Gode intensjoner

En kald, men solfylt lørdag sent i oktober setter tre fotballinteresserte medlemmer av redaksjonen seg på bybanen retning Bergen lufthavn. Klokken er kvart på tolv, og et par U-noe lag er i ferd med å avslutte en kamp på Rautjern kunstgress. Det er (ved en sjelden tilfeldighet?) nærmest vindstille, opphold, og sol på himmelen – kort sagt perfekte forhold for å se fotballkamp.

Planen vår er ikke helt klar, men ideen er omtrent som følger: Å få med oss flest mulig studentfotballkamper på én helg. På lørdag: kvinner. På søndag: herrer. Vi har fått tak i en oversikt over hvor og når det spilles, så dette må jo gå bra. Klokken passerer tolv der vi står på Rautjern kunstgress. Banen er tom med unntak av oss tre. Har de avlyst kampen? Det slår enkelte av oss at vi ikke aner hvordan man får greie på sånt, uten å kjenne noen på laget personlig.

Hva gjør vi nå?

Etter kjapp rådføring begynner vi å bevege oss mot sentrum, ruten går via Nymark kunstgress og Krohnsminde idrettsplass. Har vi litt hell med oss, spilles det kanskje kamp der. Kanskje til og med i studentligaen?

Den gang ei. Når vi har tråkket oss bort til Nymark ser vi at det pågår en kamp, men den virker alt for godt i gang idet vi kommer og det føles ikke som et godt sted å starte. Turen går videre, og vi nærmer oss Krohnsminde. På idrettsplassen er et par lag ute på banen, men de har allerede begynt å spille. Faen.

Så snur lykken. Fotografen vår får en melding fra en venn av seg som skal se en kamp på Møhlenpris klokken ett. Vi er omtrent et kvarters gange unna, og forter oss avgårde. Kampen det er snakk om, er hjemmelaget Djerv mot bortelaget Sædalen. Vi kommer hastende omtrent ti minutter etter avspark.

Første omgang

Kampen mellom Djerv 2 og Sædalen 2 er uviktig for begge lag. De befinner seg begge midt på tabellen og har ingen sjanse til å rykke opp eller ned. Her står det kun om heder og ære. Med andre ord: Det ligger ikke an til et fyrverkeri av en fotballkamp på Møhlenpris. 

Og det blir det heller ikke. Knapt én eneste sjanse blir skapt i den første omgangen. Det betyr riktignok ikke at det ikke er underholdende å se på. I de laveste divisjonene finner man ofte fotballspillere i det øvre alderssjiktet, som medfører flere tøffe dueller og færre vakre spillkombinasjoner. Sånn er det imidlertid ikke denne lørdagen. Det er nemlig ungdommer som møter hverandre på Møhlenpris. På begge lag finner man en god blanding av studenter og lovende juniorspillere, alle med ambisjoner om å holde ballen langs bakken. Det gjør at det blir en mer spillende kamp enn det som er vanlig i 6. divisjon.

Dette kampbildet er det Sædalen som mestrer best. De tar styringen i kampen og triller ballen mye de første 45 minuttene, men sliter likevel med å finne ut av hvordan de skal bryte gjennom et godt organisert Djerv-forsvar. Hjemmelaget stopper de aller fleste angrepene som kommer fra Sædalen, og de få gangene Sædalen kommer til avslutning blir de stoppet av en virkelig god Djerv-keeper. 

Det er riktignok ikke bare Djerv sin keeper som får vist seg frem. Djerv har ikke ballen like mye som bortelaget, men er til gjengjeld et godt kontringslag. Dette fører til gode målsjanser for hjemmelaget utover i omgangen, og Sædalen-keeper Marcus Borchsenius må varte opp med noen imponerende redninger før pause. Med to så gode keepere kan det se ut til at det går mot et målløst oppgjør. Det er i hvert fall 0-0 til pause, og vi gleder oss til kaffe.

Pause

Vi tar oss en tur bort på Bergen Kaffebrenneri for å få noe varmt mellom hendene, mens fotografen slår av en prat med sine venner på tribunen. I et lokale som virker ganske dårlig isolert (jeg sikter her til de store glassveggene med utsikt mot BI-stranden), kjenner vi en velkommen varme. Vi tråkker opp til kassen for å bestille en kakao og en vanlig kaffe (med melk, hvis dere har? Helmelk er supert, det. Takk!), og våger oss på å spørre om de tilfeldigvis har klippekort på kaffe. Det har de ikke. Sånn, så slipper du å leve i håpet, kjære leser. Når vi kommer tilbake er det folksomt på fotballbanen: Det vi antar at er storebrødre til noen av spillerne, har utnyttet den ledige gressbanen til å gi noen hunder fritt spillerom. Fotografen hopper (ikke egentlig, det er minst tre meter) ned fra tribunen for å dokumentere pauseinnslaget.

