Etter innføring av skolepenger for studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits, har det skjedd en dramatisk nedgang i søkertall fra disse områdene. Tall Khrono har samlet inn fra 18 av landets 21 universiteter og høyskoler, viser en reduksjon på 78 prosent.

Stoff har snakket med de internasjonale masterstudentene Pouria Kazemi fra Iran og Rui Liu fra Kina. Vi møter dem på KMD, UiBs fakultet for kunst, musikk og design. Fakultetet har tidligere hatt høy prosentandel av internasjonale søkere, og er et av fakultetene som merker nedgangen i størst grad. Kazemi og Liu ble tatt opp på UiBs masterprogram i kunst i fjor, og er dermed to av flere studenter som med kun ett års slingringsmonn slapp å betale studieavgift.

Gratis utdanning var viktig faktor

 Kazemi valgte å ikke studere kunst i hjemlandet, Iran, på grunn av politisk uro i sammenheng med revolusjonen som har pågått det siste året. I tillegg var han kritisk til de tilgjengelige utdanningsmulighetene.

– Landet er invadert av religiøse fundamentalister som vil injisere sine egne religiøse verdier i utdanningen. Du får ikke egentlig praktisert kunst. De fleste modulene er teologiske, og helt urelaterte til det kunstneriske.

For Liu var også det politiske bildet i Kina en viktig faktor for å studere utenfor landet. Blant annet er ytringsfriheten svært begrenset, noe som er en utfordring innenfor kunstfeltet.

– Da jeg kom til Norge, følte jeg med en gang at det var et bedre sted å uttrykke meg kunstnerisk.

Fraværet av studieavgift veide også tungt da Kazemi bestemte seg for å ta masteren sin i Norge. 

– Da jeg gjorde research og skjønte at det var gratis, syntes jeg det var helt utrolig. Jeg lette etter en hake, men da det ikke fantes noen, søkte jeg.

Prisen på utdanning var imidlertid ikke den viktigste grunnen til at Liu valgte Norge, selv om han syntes det var en fordel.  

– Det var kvaliteten på utdanningen som var den største faktoren for meg. Mens jeg bestemte meg så jeg også på serien «Vikings», så jeg ble vel litt påvirket av det, ler han.

Færre internasjonale studenter

Har dere møtt noen internasjonale studenter som startet i år?

– Nei, jeg har ikke det, fordi det er jo ingen. Jeg klarte ikke å finne en eneste person, sier Kazemi.

 Nedgangen i antall internasjonale studenter som Kazemi og Liu legger merke til er reell. I en rapport fra februar 2023 skrev UiB at det var forventet en reduksjon på 70-90 prosent i opptaket for 2023. Professor Frode Thorsen, dekan ved KMD, skriver om forskjellen i en e-post til Stoff:

– Effekten i år er merkbar, og vil bli sterkere i de to neste årene når vi praktisk talt tømmes for internasjonale studenter.

Stoff har også kontaktet forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch om konsekvensene av regjeringens vedtak.

– Nedgangen i internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits er som forventet, forteller hun. 

Sterke reaksjoner

Innføringen av studieavgift har blitt møtt med motstand fra flere deler av utdanningssektoren. Stoff møter Margareth Hagen, rektor på UiB, som forteller at innføringen kom brått på. Ifølge Hagen var UiB, i likhet med andre universiteter og høyskoler, uforberedt:

–  Jeg synes dette er skuffende fra regjeringens side. Vi har vært tydelige i både leserinnlegg og i politiske møter, med både statsråd og andre parter, for å si hvor uheldig dette er. 

Frode Thorsen fra KMD har også gitt uttrykk for misnøye over den nye innføringen.

 – Jeg er sterkt imot innføring av studieavgift i Norge, og har gitt uttrykk for det internt og eksternt. Reaksjonene hos oss har vært sterke.

Kazemi uttrykker en liknende skuffelse overfor regjeringen.

– Jeg pleide å se på Norge som et land med veldig åpensinnede mennesker, men nå tenker jeg litt annerledes om det.

Han forteller at KMD hadde protester mot innføringen av studieavgiften for noen uker siden, og han roser lærerne for deres deltakelse. På et av vinduene til KMD skrev de for eksempel «You can’t run this like an oil rig».

Brudd på gratisprinsippet

Innføringen rammer også universitetet økonomisk. Ifølge rapporten UiB la frem i februar 2023, har det blitt kuttet 6.5 millioner kroner fra UiB sine budsjetter. Når ordningen er fullt utviklet i 2025, vil kuttet være på 26 millioner kroner. Hagen poengterer at dette er kutt basert på det man forventer at studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits nå vil betale i studieavgift. Disse studentene blir det opp til universitetet å rekruttere. 

– Logikken er at vi skal fylle de samme plassene med betalende studenter, slik at vi går i balanse. Det får vi jo ikke til.

Å rekruttere nye studenter vil ifølge Hagen bli en stor utfordring. Hun peker på at det allerede er høye levekostnader i Norge. Ifølge tall fra UiBs egne nettsider, må søkere bevise at de har minst 137 000 kroner på konto for å få studentvisum. I tillegg må UiB konkurrere med andre anerkjente universiteter.

– Når studieavgiften er så høy, er det åpenbart at det ikke er hvem som helst vi kan rekruttere.

Også KMD-studentene mener regjeringens tankegang er urealistisk. Kazemi forteller at han personlig ikke ville studert i Norge hvis han hadde måttet betale studieavgiften.

– Jeg tror bare noen som er veldig rike ville vært villige til å betale den nåværende studieavgiften. Det er ikke jeg. 

