Manglende kondombruk er kjipt for alle, men særlig kvinner.
21. mars 2024

Når Stoff nå gir ut sin 69-ende utgave, var det et ønske i redaksjonen om å få til en temautgave om sex. Litt fordi vi er tretten og et halvt år i hodet hele gjengen, men også fordi det er noe som tross alt opptar oss alle, enten vi har mye eller lite av det. 

Lite visste vi at utgaven skulle komme akkurat da Simen Velle klarte å på kjent FrP-vis kuppe hele diskursen før 08. mars til å dreie seg om guttas mangel på sexlystne damer. Og venstresida beit på, som så mange ganger før. Siden har vi hørt mer enn noen av oss har hatt behov for om hvem som har skylda. Omsider har vi fått diskutert fra oss, og da kan vi kanskje hoppe over på en debatt på sex-fronten som vil gagne oss alle: Bruk kondom! 

Slitt budskap, jeg vet. Mer slitt enn kondomet som har ligget innerst i lommeboka i 4 år, og sprekker bare man puster på det. Men det er jo fascinerende at vi tilsynelatende ikke er redde for kjønnssykdommer lenger?

Bergen er i verdenstoppen på gonoré om dagen, ikke en liste vi har lyst til å ligge på. 

Likevel viste en undersøkelse fra 2016 gjennomført av RFSU at 57 prosent av unge voksne i Norge er bekymret for å få en kjønnssykdom, opp mot 70 prosent i 2009,. Disse tallene er riktignok noen år gamle, men trenden finnes fortsatt, om man skal tro på helsesykepleiernes utfordringer med å få folk til å teste seg. 

Vår generasjon har ikke vært vitne til en AIDS-pandemi, og godt er det. Samtidig har vi kanskje blitt litt for slepphendte med å bruke det eneste prevensjonsmiddelet som faktisk beskytter mot kjønnssykdommer. Det kan virke som den generelle oppfatningen er at det er grenser for hvor galt det kan gå, vi kan jo bare ta en antibiotikakur, så er det fiksa. Lett! 

Men det er jo et helt spinnvilt kjønnsperspektiv her. For i forlengelse av at vi ikke bruker kondom, ligger det også en implisitt forventning om at de med reproduksjonsdyktig livmor skal bruke hormonell prevensjon. Hvis det er én ting de siste årenes etterlengtede anerkjennelse av kvinnehelse har vist oss, er det at hormonprevensjon kan gi alvorlige bivirkninger. Det er derfor mye å forvente at dette er noe man skal utsette seg for, hver dag, hele året. Når en legger til at å sette spiral for mange kvinner er så smertefullt at de utvikler vaginisme som resultat, fremstår det helt absurd.

Også er det jo dette med at man ikke kan ta antibiotikakurer i hytt og pine heller, da blir vi resistente hele gjengen. Og står der med skjegget i postkassa. Skal alle og enhver ta en antibiotikakur i steden for å bruke kondom kan resultatet bli en verden med antibiotikaresistens hvor selv skrubbsår kan være dødelige. Ikke kult.

I tillegg til å utsette seg for utallige mulige bivirkninger ved bruk av hormonprevensjon, er det også vanskeligere for damer å få testa seg for kjønnsykdommer. Stoff skrev i fjor om hvordan kvinner som vil teste seg venter mye lenger i kø enn mennene. Faktisk ventet vår kvinnelige journalist FIRE ganger lengre enn sin mannlige kollega. På spørsmål om hvorfor det i det hele tatt finnes kjønnsbaserte køer, og den ene favoriseres så åpenlyst, ble det begrunnet av helsesykepleierne med at gutta stikker om de må vente lenge, og det er vanskelig nok å få dem til å komme i utgangspunktet. 

Det kjipe her er jo at kvinner taper på alle områder: De er forventa å utsette seg selv for bivirkninger fra hormonell prevensjon, og er også de som må vente timevis i kø for å teste seg for kjønnssykdommene de kan pådrive seg av manglende kondombruk. Også kan vi bli gravide, da. Må ikke glemme det.

Manglende kondombruk er et samfunnsproblem, men det er særlig kvinner som taper på det i lengden.