En dag i semesteret våkner du, og det har blitt første september. En kald og skarp vind farer gjennom vinduet ditt, og du hutrer i din tynne sommerdyne, med ett naken og sårbar. Høsten har meldt sin ankomst.

På vei til kjøkkenet blir du fulgt av en ekstremt aggressiv veps på sin siste del av livssyklusen, som har kommet seg inn gjennom det åpne vinduet. Du blir irritert, men, i mangel på annen oppmerksomhet, også smigret. Årets sommerflørt har nemlig produsert dårlige resultater, hvilket vil si at du går inn i en ny årstid alene. For å holde depresjonen på avstand når været blir kaldere, bestemmer du deg for at du trenger et prosjekt. Du skal ha den koseligste høsten noensinne. På leting etter inspirasjon går du inn på Youtube og finner fram et par videoer av pene kristne jenter som lager seg digge varme drikker. Den uskyldige gleden i ansiktet deres idet de tar en slurk av en pumpkin spice latte, rører noe i deg som har ligget i dvale siden 2014. Bingo. Sånn skal du ha det. 

På et innfall bestemmer du deg for å gå til innkjøp av et helt gresskar, og i miljøets navn skal alt brukes til å lage diverse gresskarprodukter. Det blir ikke mer høstlig enn det, tenker du fornøyd. Vel hjemme fra butikken, og med adskillige skuldersmerter fra bæringen, går du til verks. Du scooper ut rundt én kilo kjøtt fra gresskaret og velger å plassere dette i vaskebøtta, da det er den eneste beholderen du har som er stor nok. Når du først er i gang kan du jo like så greit skjære ut gresskaret sånn at det er klart til Halloween også. Det som skulle bli en skummel morderklovn à la Pennywise fra It fikk av en eller annen grunn et mer trist klovn-preg over seg – men skitt au.

Den neste tiden tilbringer du i gresskar-bonanza. Gresskarpai, supper og puré, cocktails og latte, gresskar som erstatning for kjøtt, smør, brød, juice, og syltetøy. Når roomien din en dag ved et uhell tømmer innholdet i vaskebøtta i do skjønner du at hun egentlig har gjort deg en tjeneste. Særlig fordi du ikke lenger er i stand til å se forskjell på gresskarfyllet og din egen avføring.

Du har ikke sett sola på en stund, og et blekt ansikt er det som nå møter deg i speilet. Borte er den vage gløden du møysommelig opparbeidet deg i sommer gjennom omstendelig soling. Du kjenner på en svakhet som definitivt skyldes mangel på D-vitamin, muligens kombinert med et kosthold kun bestående av gresskar. Turen går derfor neste dag til Brun og Blid. Idet du legger deg i solkammeret øyner du umiddelbart en mistenkelig føflekk og hiver deg ut. Det viser seg å være et gresskarfrø, men det setter en støkk i deg likevel. Skamfull forlater du åstedet. 

I nederlag tilbringer du de neste dagene noe motløs. For å muntre deg opp, drar roomien din deg en dag med på bussen til Åsane for å bulkhandle på Gigaboks. Der kjøper du en 532 gram Taco Spice mix og 1,5 kilo kyllingnuggets. Jackpot! Det føles som at ting begynner å lysne litt, men tre dager senere har du klart å spise opp begge deler. Du kjenner deg tung, og ikke bare på grunn av forstoppelsen. Mer og mer begynner du å føle deg som gresskaret, som står i hjørnet på rommet ditt og håner deg med sitt ynkelige ansikt. 

På tross av alle tiltak har ensomheten begynt å kjennes på kroppen. I nattens mulm og mørke sniker du deg derfor inn på roomien sitt rom for litt etterlengtet menneskelig kontakt. Det er koselig en stund, men når hun og kjæresten oppdager at det ligger en tredje person i senga blir du bedt om å forlate rommet. Idet du lusker skamfullt tilbake til ditt eget rom får du øyekontakt med gresskaret. En suspekt lukt har begynt å utsondre fra det nå rynkete skallet. Klovneansiktet er som et speil. Desperat på koselig stemning tenner du et duftlys med julelukt som du kjøpte i 20-pakning på Gigaboks, men duften blander seg i en uheldig kombinasjon med stanken fra gresskaret. Forresten er det også fem dager siden du dusjet sist.

Når du noen dager senere støter på det lykkelige paret i stua, er de midt i planleggingen av Halloween-kostyme. De skal være Fred og Daphne, og forteller entusiastisk at deg som Scooby-Doo er prikken over i-en. Visjonen inkluderer at du skal gå på alle fire hele kvelden og si «ruh-roh raggy», akkurat som Scooby-Doo. I mangel på et bedre tilbud takker du ja. Det føles jo tross alt bra å være ønsket. Når du senere sitter på ditt eget rom og ser på en Youtube-tutorial som heter «How to act like Scooby-Doo», priser du deg lykkelig over at det snart er juleferie. Det her går ikke lenger. Snart skal du hjem til mamma og pappa, og glemme alt som heter høst, regn og Bergen. 

Likevel – til tross for en viss forlegenhet og en vag følelse av mindreverdighet, synes du selv at du gjør en riktig så god jobb som Scooby-Doo på Halloweenfesten. For hver time og øl som går føler du mindre og mindre av smerten i knærne og håndleddene, og det går rykter på festen om at dere har det beste par-pluss-én-kostymet. Du føler deg bra, du føler deg nødvendig. Etter den sjette ølen begynner du å synes at det faktisk er ganske hyggelig når folk klapper deg på hodet som en ekte hund. Akkurat når du begynner å tenke at høsten endelig har tatt en opptur, åpner døren seg og sommerflørten din kommer inn. 

I det dere får øyekontakt ser du deg selv gjennom deres øyne: En patetisk skikkelse på alle fire, et monster i brune tights og sokkeører. Ved siden av deg har kjæresteparet begynt å kline, og det er ikke nok slack på halsbåndet i kostymet til at du klarer å rømme. 

FAEN.