Norges nyeste nobelprisvinner bør finne seg en ny bopel.

 Jeg vet ikke om du fikk det med deg, men Norge har nylig fått sin fjerde nobelprisvinner i litteratur. Jon Fosse ble 5. oktober den første norske vinneren siden Sigrid Undset vant i 1928. Stor stas, særlig for det nynorske skriftspråket.

I dette lille landet er man naturlig nok fra seg av glede, og det kan man jo godt forstå. En nordmann! Har vunnet! Nobelprisen. I. Litteratur! 

 Når seiersrusen har lagt seg, er det imidlertid verdt å minne om en del av Fosses virke som ikke får like mye oppmerksomhet: Hans statsfinansierte bolig, Grotten. En av verdens mest oppsatte dramatikere, og en av landets mest pengesterke forfattere, vil bo gratis til den dagen han dør. Dette leder oss over i et spørsmål som føles på høy tid å stille seg:

Er det på tide at han flytter ut?

Statens æresbolig for fortjente kunstnere, eller Grotten, har siden opprettelsen i 1922 huset Christian Sinding, Arnulf Øverland og Arne Nordheim, før Fosse flyttet inn i 2011. Fosse passer på alle vis fint inn i denne rekken. Samtidig er det verdt å merke seg at forfatteren har en formue på 14 millioner kroner og en årsinntekt på 4.9 millioner, ifølge tall fra 2020. I tillegg har Nobelprisen stått for 10 millioner svenske kroner å legge til på lista. 

Nå trodde du kanskje jeg var ferdig med den bitre oppramsinga av ymse summer fyren har til rådighet? Tro om igjen, noko meir kjem til å kome. For Fosse er faktisk også statsstipendiat. Han mottar altså en årlig lønning fra statsbudsjettet tilsvarende lønnstrinn 50, per i dag 502 300 kroner før skatt. Staten sponser ikke bare boligen hans, de lønner ham også, helt frem til han når pensjonsalder. 

Er det ikke noe paradoksalt i å tildele en forhåndsbetalt bolig til en av landets mest suksessrike kunstnere? Eller kanskje spørsmålet heller blir: Er det på tide å revurdere Grottens bruksområde? 

 Kunstnerboligen Grotten er et finurlig og morsomt konsept på samme måte som monarkiet er det: Det underholder, men er i bunn og grunn dypt urettferdig.

 Samtidig er tildeling av midler til kultursektoren under voldsomt press om dagen. Debatten om offentlige tilskudd til kunstneriske formål er ofte feilslått, der pengesummer om støtte til performance-kunst blir latterliggjort, uten nyansering i hvor mye midler staten bruker på jevnlig basis. Millionbeløp høres alltid mye ut isolert, men sett i sammenheng med politiske prioriteringer som ferjefritt E39, med en prislapp anslått til 382 milliarder kroner, blir det forsvinnende lite. I lys av et foreslått statsbudsjett som blant annet kutter Kodes budsjetter med 20 millioner kroner, er det ikke kunstneres pengestøtte som bør diskuteres, snarere prioriteringen av den.

Det som bør diskuteres, er en mer hensiktsmessig bruk av et bygg som tross alt er en gylden mulighet for utvikling innen kunstfeltet. Istedenfor å øremerke den til en fyr som tjener rimelig greit, og i tillegg har en rekke andre boliger å oppholde seg i, hvorfor ikke åpne opp for at nyetablerte kunstnere som sliter med leia kan ta den i bruk? Hvorfor ikke avse den til fordel for kunstnerfelleskap som trenger midlene? Dem skulle jeg gjerne tatt regninga for.

 Gratulerer igjen til Jon Fosse, og gratulerer til det nynorske skriftspråk. Kanskje er det likevel på tide å flytte ut.