at du har fått opp videosnutter hvor tilfeldige personer snakker om symptomer på ulike psykiske diagnoser. Hvis du er like nysgjerrig som meg, og faktisk ser på alle disse videoene, har algoritmen din sannsynligvis sørget for at en tredjedel av videoene starter med spørsmål som «do you bite your nails?», «do you struggle with getting up in the morning?» eller «do you consider yourself to be overly emphatic?».
Det alle disse videoene har til felles, er at de forsøker å gi deg et svar på hvorfor du oppfører deg slik. Og hva er svaret deres? Jo, du har ADHD. Eller angst. Eller autisme. Eller bipolar lidelse. Eller alt sammen på en gang. Men, er det ikke vanlig å slumre om morgenen? Er det ikke vanlig å bry seg om andre mennesker? Eller kan faktisk disse Tiktokene ha et poeng?
Min bekymring er at disse videoene bidrar til at unge, lettpåvirkelige mennesker diagnostiserer seg selv med diverse psykiske lidelser. Problemet er at symptomene er ekstremt lette å kjenne seg igjen i. Det kan sammenlignes med når man leser horoskoper. Hvis du leser at «den siste måneden har bydd på både oppturer og nedturer», er det vel ikke rart at du kjenner deg igjen. Etter min mening har Tiktok blitt det nye horoskopet, bare at det alle nå kan kjenne seg igjen i er symptomer på seriøse diagnoser. For om noen påstår at det å ha på ti alarmer om morgenen er et symptom på ADHD, så vil vel omtrent halve befolkningen kunne kjenne seg igjen.
På en måte kan det være positivt at folk lager slike videoer. De bidrar jo faktisk til å spre informasjon som ofte ikke er lett tilgjengelig for folk flest. Det er jo ingen hemmelighet at det å snakke om psykisk helse lenge har vært tabubelagt, og at mange har etterlyst et større fokus på dette – for eksempel i skolen. Det at det nå har blitt vanligere å snakke om slikt, for eksempel på Tiktok, kan derfor være bra. Det kan bidra til at folk får økt forståelse for hverandre, samtidig som man også kan bli mer bevisste på sin egen oppførsel og helse. Det kan også føre til at folk får den hjelpen de trenger, fordi man lærer mer om psykisk helse uten å nødvendigvis måtte oppsøke informasjonen selv. Informasjonen kommer jo bare plutselig til deg på «for you-siden» din.
Likevel kan det bli et samfunnsproblem hvis annenhver ungdom nå går rundt og tror de har ADHD. For ja, det kan nok absolutt stemme at mange går rundt med udiagnostiserte lidelser. Det at slike videoer kan bidra til at disse personene finner ut av ting, er jo sånn sett bare bra. Men, de som faktisk trenger hjelp kan bli oversett eller nedprioritert på grunn av den store etterspørselen etter utredninger eller psykologtimer. Ja, det er bra at folk søker behandling, og det offentlige tilbudet av psykologtjenester burde utvilsomt ha vært mye bedre. Likevel kan det gå imot sin hensikt når tiktok-selvdiagnostiserte tar opp plassene til de som faktisk sliter.
En annen ting som skremmer meg, er at det virker som om mange er totalt ukritiske til det som blir sagt i disse videoene. Hvis noen sier at du har ADHD fordi du er overempatisk, så har du liksom det. I tillegg virker det som om få stiller spørsmål til hvem disse personene egentlig er. Flesteparten er helt vanlige mennesker uten utdannelse eller noen form for ekspertise. Hvis en venn eller bekjent hadde informert deg om «10 tegn på at du har ADHD», så hadde du jo spurt dem hvor de fikk informasjonen fra. Denne skeptisismen til slike påstander ser derimot ut til å forsvinne når en scroller på Tiktok.
Årsaken til mine bekymringer er at jeg selv har blitt påvirket av disse videoene. Etter å ha sett på tilfeldige videoer som dukker opp i feeden min, har jeg blitt mer og mer overbevist om at både det ene og det andre feiler meg. Dessuten hører jeg oftere og oftere venner snakke om at de har sett på Tiktok at diverse ting er symptomer på ulike diagnoser. Før googlet du symptomene dine og trodde at du hadde kreft. Likevel var du allerede bevisst på symptomene dine før du googlet, og du oppsøkte informasjonen aktivt. Nå går du inn på Tiktok og tror at du har ADHD, autisme, depresjon eller bipolar lidelse. Forskjellen er at du ikke har bedt om denne informasjonen, og du trodde ikke at noe var galt med deg før du åpnet Tiktok-appen.
Selv om det er viktig å normalisere snakk om psykisk helse, og noen av Tiktok-skaperne sikkert har rett i mye, kan dette fenomenet bidra til at nysgjerrige hypokondere som meg misbruker diagnoser. Dersom du kjenner deg igjen i mye av det som blir sagt kan du selvfølgelig oppsøke hjelp, men still deg gjerne litt kritisk til hva som blir sagt og hvem som sier det før du lar deg påvirke.
LES OGSÅ: Tut og køyr