I mangel på annet å prate om, blir det fort en diskusjon rundt hva som er de beste strategiene for å holde varmen. Når du, kjære leser, plukker opp dette magasinet i det vi antar vil være et nedsnødd Bergen, virker det kanskje ikke særlig imponerende å holde varmen på en oktoberdag i fem grader pluss. Vi ber likevel om forståelse for at det føles mye kaldere når man sitter stille på en tribune av stein, og at dere ikke vil bebreide oss for pysete oppførsel.

Vi noterer høy frekvens på tribunen av dun-/boblejakker, luer og votter – fotballpublikummets uniform, i den grad det finnes en. Merkning: Her ser vi åpenbart bort fra lagdrakter, inkludert skjerf og lignende i lagets farger. En gjeng, som for øvrig inkluderer fotografens venn, har vært forutseende nok til å ta med seg et ullteppe og en termos. Vi er imponerte.

De varme drikkene vi håpet ville stå imot den kalde luften, blir fort lunkne og triste, og trekker tvert imot varmen vekk fra hendene våre. Nederlaget er stort, men kortvarig: Andre omgang er i ferd med å starte.

Andre omgang

Ingen av lagene slår seg visst helt til ro med 0-0, for oppgjøret blir mer ampert utover i den andre omgangen. Taklingene blir flere og tøffere, men dommer Mats Frisk-Olsen har stålkontroll. Med autoritet og stoisk ro dømmer han frispark og deler ut gule kort i alle retninger. Han kan likevel gjøre lite når det bikker over i slåsskamp på tribunen. To tilskuere barker sammen, med ytterligere to tilskuere som forsøker å roe gemyttene. Det resulterer i at fire personer ruller kaotisk over setene, noe som tar fokuset fullstendig vekk fra fotballen i noen sekunder. Slåsskampen fremstår urelatert til kampen, men det at de velger å ta konflikten der, skaper likevel en litt kul ramme som jeg tror både vi og spillerne setter pris på.

Djerv står godt imot Sædalen-angriperne gjennom nesten hele kampen, men etter en drøy time glipper det bakover hos hjemmelaget. Sædalen sin lynkjappe angriper, med det klingende navnet Benjamin Baxter, blir spilt fri i bakrommet. Djerv-forsvarer Simen Håvåg ser ingen annen løsning enn å legge ham i bakken for å unngå scoring imot. Dermed blir han utvist og Sædalen kan avslutte kampen med én spiller mer på banen.

Utvisningen gjør at Djerv får store problemer med å forsvare seg mot farten til Baxter. Nok en gang blir han spilt gjennom i bakrommet, og denne gangen setter han ballen sikkert i mål. Ledelsen dobles bare noen minutter senere, når Sædalen-spiller Magnus Heimdal vinner ballen høyt i banen og setter den millimeterpresist ned i hjørnet. Plutselig står det 2-0 til Sædalen.

Hjemmelaget rakner fullstendig og lager straffe like før slutt. Sædalen-supporterne vi har funnet på tribunen gjør seg klare til å juble for kampens tredje mål, men Djerv-keeperen redder mesterlig. Straffebommen blir etterfulgt av knuffing mellom spillerne, en hel haug med gule kort og blussing på tribunen. Elleville scener på Møhlenpris! Vi blir fullstendig revet med av stemningen, glemmer at vi skal være objektive journalister, og jubler begeistret for Sædalen-seier idet kampen blåses av.

Etterspillet

Rett etter kampen huker vi tak i de to målscorerne, Baxter og Heimdal. De stiller velvillig opp og forteller om en selvsikker gjeng på Møhlenpris før kampstart i dag.

– Vi følte at vi kom til å vinne i dag, sier Baxter.

Det viser seg at ingen av dem har for vane å score mål. Baxter løp fra hele Djerv-laget i kampen, men pleier egentlig å løpe opp motstandere fremfor å løpe fra dem. 

– Jeg pleier å spille enten midtstopper eller back, så det var jo litt rart å spille spiss, men det var gøy.

Back – er det ikke der de dårligste pleier å spille?

– Jo, det er faktisk det. Det er det.

Heimdal forteller at han også pleier å spille midtstopper, noe som bringer Baxter til følgende konklusjon:

– Det er midtstoppernes aften i dag, sier han stolt, og glemmer dermed et øyeblikk at kampen ble spilt klokken 13:00.

Målscorerne forteller om scoringene deres og om sine to forbilder på fotballbanen, Raphaël Varane og Virgil Van Dijk. Nå tenker vi at selvtilliten bør være på topp, og vi stiller dem det åpenbare spørsmålet: Har de noen ambisjoner som fotballspillere? Svaret kommer fort, nærmest i kor:

– Nei.