Liu tror at han hadde undersøkt universiteter i andre land, som USA.

– Jeg ville definitivt gjort mer research og vurdert andre land hvis studieavgiften hadde vært like høy som den er nå.

Borch mener at det ikke burde komme som en overraskelse at det innføres studieavgift ettersom det ikke er noen andre land som tilbyr gratis utdannelse til nesten hele verden.

– Nedgang i søkertall til enkelte utdanninger er ikke en god nok grunn til å fortsette å bruke cirka en milliard kroner på å tilby gratis utdanning til studenter fra hele verden, mange av dem fra høyinntektsland utenfor Europa.

Hagen poengterer at UiB ikke er vant til å praktisere butikktenkning når det kommer til universitetene fordi gratisprinsippet har stått så sterkt. Hun mener at det klokeste man kan gjøre er å investere i ungdommen og studentene.  

– Det er et brudd på gratisprinsippet. 

Internasjonalisering og mangfold

Liu mener at internasjonale elever kan bidra til Norges fremtid ved å tilby talenter og ekspertise, og at Norge har en unik evne til å få internasjonale studenter til å ville bli i landet. Selv har han lyst til å bli i Norge, og prøve å sette opp sin egen virksomhet.

– Jeg har vært her i fem år nå, og synes Norge er et veldig attraktivt land. Hvis jeg får muligheten til det, vil jeg bli her en lang stund til.

Noen av Kazemi sine beste venner er internasjonale studenter. Mangfoldet på universitetet har gitt han en god opplevelse som internasjonal student fordi det skaper et godt miljø. Han forteller at flere internasjonale lærere en gang startet som studenter ved UiB.

– Jeg føler at jeg har en god kontakt med lærerne mine. De bidrar med andre kulturer og nye verdenssyn.

Thorsen skriver at færre internasjonale studenter, som pleier å representere cirka 20 nasjoner utenfor EØS på KMD, vil bety et faglig tap.

– Norge er et lite land nær Nordpolen. Vi trenger studenter og ansatte fra alle deler av verden som bringer med seg ulike erfaringer og kompetanser.

Ifølge Hagen er internasjonale studenter viktige for Norge fordi de skaper et internasjonalt nettverk som nå kan risikere å bli forringet.

– Vi trenger alle de internasjonale kontaktene og nettverkene vi kan få. 

Flere tidligere studenter har flyttet til andre land etter å ha bodd mange år i Bergen, og dette gjør landsdelen kjent, forteller Hagen.

– Det er veldig vanskelig å prisgi den verdien, men jeg er helt sikker på at den er mye større enn priskuttet.

UiB er ifølge Hagen et internasjonalt og forskningsbasert universitet der lærerne er aktive forskere. Tapet av internasjonale studenter svekker dermed studiekvaliteten, ettersom de er berikende for forskningen på universitetet.

– Undervisning på UiB går ikke én vei. Det skal være en dialog med studentene, og det å ha internasjonale studenter gir masse tilbake til professorene og underviserne. 

Usolidarisk

Borch poengterer at det fortsatt vil være muligheter for at internasjonale studenter kan studere i Norge gjennom utveksling. Ettersom det er ønskelig å rekruttere utvekslingselever, vil det ifølge Borch ikke bli innført studieavgift for disse studentene.

– I fjor kom det flere internasjonale studenter på utveksling til Norge enn noensinne. Det er vi veldig fornøyde med.

Borch samarbeider nå med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim om å innføre en stipendordning for 200 studenter fra utviklingsland. Stipendplassene er ifølge Hagen en grei begynnelse, men hun mener at det trengs flere.

– De 200 plassene er nesten ingenting når de fordeles på hele Norge.

Når det kommer til utveksling, påpeker Hagen at det ikke er alle som har muligheten til å dra på utveksling til Norge. De er avhengige av at universitetet de går på har Erasmus-avtaler eller institusjonelle utvekslingsavtaler.

 – Erasmus er jo stort sett land i Europa, og så finnes det Erasmus Pluss som er litt videre, men Afrika er jo for eksempel ikke en del av Erasmus Pluss. 

Kazemi mener at premissene for ham som en internasjonal student i Norge allerede er diskriminerende. For eksempel må han vise at han har 200 000 kroner på kontoen sin for å fornye studentvisumet sitt.

 – Det virker som om de lager en lukket sirkel som forteller deg at hvis du er født i et spesifikt land og har et spesifikt pass, har du plutselig mange sosiale fordeler.

 Hagen mener at innføringen av studieavgift er usolidarisk. Hun poengterer at utdannelsen er utviklende når uteksaminerte studenter tar med lærdom tilbake til sine land. UiB har for eksempel har alumner som har sittet i regjeringer i afrikanske land, forteller hun.

Heldig på en trist måte

Kazemi og Liu er enige om at innføringen av studieavgift først og fremst er en trist ting.

 Liu kommer godt overens med andre kinesiske studenter som han bor med på Fantoft. Generelt får andre internasjonale studenter ham til å føle seg inkludert og velkommen.

 – Sannsynligvis vil færre og færre kinesiske studenter komme, som vil få meg til å føle meg mer isolert i samfunnet. Dette kan bli et problem i fremtiden, selv om jeg ikke merker så mye til det nå, sier han.

 Kazemi har ambivalente følelser tilknyttet det å få studere gratis i Norge.

 – Jeg føler meg heldig på en veldig trist måte.

 Han utdyper at selv om han føler seg privilegert som får en grad med høy kvalitet fra et respektert universitet, tenker han på alle de som nå ikke får muligheten til å studere i Norge.

 – De var bare uheldige som søkte et semester for sent.