Årets Jungelfest var festivalen for eventyrlystne og nysgjerrige mennesker. Du trengte ikke være musikkekspert for å ta del i jungelens nytelser, her var din eneste oppgave å kose deg. Festivalen tok over hele Bergen og benyttet seg av flere av byens heteste kulturarenaer, der de kunne tilby DJs, workshops og konserter. Arrangørene inviterte oss inn på en festival med musikk fra alle verdenshjørner, og vi danset oss entusiastisk på plass.

Best på booking
På fredagen imponerte arrangørene med å være de første i Skandinavia til å skilte med Stella & the Longos. Musikken deres var en blanding av zouk og boogie som ga et unikt og deilig uttrykk. Publikum danset til den synkoperte reaggae-rytmen og vi kan innrømme at vi mistet oss selv i den forførende vokalen. Rytmisk, fengende, funky, groovy, og leken er bare noen av adjektivene som kan beskrive den herlige musikken. Noe ved den underliggende beaten transporterte oss til en karibisk øy – et deilig avbrekk fra det voldsomme bergensregnet utenfor – samtidig som det var fritt fram for å «shake your groove thing».

Cornerteateret ble fylt med en fløyelsmyk funk med nok rytme og groove til at selv sarte sjeler følte for en triumferende tango. For å gi deg et lydbilde: Rytmen lå på bapparappara, der vokalen lå oppå som ladidadeda ladidadeda, blandet med noe tchitchitchi og duuuuriduuuuduuuriduuu i bakgrunnen. Bandet presterte også med vill koreografi. Flere uttrykte genuin glede, og en tilfeldig beundrer sa om bandet: «Tenk å komme til Norge og få sånn her respons!». Det ble danset, ormen ble utført og rytmeegg ble delt ut av en deltaker og ristet på like entusiastisk som alle rumpene. Stemningen var på topp.

Da bandet gikk av skulle festen fortsette, men da falt energien betraktelig. Dette var kanskje uunngåelig fordi kveldens høydepunkt allerede var nådd, og det var nok lurest å dra hjem og lade opp til neste dag. Likevel var det en god anledning til å mingle, få seg en siste øl og snakke om de musikalske innslagene.

På lørdagen tok Tschiss Lopes scenen fatt, han også for første gang i Skandinavia, som siden artistslipp ble hvisket og tisket om som en legende fra Kapp Verde, og NMGs Girson sin onkel. Som tidligere sjømann har Lopes reist verden rundt, men vendte i anledning Jungelfest skuten mot Bergen, og tok med seg både Gaita (trekkspill) og Ferrinho (perkusjon). Lopes har blitt mottatt i Europa med brask og bram, og Bergen kan nå føye seg til denne listen.

Cornerteateret passet godt til konsertene med masse plass til å danse Funaná (en musikk- og dansestil fra Kapp Verde), og et eget rom for å få seg forfriskninger og snakke med kjente, kjære og nye mennesker. Hvis noe skal utsettes på Cornerteateret var det at pilsen kostet …MASSE. Generelt var ikke Jungelfest snill mot lommeboken, og man kunne risikere å avslutte helgen relativt skrapt. Vi synes forøvrig at det var et hån mot studenter å sette studentprisen 20 kroner billigere enn de vanlige billettene, og disse ble også raskt utsolgt.

TO ETASJER?!
Etterfesten på lørdagen står igjen som et av høydepunktene fra arrangementet. En av de tingene som virkelig fikk det til å KLIKKE for folk var at Landmark kunne by på ikke én, men TO etasjer. Vi fikk høre kvelden før: «Dere må seriøst komme på etterfesten på Landmark i morgen, de skal ha TO etasjer!». Say less, sa nå vi. Det viste seg at de TO etasjene på Landmark absolutt levde opp til de skyhøye forventningene. Begge hadde sitt eget uttrykk, og lagde en dynamisk opplevelse som gjorde at man aldri gikk lei.

DJ-ene på Landmark imponerte, og de utførte sitt eneste mål: å få folk til å danse og kose seg. Hver DJ var en godbit som til sammen lagde en herlig konfekteske med forskjellige og unike smaker. Blant mylderet av godis og andre herligheter kunne etterfesten by på zouk, afro-boogie, arabisk funk, punjabi garage, amapiano og baile funk. For et koldtbord! Gikk man lei av én DJ, eller hvis punjabi garage ikke fenget, kunne man prøve lykken i den andre av de TO etasjene.

Kø i køen
Køen inn til selve Landmark var lang, og kom man ikke tidlig nok, kunne man ende opp med å stå i kø i opptil halvannen time, eller ikke komme inn i det hele tatt. Kjipt for dem det gjaldt, men det sier også noe om hvor stor suksess Jungelfest var. Den sømløse og lekne byttingen mellom oppe og nede ble også dessverre brutt av kø for å komme opp.

Vi må innrømme at det er ballsy av Jungelfest å arrangere etterfest med kø inne i en kø. Og når toalettene ble holdt avskåret for offentligheten i andre etasje, fristet det mektig å gjøre sitt fornødne ut av vinduet. Dette som en finger til dårlig planlegging og andre begrensende normer på et dansegulv (her hadde Jungelfest størst baller, og undertegnedes innovertiss gjorde vindutissing vanskelig). Tissetrengtheten ble forsterket av at det også var en liten bar oppe. Digg med øl da.

Til tross for at andreetasjen fikk et VIP-preg, må ikke dette forvirres med at førsteetasjen var av dårligere rang. Her flekket man bunda til noe så retro som to DJs som spant plater. Vi ble fascinert og nostalgiske over teknikken som kanskje snart kun blir fortalt om som mytiske kunster på folkemunne. Typ riicka-riicka flip it down and reverse it Missy Elliot style.

Om vi skal pirke enda litt mer var det gjeve dansegulvet oppe så klissete at man sto som en gjeng fluer i en klisterfelle. Det vi først syntes var høyden av ironi – en lapp der det sto «slippery floor» – viste seg etter hvert å være en reell advarsel. På gulvet var det nemlig noen minefelt av glatte områder, som blant annet førte til at et tilfeldig offer ble liggende langstrakt etter en heftig sklitakling fra en annen. Landmark burde kanskje vurdere om de kan finne en eller annen løsning til neste gang. For eksempel kan de kanskje anbefale brodder?

Alt i alt kan vi likevel fastslå at Jungelfest til sammen var en herlig opplevelse fylt av glede, dans, sam- hold og moro. Jungelen har igjen vist at de er best på booking, og introduserer band og artister som allerede har tatt plass i flere Spotify-lister, også nå i Bergen. Festivalscenene har vist seg som en perfekt arbeidsplass for musikere, og Bergen som en ny navle for reggae, boogie, og funk. De kan gjerne fikse festivalpass, og la studentene få nyte alle mulige seanser av musikalske innslag uten å måtte skrape sammen restene av den lusne bankkontoen. Halloi! Ta det som et kompliment, vi vil ha mer!