Eli Kari er en av Norges mest profilerte værmeldere, med lang fartstid hos StormGeo og TV2. I tillegg har hun deltatt i virkeligheten, for eksempel som bonde på Farmen kjendis. Tidligere i år kunne hun også avsløre at hun har tenkt å ta pyrotekniker-utdanning på fritiden.

Stoff møtte Eli Kari på Fretex, bak stativet med fargerike allværsjakker, for en samtale om hvordan værmeldere forholder seg til den ukontrollerbare naturen ved deres virke. Værmeldere befinner seg ytterst i den menneskelige sydvesten på vei inn i framtiden. Hennes arbeidsgiver StormGeo stadfester dette tydelig i sitt slagord: «Navigate tomorrow – today».

Prognosens land

Det er vanskelig å diskutere mot prognoser. Hos StormGeo unnfanges disse på bakgrunn av gigantiske regnestykker og sannsynlighetsberegninger gjort på tvers av flere matematiske modeller. Eli Kari kan dessuten skryte av et dyktig kollegium bestående av «masse folk med doktorgrader fra hele verden». Altså litt av et maskineri – alt for å spå hva som kommer. Likevel kjenner man ofte på skepsis når man ser på værmeldingen.   

– Hvis værappen min sier at det blir sol fra klokken 14-16 i morgen, hvor sikre er deres værmeldinger?  

– Den snuser nesten på 100%. Det handler litt om parameter. Det vi bommer mest på er vindstyrke, men på skydekke er vi veldig spot on.

– Tross alskens satellitter og radarer, er jo vær og vind i utgangspunktet usikre variabler. Hvordan er det å påstå noe om fremtiden regelmessig?

– Det jeg bruker å si er at du har ganske store baller om du tror du kan si noe om fremtiden uavhengig om det gjelder vær, økonomi eller bollebaking. En vet aldri.

Apropos økonomi, bollebaking og alt det andre som utgjør selve livet. Reduksjonister mener at livets hendelser kan brytes ned til små bestanddeler som igjen kan forklare utfallet. Det er en spennende tanke om man ville tatt bedre livsvalg om alle de matematiske modellene og akademikerne hos StormGeo heller skulle forutsi den beste veien videre for deg.     

– Melder du alltid været med selvtillit? Eller har du noen gang sagt «i morgen blir det kanskje nedbør»?

– Det hender vi sier at prognosene våre er veldig usikre, men jeg står aldri og sier at «det er 30% sjanse for det, eller 80% sjanse for det». Da detter folk av.

– Hvis det er uvisst hvordan været blir, melder dere det heller litt for optimistisk eller litt for pessimistisk? 

– Det er mange som tuller med at det er litt bedre vær på TV2 enn NRK. Men vi er opptatt av å varsle korrekt vær. Samtidig kan jeg gjerne legge litt mer trykk på der det blir sol.

Sutring eller mestring?

Både Eli Kari og undertegnede har erfaring med å bli skuffet over værmeldinger som viste seg å være feil. Eli Kari forteller at hun har opplevd både joggeturer og hagefester som ble spolert av regn, mens undertegnede har fått egentid ødelagt av sol.  

– Er det mange som sutrer over værmeldinger når de viser seg å være feil?

– Ja, mange, ha-ha.

– Tror du det ville vært mindre sutring om været var det samme hele tiden?

– Ja, da hadde vel folk bare forholdt seg til at slik er det.

 – Det er en grunn til at jeg foreslo at intervjuet skulle finne sted på Fretex: «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». Står vi ved siden av det egentlige problemet her?

 – På Fretex?

 – Nei, klær da.

 – Åh nei, jeg elsker Fretex, jeg kjøper masse klær her. Fretex har til og med kledd meg opp til red carpet en gang på Gullruten. Jeg tror faktisk jeg var på forsiden av bladet deres da også. Åh nei, Fretex har kjempegode klær. Det beste av alt er at de er brukt litt før, så du ser at de tåler å bli brukt.

Ikke dårlige klær altså, bare dårlig humoristisk sans? Å få henne til å svare på det egentlige spørsmålet virket nytteløst med all historikken Eli Kari og Fretex viste seg å ha. Uansett kan man ikke egentlig klandre enkeltplagg, men individet må finne en måte å håndtere at livet er ukontrollerbart. Hva skal man gjøre?

