I februar i år vedtok tidligere byråd i Oslo en lokal rusreform, der de blant annet gikk inn for at «bruk eller besittelse av narkotika til eget bruk ikke skal straffes, men bli møtt med alternative reaksjonsformer, rådgivning og helsehjelp». Dette ble imidlertid først avslått av politiet i Oslo, og senere av justisminister Emilie Enger Mehl. For to uker siden tok et nytt Oslobyråd, bestående av Høyre og Venstre, til orde for det samme. Denne reformen kunne ha vært en form for plaster på såret etter at AP og SP dolka alle rusmiddelbrukere i ryggen og stemte nei til nasjonal rusreform i 2021. Lokal rusreform kunne også ha representert en slags trygg sone for mennesker med rusproblematikk. Svaret fra justisminister Mehl var imidlertid fortsatt et klokkeklart nei, etterfulgt av utsagnet: «Narkotika er og skal fortsatt være forbudt, både i Oslo og andre steder i Norge.» 

Det er fascinerende at justisministeren to år etter å ha bidratt til å hindre rusreform, fremdeles har et så lite konstruktivt syn på debatten. Man kan spørre seg hvorfor et mål om en human behandling av mennesker med rusmiddelavhengighet, blir sett på som helt uaktuelt. 

Som student startet du kanskje studietida med høylytt festing og rølp i Nygårdsparken. Det er lett å glemme at denne parken tidligere var tilholdssted for mange rusmiddelbrukere, noe som opphørte etter renovasjonen i 2014. Eller blir det egentlig riktig å si det på den måten? Bergen kommune har jo på mange måter byttet ut én form for aktiv, offentlig rus med en annen, fra heroin til Grevens pærecider og Kalinka. Forskjellen er bare at den første brukergruppen også er en av samfunnets mest utsatte grupper, som dermed mistet et viktig tilholdssted. Renovasjonen av parken huskes i dag av de fleste som et positivt prosjekt, hvor  byen tok tilbake et grøntområde. I realiteten innebar det utestenging og fordrivelse av en utsatt gruppe. 

Vi har valgt å vie semesterets temautgave til rusfeltet. Foruten en fiffig språklig kobling til eget magasinnavn, ligger valget også i et ønske om å rette søkelys mot et felt som rammer oss alle, på ulikt vis og i ulik grad. Gjennom et variert utvalg av tekster knyttet til rus vil vi sette fokus på samfunnsstrukturelle og alvorstunge områder, samtidig som det skal være stoff du som student kan kjenne deg igjen i. I dette ligger det også et ønske om å fremme flere aspekter ved rusmiddelbruk innenfor noenlunde samme rammer. Det er selvfølgelig ikke til å legge skjul på at tung heroinbruk og en studenthverdag drevet av hyppig alkoholinntak er to vidt forskjellige ting. Samtidig er det verdt å merke seg at de begge representerer sider ved rusfeltet, og at skillet mellom dem i stor grad er preget av klassetilhørighet og sosial status.

Det er nok ikke Stoff magasin som kommer til å endre rusmiddelavhengiges vilkår i Norge. Men vi håper du lærer noe i denne utgaven, både om deg selv og andre.