Det er en kjent sak at kjønnssykdommer florerer blant Norges single, utadvendte og vellystige studenter. Folk under 25 utgjorde 67% av alle klamydiatilfeller i 2022, ifølge en rapport fra FHI. Ingenting nytt ved dette. Også gonoré er blitt en stadig større trussel, med 1857 tilfeller i 2022 mot 555 tilfeller i 2021. I tillegg er jo goneré skummelt langt på vei mot antibiotikaresistens. Spesielt bekymringsverdig er det at kun 31% av de som tester seg for klamydia og gonoré er menn, ifølge samme rapport. 

Noe av forklaringen kan jo ligge i det at vi hører lite om reelle konsekvenser ved at menn går for lenge med ubehandlet klamydia. Kvinner kan derimot risikere å utvikle infertilitet og har altså åpenbart sterkere insentiv til å teste seg. Men foruten dette kan man enkelt argumentere for nytteverdien av grunnleggende empati for sine sexpartnere. I tillegg burde det faktum at et infektert kjønnsorgan er sykt ekkelt være motivasjon nok.

Så hvordan skal man få bukt med dette problemet? Hva gjør helsemyndighetene for å øke andelen menn som tester seg for kjønnssykdommer? En liten fugl hvisket Stoff-redaksjonen i øret om hvordan forholdene på Bergens helsestasjon for studenter er om dagen, og hvordan de får menn til å teste seg. Der har de visst innført en praksis der de få gutta som møter opp får snike i køen, og at jentene er nødt til å vente på tur.

Ett kvinnelig og ett mannlig medlem av Stoff-redaksjonen (altså undertegnede og min venn og kollega Hallvard) bestemte seg for å bryne seg på det vi kan kalle gravejournalistikk på middels nivå. Vi tok turen til helsestasjonen, og trakk kølapp samtidig akkurat idet de åpnet klokka 14. Her kunne man velge enten gutte-kølapp eller jente-kølapp. Det var en god gjeng med jenter som satt der allerede, og jeg ble nummer 10 av jentene. Hallvard ble nummer 1 av guttene. 

Vi satt og scrollet instagram-reels i et praktisk møblert venterom, og stemningen var til å ta og føle på. Det var egentlig ganske hyggelig, skikkelig jenta-stemning. Heldigvis for Hallvard kom det en gutt til etter cirka 25 minutter. I løpet av den første halvtimen ble tre jenter ropt opp, deretter, klokka 14:33, var det Hallvard sin tur. Til min store lettelse – hva om alt vi hadde hørt var feil, og hele reportasjen hadde gått i vasken? Rett etterpå var det neste gutt sin tur, selv om han bare hadde ventet i ti minutter. Jeg legger merke til jenta med kølapp nummer 4 – hun hadde et litt bistert uttrykk, og det kan hun vel ikke klandres for. 

Klokka 15:52, ble mitt kønummer ropt opp. Halvannen time etter Hallvard, altså. Inne på kontoret måtte jeg spørre hva i all verden som var bakgrunnen til denne åpenbare forskjellsbehandlingen. Svaret var som forventet. De ansatte på helsestasjonen ser at guttene går hjem dersom de blir nødt til å vente for lenge. Mye av grunnen til menns manglende kjønnssykdomstesting er altså deres begrensede tålmodighet, og løsningen er å la dem snike i køen foran jentene. Dette er for øvrig ikke utelukkende helsestasjonens påfunn – de har nemlig fått midler av kommunen til å gjennomføre tiltaket, i følge helsesykepleieren. Stoff har prøvd å kontakte kommunen for å få bekreftet dette, men der har byråkratiet dessverre tatt høstferie, og vi har ikke lyktes med å få en kommentar.

Som ei som har vært radikalfeminist hele livet er det lett å falle i ei utbroderingsfelle der hele fokuset ligger på hvor ubrukelige menn er. Og det er da klart de er det – tenk å gå hjem bare du får litt motstand her i livet? Skal vi belønne slik oppførsel ved å la dem snike i køen foran flinke, pliktoppfyllende jenter som tappert scroller sine instagram-reels i tålmodighet?

I et utilitaristisk perspektiv er det jo akkurat det vi skal. Mest mulig lykke for flest mulig folk –  det vil si minst mulig kjønnssykdommer. Hvis man skal tenke realistisk, så har jo ikke Helsestasjon for studenter i Bergen verken ressursene eller kompetansen til å forlenge alle menns tålmodighet. Hvem vet, kanskje denne kollektive personlighetssvakheten er arvelig, og ikke miljøbetinget, ergo også uhelbredelig. Helsestasjonen er altså pent nødt til å arbeide med de forholdene som naturen og samfunnet har tildelt dem.

Man kan også tenke seg hvordan jenter kan sette pris på denne praksisen. Se for deg at du flørter med en ordentlig alfa-male på byen. Hjemme hos ham finnes det ikke akkurat kondomer. Du ser på ingen måte for deg at dette er en fyr som ville ventet to timer på det praktisk innredede venterommet hver eneste tirsdag, etter helgas utskeielser. Men – en halvtime, derimot, ville han nok kunne bruke av sin dyrebare tid. Man kan nesten gå så langt som å si at vårt sexistisk utformede samfunn kommer kvinnene til gode.

Men nå har jeg dratt den altfor langt. Denne tankerekka begynner å minne skummelt mye om enkelte podcaster vi helst ikke vil assosieres med. Det kan heller være hensiktsmessig å se dette i et pliktetisk perspektiv: Handlingen veier tyngre enn resultatet. Kardemommelov, og så videre. Helsestasjonen har plikt til å behandle alle likt, og da får det ikke hjelpe at gutta dropper å teste seg. Det er en naiv tilnærming, men det ligger en del dybde i prinsippet bak. Vi skal ikke kvotere oss vekk fra hvert eneste problem – folk har rett på rettferdig behandling. Vi gir for eksempel ikke dobbel stemme ved valget til unge innvandrergutter med lav utdanning, selv om det er gruppen som statistisk sett stemmer minst. 

Likevel – man har jo valgt å gi visse fordeler til enkelte grupper i samfunnet. Vi kvoterer jenter inn på industriell økonomi, NRK har ei kvote som må fylles opp med personer med innvandrerbakgrunn. Bare tenk på hva en person med en funksjonshemming koster samfunnet i året, i forhold til en som er funksjonsfrisk. Og klart vi som samfunn støtter opp under våre svakeste. Vi lever tross alt i en av verdens beste velferdsstater.

Men det er jo hinsides urimelig å sammenligne gutter som ikke gidder å teste seg med personer i rullestol. De marginaliserte gruppene kan ikke gjøre noe med bakgrunnen sin, men de late gutta kan jo bare ta seg sammen. Jeg tenker at en løsning på dette moralske dilemmaet kan være å tenke helt nytt. Gutter trenger ikke gulrot, de trenger pisk. Hva om vi utvikler en ny variant av klamydia-viruset som gir alvorlige symptomer kun for menn? For eksempel krympende penis? Det skal være lett å behandle med antibiotika, vi er ikke iskalde heller. Midlene helsestasjonen fikk fra kommunen kan gå til forskning på å videreutvikle klamydia, heller enn å prøve å begrense det. Dette er bare et løst forslag fra min side, altså, men jeg tipper jo at guttene kommer til å være lynkjappe bort på helsestasjonen hvis de plutselig våkner med mikropenis. Og da har vi jo funnet en løsning på problemet.