Emil Hildebrand (@hildebrnd) er en 25 år gammel fotograf som holder til i Wien. Utenom forelesninger i statsvitenskap tilbringer han som oftest tiden på atelieret han deler med venner, hvor han har bygget opp et lite studio.

– Noen ganger føler jeg meg mer som student, andre ganger mer som fotograf, sier Hildebrand.

Han tar nærmest utelukkende bilder av mennesker, for det meste av musikere og artister. 

– Jeg liker å ta bilder av andre kreative, da føles det mer som et samarbeid enn en enveisgreie. Og så er de gjerne med på alt mulig av idéer og eksperimenter. Ellers jobber jeg med venner og av og til mer profesjonelle modeller. Det er fryktelig mye fotogene folk rundt meg, så der føler jeg meg heldig.

Analogt eller digitalt: Først og fremst analogt

Kameraer: Nikon D600 (Fullformat), RB67 (Mellomformat), Nikon FE2 (35mm), Polaroid Impulse AF, Konica C35EF. 

Foretrukne film: Portra 400

– Jeg har enorm respekt for gode modeller. Ofte føler jeg meg nesten overflødig som fotograf når modellen vet akkurat hva de skal gjøre – hvilke poseringer som ser bra ut og hvilke ansiktsuttrykk som funker best, sier han. 

Hildebrand foretrekker å ta oppstilte og planlagte bilder, og ser oftest for seg motivet på forhånd for å så forsøke å gjenskape det så godt som mulig på foto. Det blir ofte mye leting etter akkurat det riktige gatehjørnet, og flytting av møbler og ting helt til alt står akkurat riktig. I tillegg liker å inkorporere småabsurde elementer i portrettene sine. 

– Helst vil jeg at modellene skal se ut som de kjeder seg mens de gjør ett eller annet litt merkelig.