 – Nå har jeg levd ganske mange år, og en av de tingene jeg har lært, er at det du ikke får gjort noe med, skal du ikke bruke tid på.

Jinx og manifestering

 Å måtte spå fremtiden på nasjonal TV hver kveld, må være pur lidelse for den overtroiske som bekymrer seg for å jinxe fremtiden. Bordet nyhetsankerne står bak på Dagsrevyen, er tross alt av glass.  – Mange privatpersoner har opplevd å jinxe finvær. Har du noen gang gjort dette på jobb? 

 – Ja, det har hendt at venner som skal i et eller annet gøy sier: «Du skal jo være med, så det må bli fint vær». «Seff» sier jeg, men hvis det ikke skjer så blir folk så pinlig berørt på mine vegne at de ikke sier noen ting.

 – Det motsatte av jinx vil jo være manifestering. Det gjør at man kan sikre seg gode forhold på for eksempel bursdagen sin. Har du noensinne manifestert vær? 

 – Ja, jeg har vel det, men spesielt i forbindelse med værprogrammene mine.

Imaginær kontroll

Innimellom kan man irritere seg grønn over ytre forhold man ikke kan kontrollere selv. Bare tenk på følelsen av hjelpeløshet når frisøren står med tynningssaksen, allerede 3 centimeter kortere enn du egentlig ønsket, og gjør de avsluttende justeringene på panneluggen din. Att på til blir du konfrontert med spørsmålet «Er du fornøyd?». Værmeldere bruker også masse tid som tilskuere til et fenomen de aldri får regjert over. Derfor ønsket vi å utfordre Eli Kari på hva hun ville gjort hvis hun hadde makten. 

– Hvis du ikke var værmelder, men en værdirigent, og skulle orkestrert en nasjonalromantisk crescendo i morgen ettermiddag. Hvordan ville komposisjonen sett ut?

 – I morgen ettermiddag, da tenker jeg det må gå over i noe gøy til kvelden. Da hadde jeg vel kjørt litt pianissimo, og så fyrt opp i full crescendo.

 – Er det da uvær som kommer som crescendoen?

– Nei det er festbølger som kommer – partybølger.

Undertegnede hadde sett for seg et svar à la: «Det er en litt kjølig sensommerdag og disen på markjordbærene fordamper i morgensolen. Utover formiddagen etablerer vinden seg i bakgrunnen, og blir sakte en del av lydbildet som strykeseksjonen i et orkester. På ettermiddagen kommer regntunge byger innover land, taktfast og selvsikkert som perkusjonsinstrumenter. Og like før uværet skal brake løs med stor styrke, bryter en klaring opp på himmelen der et smaragdgrønt nordlys viser fram sine dance moves». Så svaret «festbølger» gjorde intervjueren litt paff. 

– La oss late som vi er værguder i et spill. Mitt oppdrag er å krysse flest mulig landegrenser med de to tornadoene jeg har fått utdelt. Du kan ikke direkte kontrollere vind, men alle andre værparametere. Hvordan ville du stoppet meg?

 – Åh, hvordan ville jeg stoppet deg, da? Jeg ville kanskje passet på at du måtte forsere et hav, for da ville du mest sannsynlig stoppet før du kom inn over land. Det er havet som gir motor til alle værsystemer.

Fyrverkeri på en grå himmel

 – Avslutningsvis ønsker jeg forhøre meg om pyrotekniker-ambisjonene. Det er noe poetisk ved å gå fra å forutsi grå himmel, til å bli skaper av en fargerik én. Er det en indre dissonans hos Eli Kari som kommer til uttrykk?

 – Du, det kan godt hende, men jeg har alltid elsket fyrverkeri. Får jeg sjansen til å brenne opp en salutt så gjør jeg det. På nyttårsaften venter jeg til alle er ferdige med sitt, så sleper jeg en gigantisk kasse på akebrett, og står på toppen av en bakke og fyrer av!

 Været gjør som været vil – åpenbart. For å kjenne på kontroll kan kanskje fyrverkeri være et godt alternativ. En resolutt protest mot grå himmel.