Dersom du har studert en stund, eller bare deltatt på et vors i fadderuka, bør følgende scenario være kjent: Du har slått deg ned med en hyggelig gjeng. Praten flyter, og musikken er god. Fortiden er lagt bak deg, fremtiden ligger åpen og spennende foran deg, og du kjenner en euforisk glede over å vite at de neste årene skal tilbringes i kulturen og dannelsens tegn. Du er kommet til universitetet. Du er kommet hjem.

Så pælmer noen en snusboks i trynet ditt og forlanger å få vite hvor mange du har ligget med, hvor dere gjorde det, i hvilken posisjon det foregikk, og hvordan de så ut.

Kanskje gikk du hjem denne kvelden og var godt fornøyd med deg selv og dine 14 erobringer på ekstremsportlinja på folkehøgskolen. Kanskje måtte du stotre frem at du ikke har ligget med noen enda. Eller lurte du mer på hvorfor vi er blitt så jævlig opphengt i å snakke om sex på vors?

Sex og status

Sex er blitt en viktig sosial markør i Norge, særlig blant unge. Hvilken oppmerksomhet dette temaet får på fest, er ett eksempel. Et annet er hvordan det blir omtalt i media. Simen Velles utspill om menn som ikke får seg noe har blitt overanalysert, men fremhever like fullt en tendens i kulturen hvor mange sexpartnere er tegn på suksess og at lite sex er lavstatus. Spesielt blant menn. 

At det er kult å ligge er ikke noe nytt, og overrasker nok ingen. Samtidig kan det være interessant å spørre seg hvor denne oppmerksomheten rundt sex kommer fra, og hvordan det påvirker oss. 

Sexstiåtterne

I nyere tid har nok sekstiåttergenerasjonen hatt en del innflytelse på hvordan vi forholder oss til sex. Ifølge NRKs artikkel «Arven fra 1968» var studentopprøret på slutten av sekstitallet en protest mot foreldregenerasjonens konservative verdier. Man sto opp mot autoriteter og det borgerlige samfunnets tradisjoner og institusjoner. Dette inkluderte et livsstilsoppgjør hvor også den moderne kvinnebevegelsen var sentral. Både kjønn, kropp og levesett kom i bevegelse. Slik fikk vi også et mer liberalt syn på sex. Det var ikke lenger noe som skulle skjules, nå var det en del av frigjøringen for både kvinner og menn. 

Det virker likevel til å være en forskjell på hvordan vi og sekstiåtterne forholder oss til elskov. Utviklingen ser ut til å ha gått fra at sex har en egenverdi vi burde dyrke, til å inngå i et slags mål på hvor godt livet vårt er. Dette ser vi både gjennom måten sex er blitt et symbol på sosial status, men også på hvordan og hvor ofte vi snakker om det. Bare tenk på de utallige ingressene til VG+-artikler om orgasme du har klikket deg inn på. Sex frekventerer hyppig i massemediebildet. Er vi blitt mer fiksert på puling enn våre radikale forfedre og mødre? 

Sex selger (aviser)

Stoff har undersøkt forekomsten av ordet «sex» i alle VG- og Aftenposten-aviser i løpet av januar 1980, og sjekket mot januar 2023. I tillegg undersøkte vi forekomsten av «sex» i antall aviser for året 1980, mot året 2023. Vi har tatt utgangspunkt i utgitte papiraviser, tilgjengelig gjennom nasjonalbibliotekets hjemmesider. Vår lille komparative undersøkelse vil nok ikke bli godkjent av et fagfelleutvalg, men svarene var uansett entydige.

Ordet «sex» ble nevnt 20 ganger i VG i løpet av januar 1980. I 2023 ble «sex» nevnt 186 ganger. Dette betyr at VG skrev «sex» ni ganger så ofte i januar 2023 som i januar 1980. Vi hevder på ingen måte at denne «dokumenterte» økningen, kun handler om at vi snakker mer om sex i samfunnet. Det dreier seg kanskje like mye om at VG har endret seg fra å være en semiseriøs avis, til å bli et clickbait-helvete. Vi sjekket derfor også endringen i frekvensen i den veldig seriøse avisen Aftenposten. Der ble «sex» nevnt tre ganger så mange i 2023 som i 1980 .

Vi undersøkte også hvor mange aviser ordet «sex» forekom i, i løpet av året 1980 mot året 2023. I 1980 ble «sex» nevnt i omtrent halvparten av VG-avisene , i 2023 ble «sex» nevnt i omtrent tre fjerdedeler av VG-avisene . I Aftenposten mer enn fordoblet antallet ganger seg, når vi justerte for antall utgitte aviser.

Funnene viser en tydelig trend – avisene skriver mer om sex i dag enn i 1980. Det må vel bety at vi er mer opptatt av sex generelt også?

Sex og iscenesettelse

Det er ikke bare antall ganger ordet «sex» nevnes i avisene som har endret seg, også hvilke sammenhenger ordet nevnes i er ulike. En av grunnene til den markante økningen er at antallet TV-program som enten har «sex» i tittelen, eller handler om sex, har økt. 

