Hva legger du i ordet oppriktighet?
– Oppriktighet er subjektivt. Det er en slags intuisjon. Når jeg redigerer eller gjør et utvalg av konsertbildene er det basert på et slags instinkt, man kjenner på kroppen hva som føles feil eller riktig.
Truls Skram Lerø er 25 år og arbeider som frilansfotograf, med base i Bergen. Han trekker frem oppriktighet, det tildekkede, men også nysgjerrighet for dem han fotograferer, som sentralt i hans fremgangsmåte som fotograf. Arbeidet hans spenner fra redaksjonelt til kommersielt, men de siste årene har spesielt kreative prosjekter som Strømninger stått i fokus. Bildeserien består av en rekke konsertfotografier hvor musikk og minner er trukket frem som sentrale element. Den er stilt ut ved Vaskerelven 39 frem til mars 2024.
Lerø forklarer at Strømninger har to hovedsider ved seg. Den ene handler om flyten eller energien man opplever i musikken. Han forteller videre at han lenge trodde han skulle bli bassist, ikke fotograf. Da brukte de ofte farger i studio til å beskrive stemningen i musikken. Disse erfaringene kommer tydelig frem gjennom de mange sjatteringene av blått og rødt i fotografiene han nå stiller ut. Den andre siden av prosjektet handler om Lerøs egne minner og oppfatning av konsertene han har fotografert.
– Når jeg velger ut bilder fra konsertene, hører jeg på musikken til artistene. Ulik musikk har ulike rytmer og farger. Beharie hadde for eksempel en ro og intens nærhet i musikken, noe jeg ville skulle reflekteres i bildet.
Til tross for Lerøs klare forhold til farger og deres evne til å vekke følelser, unngår han på ingen måte svart-hvitt-fotografi.
–Da jeg først begynte med foto i 2018 jobbet jeg med en Fujifilm XT-1 som jeg kjøpte brukt. På denne tiden tok jeg mest bilder i svart-hvitt og 35mm objektiv for å lære så mye jeg kunne om komposisjon.
Han forklarer at hvis fargene ikke passer eller virker distraherende, kan svart-hvitt føles som et steg nærmere en følelse av noe ekte.
–Jeg liker ikke den syntetiske grønnfargen man bruker på scenen, den er helt katastrofal. Det gir sjeldent mening å bruke den sammenlignet med for eksempel grønt i naturen.
Videre forteller Lerø om betydningen av balansen mellom å ta og å skape et bilde. Bildenes komposisjon, men også lek med skygger, viser et klart samspill mellom det synlige og det skjulte i flere av fotografiene han trekker frem.
For Lerø er også bildenes publikum viktig. Noen bilder mener han kan være umiddelbart gjenkjennelige som konsertfoto, som små øyeblikk fryst i tiden. I Strømninger håper Lerø at minnene kan flyte friere, hvor flere av bildene preges av å være mer tildekket, abstrahert, tatt fra en uvanlig vinkel eller utsnitt.
– Jeg ønsker at bildene mine skal ha sitt eget liv, og at de skal resonnere med folk.