Sommeren er her og jeg fortsetter å skrive brev som aldri kan sendes

gamle somre ligger sløret i alt som lyser

enda er du ung og sommerregnet drysser på engene, omdanner jordene 

barnet som fremtidsløst kan drømme i gresset under alle himlene

sola farger gatene gylne i de sene timene 

og du roper på dine små ben at jeg ikke skal gråte for hvor kort blomstene blomstrer

– de kommer jo alltid tilbake

du tenker ikke på peonene som visner, for du har allerede sett at klatrerosene er i ferd med å

springe ut

sola fanger øynene, og havet er blitt til perler

det er en ro i alt som lyser for det lyser bare for deg

på sengekanten stryker jeg hånden i luggen din og lar deg prøve drømmer på

september skal smelte til oktober, men i julivarmen husker du det ikke

nettene drypper svale dråper evighet på rutene

vindene er varme, og hagene bugnende

sommeren fortsatte å spinne drømmer man ikke riktig våkner fra

øyne åpne når de burde sove

jeg lot deg somle sommeren vekk

om du bare somlet lenge nok

du viklet navnet mitt fra meg

mens jeg fortsetter å miste deg i sommervarmen

sitter jeg ved skrivebordet i skumringslys

blekket drypper sorte flekker på glødende papir 

du løp ut portene fra hagen og tok med deg himmelen skyene 

peonene blomstret bare for deg