Når var sist du satte deg ned for å nyte et par kortfilmer? Kortfilmformatet får i mange sammenhenger mindre oppmerksomhet enn lengre formater som spillefilmen og TV-serien. De er korte, og ofte billigere å lage. Mange av dem rommer også absurde og underfundige scenarioer, som kanskje ikke hadde fått lov til å være med i en totimers kinofilm for hele familien. Kan kortfilmens rammer stimulere til kreativitet og nyskapning? 

Sjangeren er ikke bare mange nybegynneres vei inn i filmbransjen, den er også populær blant etablerte filmskapere, og et økende antall publikummere. Man finner dem på uavhengige små nettsider, men også på store strømmetjenester som Netflix, for ikke å snakke om på Bergen internasjonale Filmfestival 18.-26. oktober. 

Hanne Andersen, Gabriel Gojoung og Jade Hærem Aksnes skal alle vise filmene sine under BIFFs kortfilmprogram. De forteller historier om fugler, «power», NAV og gratis griller, og har ulike tanker og refleksjoner rundt kortfilmformatet. 

Tidsrammer

Jade Hærem Aksnes fra det Bergensbaserte filmselskapet Zarepta er nominert til prisen for Beste Norske Kortfilm 2023 på BIFF. 

Filmen hennes Grill ble til etter at hun leste en artikkel om en mann som hadde fått avslag på søknad om strømstøtte fra NAV, og ble fortalt av NAV at han bare kunne skaffe seg en gratis grill på finn.no isteden. I løpet av filmens 18 minutter ville hun se med et satirisk blikk på hvordan det hadde gått hvis man faktisk hadde gjennomført dette absurde prosjektet: grill som løsning på økonomiske problemer.

– Filmen stiller spørsmålet: I et samfunn der respekt og tillit forutsetter penger, og tilgang til penger forutsetter respekt og tillit, hva gjør man hvis man havner utenfor?

For Aksnes er kortfilmformatet et godt eksempel på at begrensninger kan være kreativt utviklende. 

– Kortfilmformatet stimulerer til å fortelle historier på nye måter, nettopp fordi man skal formidle noe innenfor kortere tidsrammer. Kanskje fører det til at man våger å ta større kunstnerisk risiko og prøver noe som man ellers ikke ville gjort, forteller hun. 

Filmskaper Hanne Andersen, som skal vise kortfilmen Power Bank under festivalens program med kortfilmer fra Vestlandet, mener de korte tidsrammene gjør at man ofte må prioritere hva man kan ta med og ikke. 

– Det gjør at filmens driv, rytme og underholdning blir spissere. 

Hun mener det er fort gjort å skrive inn scener og hendelser som ikke styrker filmen og dens budskap. Når du lager en kortfilm har du ikke annet valg enn å kutte disse.

– Jeg føler at kortfilmens lengde styrker prosjektet, og gjør oss til bedre historiefortellere, forteller hun. 

Økonomiske rammer

Kortfilmene opererer ikke bare innenfor strammere tidsrammer, men ofte også innenfor trangere budsjetter. Det varierer selvsagt fra prosjekt til prosjekt. Andersen er daglig leder i produksjonsselskapet Raggsokk Productions, og har laget ulike typer filmer tidligere. Power Bank er laget via en workshop med Bakom, et Bergensbasert tilbud for filmskapere under 30 år, hvor de jobbet sammen med unge skuespillere og manusforfattere. Hun forteller at selv om det kan være lite penger i et prosjekt, så kan nettopp dette aspektet også være med på å bidra til at kortfilmskaperen får mer frihet enn i spillefilmformatet. 

– Jo høyere budsjett, jo flere har sitt å si i prosjektet ditt. Kortfilm gir gjerne lavere budsjett med færre opptaksdager som gir filmskaper mer kontroll over filmen. Jeg tror det hadde vært flere absurde og kunstneriske spillefilmer hvis det ikke hadde vært et så kostbart medium.

Power Bank ble til gjennom to dager med workshop, to dager opptak, som etter klipping ble til fire minutter med film. Den handler om å hoppe til konklusjoner, og om misforståelser som kan oppstå når man insisterer på å få «power» fra to fremmede mennesker på restaurant. 

Mer hektisk, rett og slett

Kortfilmskaper Gabriel Goujons film Mat skal i likhet med Powerbank vises under festivalens vestlandske kortfilmprogram. Goujon har laget mye forskjellig de siste tre årene, men kan fortelle at dette er første høst hvor han skal vise kortfilm på festival. Filmen Mat har en spilletid på fem minutter, og er basert på en novelle av Olav R. Øvhaug. 

– En veldig skækk bergensforfatter, men på den beste måten, legger han til.

Mat er en dystopisk fortelling om en mann som revurderer sitt forhold til en fugl – har de egentlig noen felles interesser? De fem minuttene med spilletid formidler en handling på 20-30 minutter, blandet med innskutte bilder fra fortiden. Goujon liker å tulle med etablerte fortellerstrukturer. Han mener dette er enklere å komme unna med i et kortere filmformat. 

– Jeg vil fortelle først, så etablere; ikke motsatt. Det snur ting litt på hodet. Og så er det gøy å proppe et kort tidsrom fullt av greier. Mer intensitet, mer følelse. Mer hektisk, rett og slett.

Goujon forklarer at når man studerer film blir man alltid presentert for mange oppskrifter og regler i starten, som det er fint å ha en forståelse for.

– Men når du selv vet at du bryter dem, og hvorfor du bryter dem; det er da det virkelig begynner å bli spennende. 

Muligheter og begrensninger 

Jærem, Andersen og Goujon er bare tre av mange kortfilmskapere som skal vise frem filmene sine under BIFFs mange kortfilmvisninger, som inneholder fiksjonsfilmer, dokumentarer og musikkvideoer, både fra Vestlandet og Norge i sin helhet.

Kortfilmformatet kan ha både økonomiske og tidsmessige begrensninger, men i disse begrensningene ligger det også mange muligheter til historiefortelling som er både kreativ, nyskapende, absurd og skarp. Kanskje rommer de noen ganger også færre hindre for kunstnerisk frihet og utfoldelse. Filmskapere i litt friere dressur, kan det rett og slett virke som.