Kontroversiell litteratur 

Jeg begynte å jobbe fast i en bokhandel for litt over ett år siden, og har siden den gang observert at mange unge menn, ofte kledd i lignende tøy, er på jakt etter spesifikke bøker innenfor spesifikke sjangre. Selvutvikling, populærøkonomi og filosofi, er overrepresenterte sjangre når unge menn spør meg etter bøker. Bøkene varierer i innhold fra selvforbedring, hvordan bli rik, hvordan oppnå makt og hvordan pushe deg selv lengre enn du trodde var mulig. For å nevne noen bøker: 12 Rules for Life av Jordan B. Peterson, Rich Dad Poor Dad av Robert Kiyosaki, 48 Laws of Power av Robert Greene, og Can’t Hurt Me av David Goggins. På topplisten av engelske bøker på Norlis nettside, finner du flere av disse bøkene.

Bøkene er med andre ord populære, men de er også kontroversielle. En dag satt jeg i kantinen på HF-fakultetet da en kvinnelig medstudent fortalte: «Ja, og så vet du hva han sa? At Jordan Peterson hadde noen poenger!» Hele gruppen brøt ut i latter. «Ja, det var klart at det ble den siste daten». 

Jeg begynte å tenke over hvordan jeg egentlig aldri hadde lest noen bøker av ham, men likevel ikke var uenig med denne vurderingen. Uten at jeg hadde gjort noen bevisst prosess rundt dette, merket jeg at det var krevende å forestille meg at jeg skulle date en mann som bar 12 Rules for Life under armen som en slags åpenbaring fra høyere makter. Men hva vet egentlig jeg? Og når Jordan Peterson fyller nesten hele Oslo Spektrum i 2022 og selger ut Grieghallen i 2023, så er det åpenbart noe jeg ikke har fått med meg. 

Er det en reaksjon mot økende likestilling i samfunnet? Er det et tegn på at vi har blitt mer individualistiske eller av konservative høyrevridde influencere på TikTok? Etter lange dager på jobb satt jeg igjen med spørsmålet om unge menn opplever at de må fillelese selvutviklingsbøker fra selverklærte overmennesker om de skal være robuste nok til å tåle samfunnets gang. 

Jeg ble nødt til å høre med folkene det gjaldt: unge menn.

Selvutvikling, ikke politikk

Jeg startet prosessen med å ta kontakt med unge menn jeg kjente og som jeg visste hadde lest en bok eller to. Enten fikk jeg svaret: «Vil helst ikke stå fram med navn», eller så ble jeg ghostet. Greit. Derfor måtte jeg ty til mer luguber kildeinnhenting: Jodel. I tråden jeg la ut, oppfordret jeg folk til å kommentere i tråden hva de tenkte om bøkene, og eventuelt også forklare hvorfor de mente unge menn ikke ville stå fram. Svarene var overveldende. Bare for å få fram tonen i tråden: «cancel culture», «forbindes med høyreekstremisme», «sosialt selvmord å stå frem». Likevel, til tross for at mange tydelig ikke ønsket å prate om dette offentlig, fikk jeg til slutt tak i en informant. 

 Rav Brithsønn Seime (20) studerer for tiden både økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og generell psykologi ved Universitet i Bergen. Han var åpen og ønsket å svare på spørsmålene jeg hadde rundt tematikken. Seime har lest flere relevante bøker innenfor disse sjangrene, eksempelvis Meditations av Marcus Aurelius, Extreme Ownership av Jocko Willink og Leif Babin, og ikke minst 12 Rules for Life, som han har «veldig sansen for». På spørsmålet om hvorfor han likte sistnevnte bok så godt svarer han: 

– Boken er velskrevet og legger fram et ganske godt rammeverk for hvordan man kan gå fram for å leve et godt og meningsfylt liv. 

Noe av kritikken som har vært rettet mot boken har vært at den gjenforteller kunnskap de fleste lærer gjennom oppdragelsen. Seime virker bevisst på dette og reflekterer derfor videre: 

– Mye av dette her er jo ting de fleste vet sånn halvveis fra før. Men her blir disse reglene virkelig utdypet med fargerike eksempler og med god forankring i psykologien.  

