I Tyskland tar de i disse dager de første stegene mot legalisering av cannabis, og trer med det inn i rekken av land som har åpnet døren for legalisering de siste årene. Selv om debatten ikke har kommet like langt i Norge, kan man fortsatt være forberedt på at legalisering av cannabis en dag kan bli et faktum også her. Debatten rommer mye, men noe som ofte blir oversett er det økonomiske aspektet dersom legalisering blir en realitet. 

For dypere innsikt i disse spørsmålene, tok Stoff en prat med økonom og kommentator i Dagens Næringsliv, Anne Rokkan. Det er lite overraskende at Rokkan har mye kunnskap om økonomi. Noe mer overraskende er det kanskje at hun kan mye om hasj. Masteroppgaven hennes, «Pot i butikk», om skattlegging av cannabis ved eventuell legalisering i Norge, dannet bakgrunn for en samtale om blant annet hasjpriser, verdikjeder og skatteformer. 

Hasjmonopolet

Rokkan ser for seg at eventuelt cannabissalg skal følge en lignende modell som vinmonopolet, men hun er tydelig på at det bør være to separate utsalgssteder. 

– Det er to ulike produkter som krever hver sin ekspertise. Det er også en dårlig idé at du kan gå inn i en butikk for å kjøpe ett gram cannabis, og så tar du med deg en flaske sprit når du først er der, sier Rokkan. Løsningen er altså et separat utsalgssted for hasj, et hasjmonopol om du vil. Velger vi å legalisere cannabis i Norge gjennom en slik monopolmodell, blir et av de viktigste spørsmålene hvor mye cannabis skal koste. 

− Prisen bør settes såpass lavt at brukerne ikke går til en billigere illegal forhandler, men ikke så lavt at en del som ikke tidligere har brukt cannabis nå gjør det fordi det har blitt så billig, sier Rokkan.

Ett gram til 150 kroner 

Skattemodellen Rokkan har brukt i sin oppgave er veldig lik den vi har på alkohol. Hun ser for seg at cannabis i likhet med alkohol og tobakk skal skattlegges med en 25 prosent merverdiavgift, og at det i tillegg skal legges på det man i økonomifaget kaller en «Pigou-skatt» på 25 prosent. Dette er en type skatt man kan legge på produkter som har negative konsekvenser for samfunnet. Idéen er at skatten gjør produktet dyrere slik at det konsumeres i mindre grad, i tillegg til at man kan bruke skatteinntektene for å veie opp for de negative helseeffektene ved cannabiskonsum. 

Med disse to skattene lander Rokkans totale hasjpris på 150 kroner grammet, som ifølge henne er omtrent det gateprisen ligger på jevnt over landet. Med en slik pris mener Rokkan at man i prinsippet sluker hele det illegale markedet. 

− Jeg tar for gitt i oppgaven at hvis hasjprisen i et monopol er akkurat det samme som på det illegale markedet, vil alle handle på det lovlige utsalgsstedet. Dette fordi man vil slippe risikoen for straff, man får bedre kvalitet, og fordi man vet hva produktet inneholder.

Alle skal ha betalt 

Hvordan er det mulig at dette hypotetiske hasjmonopolet kan tilby samme pris som det ulovlige markedet og samtidig dra inn skatteinntekter? Ifølge Rokkan handler det om hvordan det ulovlige markedet har en verdikjede full av tap og mellommenn som alle skal ha betalt for risikoen de tar. Det som starter med en veldig lav produksjonskostnad, stiger for hvert eneste ledd. Rokkan beskriver prisen som havner på det ulovlige markedet som en ekte markedspris. 

− Dette er en ubeskattet og uregulert økonomi. Det er et ekte kapitalistisk marked. 

− Prisen er den laveste selgerne er villige til å ta, og likevel føle at det er verdt det. Kunne de tatt høyere pris og tjent enda mer, hadde de gjort det, men det gjør de ikke. Da hadde det gått utover omsettningen.

650 millioner i statskassa

Det er svært vanskelig å beregne størrelsen på det illegale cannabismarkedet, som også gjør det vanskelig å beregne de potensielle skatteinntektene ved legalisering. Med en pris på 150 kroner grammet, kommer Rokkan fram til at legalisering vil gi 650 millioner kroner i statskassa hvert år, men hun understreker at disse tallene er svært usikre. Sammenlignet med salg av alkohol, tobakk og piller som gir skatteinntekter på 20 milliarder i året, er dette lave tall.

− Samtidig er ikke poenget med legaliseringen at staten skal tjene penger, men at vi skal gjøre det tryggest mulig for de som bruker cannabis. Den prisen som settes bør handle om hvordan man får de beste sosiale konsekvensene, sier hun.

Positiv til legalisering 

Rokkan synes debatten rundt rusreformen i Norge har vært interessant, men mener det er problematiske aspekter ved avkriminalisering. Å avkriminalisere betyr i prinsippet at det ikke lenger vil være straffbart å konsumere narkotiske stoffer, men det vil ikke finnes lovlige utsalgssteder slik som det vil gjøre ved legalisering. Rokkan mener at avkriminalisering er bedre enn ingenting og skulle ønske at rusreformen hadde fått flertall, men det er legalisering hun ser på som den beste løsningen. 

− Avkriminalisering vil spare oss for kostbare og unyttige rettsprosesser og politiarbeid, og samtidig fjerne sosialt stigma for mange brukere som ikke trenger den belastningen. Debatten om avkriminalisering var et viktig steg på veien, fordi vi trenger å spre kunnskap og starte en konstruktiv offentlig samtale om dette. Men det er en dårlig idé å bare legalisere litt, sier hun. 

Rokkan forteller at ved å avkriminalisere velsigner man på mange måter bruken, og skaper bedre markedsforhold for det illegale markedet. Man vil dermed ikke oppnå alle de sosiale fordelene man får ved legalisering. 

− Avkriminalisering er egentlig en ganske dårlig og halvveis løsning. Skal vi først gjøre dette, er det faktisk et poeng å gjøre det ordentlig.