I et innlegg i Vårt Land skriver kommentator Åste Dokka om hvordan NRK P3s journalistikk rettet mot unge fremstiller ungdomstiden som en pågående konkurranse i utseende og kulhet, hvor sex er en premie. Festing, sjekking og iscenesettelse blir presentert som de unges grunnleggende tidsfordriv og livsprosjekt. Samtidig ser hun en tendens hvor unges liv på den andre siden fremstilles som ensomt. At dette «sirkuset av et liv» er preget av en følelse av sårhet, og en opplevelse av å ikke få det til. For er det virkelig slik at mengden sex korrelerer med oppmerksomheten den får?

Sakens ironiske kjerne

Det er gjort lite forskning på seksualvanene til unge i Norge. Fordi sex og seksualliv er sensitive temaer, er det særlig vanskelig å tallfeste seksualvaner blant unge over tid. Likevel viser en studie fra USA at seksuell inaktivitet er økende, og at befolkningen generelt har mindre sex enn tidligere. Studien er gitt ut av de nasjonale helsemyndighetene i USA. De samme trendene er også vist i blant annet Storbritannia og Finland. Forskningen stadfester at vi har mindre sex, samtidig som det kan virke som seksualiseringen i ungdomstiden har økt. 

Selv om det finnes lite data på de faktiske seksualvanene blant unge i Norge, hevder forskere at det er grunn til å tro at ungdom har mindre sex i dag enn tidligere. Dette kommer blant annet fram av bokkapittelet “Nye seksualiteter, nye kjønn?” i Ungdommen, hvor Willy Pedersen, Ketil Slagstad og Tillman von Soest har gjennomført en kvantitativ analyse av ungdoms seksualdebut. Her viser de at debutalderen for samleie har økt. Studien har tatt utgangspunkt i data fra Ung i Oslo-undersøkelsen, en spørreundersøkelse som elever ved videregående skoler i Oslo svarer på, og sammenligner data om seksuell debut fra 1996 til 2018. Andelen elever som har seksuelt debutert i VG1 har minsket fra 44% til 32% i tidsperioden. 

Forskerne sjekker for flere variabler som de tror kan forklare dette. Blant annet blir det kontrollert for religion, hvilken bydel eleven kommer fra (sosioøkonomisk status), beruselse under debuten og tid brukt på sosiale medier. Konklusjonen er at ungdom som har debutert seksuelt i VG1 ofte har vært beruset og bruker mer tid på sosiale medier. Det kreves mer forskning på feltet for å kunne hevde at dette gjelder på landsbasis. Men det er mulig å anta at de seksuelle vanene blant unge henger sammen med andre tendenser, som at unge drikker mindre alkohol og ruser seg mindre i dag enn tidligere.

Også i denne studien hevder forskerne at ungdomstiden har blitt mer seksualisert i samme tidsperiode, blant annet gjennom sosiale medier og annen populærkultur. Vi snakker altså mer om sex, samtidig som vi har fått en bredere forståelsesramme for hva sex er. Likevel har vi, ironisk nok, mindre sex enn før. 

Hvorvidt vi har mindre sex enn den frigjorte sekstiåttergenerasjonen, forblir ubesvart. Likevel er det mulig å tenke seg at generasjon prestasjon har kondomer i lommeboken i påvente av sex med partnere de stoler på, heller enn å søke seksuell frigjøring. For den kampen er tross alt kjempet av de som kom før oss.

Kanskje er det lettere å snakke om sex i dag fordi populærkulturen og samfunnet generelt er gjennomseksualisert, ikke fordi vi har flere seksuelle erfaringer bak oss. Drikkeleker om sex og seksualliv er spennende, kanskje nettopp fordi de overdrevne historiene som fortelles er noe vi forbinder med film, og ikke det virkelige liv.

Jeg ligger, altså er jeg 

På TV2.no skriver lege hos Sex og Samfunn, Simon Ertzeid om hvordan sex er blitt en måte å finne mening på den etter hvert så velkjente, meningsløse jorda. Et bakteppe av krig og økonomisk dårlige tider skaper usikkerhet, samtidig som flertallet ikke har noen religion som forener oss eller politiske bevegelser som folk føler seg representert av. På denne måten vender vi oss mot å finne mening i det som kan telles, i form av prestasjon og økonomi. Og sex. I tillegg har sex etter hvert blitt forstått som et grunnleggende, menneskelig behov og en del av selvrealiseringen og identiteten vår. 

Puling er ikke lenger noe vi bare gjør. Det er også en måte å være på.

Kanskje er dette også et viktig skille mellom oss og sekstiåtterne. På slutten av seksti- og syttitallet var den seksuelle frigjøringen tett knyttet opp mot politiske og ideologiske bevegelser som folk identifiserte seg med. Ligging ble kanskje sett på som noe godt i seg selv, men ikke som et mål. Dette var et resultat av andre fanesaker som folk stod sammen om å realisere. Man fant mening i sex, men følte også på mer mening i samfunnet rundt. Da var det kanskje ikke like mye behov for å bruke sex som statusmarkør og samtaleemne på samme måte som nå. 

Fellesskap er sexy

Neste gang noen bombarderer deg med sexspørsmål på vors, kan du forsøke å rette fokuset mot fellesskapet i stedet. Verv folk til politikken, by opp til allsang, ta dem med på dugnad i borettslaget.

Og kyl snusboksen opp et visst sted hvor sola aldri skinner og drømmer dør.