Han lister opp det han ser på som to «faremomenter» ved å diskutere slike bøker offentlig. Den første faren er å «bli stemplet som høyreekstrem». Han utdyper: 

– Jordan B. Peterson har jo blitt veldig assosiert med å være «anti-woke» og høyreekstrem. Han har mange kontroversielle meninger, og har etter min mening røykt sokkene sine og gått amok på Twitter/X i det siste. Jeg er mest interessert i det psykologiske han kommer med, ikke det politiske. 12 Rules for life er ikke en politisk bok.

Kanskje må man forsøke å ‘skille kunsten fra kunstneren’, eller i det minste skille fag fra personlige meninger. Seime mener hvert fall at det i Jordan Petersons tilfelle er en vesentlig forskjell mellom hans mest populære bok, og hvilke meninger han selv uttrykker i sosiale medier.

Men selv om det finnes unge menn som leser bøkene som mer isolerte faglige bidrag, finnes det nok også menn  som først og fremst tiltrekkes av Petersons mer kontroversielle meninger. Det er nok mange som vurderer sistnevnte som hovedgrunn til at unge menn leser disse bøkene, og at dette derfor fører til negativ bedømmelse av mennene. 

Fokus på unge menn

Det andre «faremomentet» Seime nevner er å «framstå som blærete og/eller nerdete». Videre forteller han: 

– Jeg tror man kan fremstå som litt blærete hvis man driver og snakker om hvordan man leser om selvdisiplinstaktikker og stoisisme med folk man ikke kjenner fra før. Kan fort bli litt sånn «Hei, se hvor kul jeg er som gjør dette». Den andre siden av mynten er at man fort kan virke litt klein. Å snakke om How to win friends, kan framstå som litt «Hei, jeg klarer ikke sosialisere med folk så jeg må lese en bok om det».

Dette kan kanskje forklare hvorfor man kan ha negative tanker om slike bøker uten å ha lest dem; kanskje er den iboende janteloven til stede når vi vurderer mennesker som leser selvutviklingsbøker? Du skal ikke tro at du kan bli bedre enn andre?

Så hvorfor har bøker om selvutvikling, økonomi og filosofi blitt så populære blant unge menn? Seime trekker fram: 

– Jeg tror nok noe av bildet er at ensomheten blant unge menn øker, og at mange ser etter en måte å finne mening og forbedre livet sitt på. 

Seime peker på at unge menn flokker seg til folk som retter seg mot dem, som flere selvutviklingsbøker gjør. Han mener at vi også kan se denne tendensen i politikken: 

– Dette så vi i skolevalget, der FpU fikk rekordoppslutning ved å rette seg mot unge menn.

Denne vinklingen fra enkelte partier kan også ha betydning for menns oppfatning av hvilken politikk som skaper plass til dem. FrP er kjent for å sette verdier som enkeltmenneskets frihet høyt, og dette er et tema som går igjen i mange av selvutviklingsbøkene. Mye av retorikken i disse bøkene legger vekt på det individualistiske aspektet, eksempelvis hvordan ta ansvar for deg selv og egne valg, og hvordan skape selvstendig økonomisk stabilitet. 

Tabubelagte tema

I lys av Seimes kommentarer kan det være lettere å forstå hvorfor menn ikke ønsker å snakke åpent om hvorfor de leser selvutviklingsbøker. Faktorene Seime peker på, som økende ensomhet eller at man ønsker å forbedre livet sitt, har ikke hatt tradisjon for å være de mest åpne temaene i samfunnsdebatten, kanskje spesielt ikke blant menn. I tillegg kan et stort fokus på likestilling bidra til at menn ikke føler seg representert. Da får man fort mye innflytelse om man henvender seg direkte til dem. 

Så tror jeg mange av bøkene ikke i seg selv er så kontroversielle som en skal ha det til, men heller at støyen rundt forfatterne og deres uttalte meninger har bidratt til at mange opplever at bøkene blir tabubelagt. Kanskje skal jeg forsøke å lese 12 Rules for Life, før jeg deler noen flere meninger om saken.