Vi befinner oss på en hemmelig adresse et sted i Bergen. Bergens BDSM- og fetisjistforening, som bare kaller seg for SM Bergen, har arrangert en fest på kort varsel for at Stoff sine utsendte journalister kan få bli med. Idet vi virrer litt fortumlet rundt på parkeringsplassen utenfor, kommer det en bil og parkerer rett ved siden av oss.
«Det er dere som er reporterne?» spør mannen som stiger ut av bilen. «Bli med inn her, dere.» Vi følger etter, sender hverandre noen spente blikk og puster dypt med magen.
Lukten av lær fyller det mørke lokalet vi blir ført inn til. Der blir vi ønsket velkommen av Spanky, lederen av SM Bergen, som forteller at organisasjonen han leder har over 300 betalende medlemmer. Da er det kanskje ikke så rart at de har et stort lokale, bestående av to lekerom og en hjemmekoselig lounge, hvor man for eksempel kan slå av en prat over en kopp kaffe. Spanky viser oss rundt, mens deltakerne på festen gradvis strømmer på. Noen kommer bort for å hilse på oss.
Når alle er på plass, samles vi i hovedlekerommet for å gå gjennom festreglementet, noe som er obligatorisk før enhver fest hos SM Bergen. Man skal vise respekt for hverandre, telefonen skal ligge i garderoben og ikke minst skal alle vite om kodeordene: «Gult» betyr midlertidig stans, «rødt» betyr stans i all aktivitet umiddelbart. Gjennomgangen av reglementet blir sporadisk avbrutt av noen morsomme kommentarer fra siden, til god respons fra resten av rommet. Stemningen er god, og man kjenner at det er bygget opp et godt fellesskap i dette lekerommet. Møtet konkluderes med en applaus fra rommet, og festen er offisielt i gang.
Vi kjøper oss hver vår brus i kiosken før vi setter oss nervøst ned i hjørnesofaen og skuer utover deltakerne. Det er atten av dem på festen denne kvelden, litt færre enn vanlig. Her finner man eldre og yngre, menn og kvinner, med en stor variasjon av ulike fetisjer. I det ene hjørnet sitter det en godt voksen mann, utkledd i et stilig, svart hestekostyme. Ved siden av ham ligger det en ung kvinne som har kledd seg ut som en baby. Hun ønsker å bli behandlet som om hun er syv år gammel. Et ungt, mannlig kjærestepar står der også, begge iført lateksdrakter. I dette rollespillet skal den dominante passe på den andre som en hund. Det gjør de for eksempel ved at den underdanige, altså hunden i dette tilfellet, blir matet kjeks av den dominante mens han er innelåst i et bur.
Det er ganske stille i rommet i starten av festen. Ingen musikk, bare lavmælt prating blant noen av deltakerne. Det kan virke som at alle egentlig bare venter på at noen skal sette i gang med første lek. Og det er det noen som gjør etter hvert. En kvinne henges opp i en bjelke midt i rommet. Der henger hun fra håndleddene med bind for øynene i noen minutter, før noen kommer bort og kler av henne alle klærne. Master Kenneth, som har vært ektemannen hennes siden september, begynner å leke med henne. Det starter ganske uskyldig, med sensuell stryking på ryggen og noen lette dytt frem og tilbake. Men leken tar seg gradvis opp. Spanky blir med. Slagene mot rumpen blir hardere, og hun blir etter hvert pisket, knepet i niplene og løftet opp i skrittet. Leken varer lenge, og kvinnen ser helt kjørt ut når de er ferdige. Da starter det de kaller for aftercare – en viktig del av BDSM-leken. Master Kenneth smører rumpen og ryggen hennes inn med krem og Spanky hjelper henne bort i en stol. Der får hun summet seg.
Samtidig som denne leken har pågått, har det oppstått flere parallelle leker rundt i rommet. Et annet par har lekt med spikermatte og skal også prøve å henge seg opp i bjelken. Her er piskeslagene enda hardere – så harde at man kvepper til av den høye lyden for hvert eneste slag. Au! Stopp! roper kvinnen gjentatte ganger, og instinktene taler for at man må gripe inn. Men dette er også en del av leken. Når hun er ferdig er ikke bare rumpen og ryggen hennes helt rød, blodet pipler også ut der slagene har vært hyppigst. Medisinskrinet må tas i bruk.
En annen kvinne med bind for øynene har blitt festet i en stol og mottar både støt og slag. Bak henne har en ung kvinne startet en sensuell lek med en ung mann. Hun slår ham lett ulike steder på kroppen og drar så opp en kniv, som hun på forførerisk vis drar langs halsen hans. Mens vi prater med noen festdeltakere på andre siden av rommet, havner den unge mannen til slutt på alle fire, med rumpen mot oss. Så da står vi der og smalltalker, mens vi ser rett inn i Fløyfjellstunnelen på en mann vi ikke kjenner.
Vi er ganske så medtatt etter alle inntrykkene i lekerommet, så flere av festdeltakerne kommer bort for å forsikre seg om at alt går fint og at vi ikke er skremt bort enda. Neida, det går så fint, så! Likevel tar vi initiativ til en rolig prat i den litt mer koselige loungen. Noen festdeltakere drar hjem, men vi kan likevel høre lyden av harde piskeslag med påfølgende smerteskrik i bakgrunnen mens vi sitter og prater. På dette tidspunktet har vi riktignok vært der så lenge at det knapt merkes, som en kjøkkenvifte man glemmer står på.
Smerteskrikene vi hører i bakgrunnen trenger ikke å vekke bekymring. Samtykke og respekt for hverandres grenser er ekstremt viktig i SM Bergen.
– BDSM uten samtykke er overgrep. Det er litt misforstått at man bare kan slå noen som liker BDSM. Nei, det skal du gjøre hvis jeg sier at du kan gjøre det. Hvis ikke er det overgrep, sier Karina. Hun legger til at 50 Shades of Grey, hvor samtykkedelen kanskje ikke er så viktig, ikke er veldig populær i BDSM-miljøet.
Spanky, Karina og Master Kenneth er veldig opptatt av å understreke at de snakker mye om hverandres grenser før man går inn i lek, for ingen skal bli presset til å gjøre mer enn avtalt underveis. Om grensene skal tøyes, så må det være avtalt på forhånd, ikke noe man bestemmer seg for underveis. Derfor er åpen og ærlig kommunikasjon om egne preferanser viktig.
– Folk som har vaniljesex (sex uten BDSM) pleier bare å hoppe i det og se hva som skjer. BDSM-folk snakker mye mer åpent om hva man liker og hva man ikke liker, sier Spanky.
– Det er kanskje derfor de sier at BDSM-par varer mye lenger enn andre par, legger Master Kenneth til.
De forteller også at det er mange som ikke har noe behov for å være med i noen slags lek på festene deres. Mannen i hestekostymet, for eksempel, er godt fornøyd med å sitte i hjørnet og være hest. Han mener forøvrig at SM Bergen har mer til felles med en syklubb enn en sexklubb. Ofte arrangeres det kafétreff hvor de bare sitter og prater sammen.
Dessuten er det svært sjeldent det forekommer penetrering på noen av festene. Det er vanligere at BDSM blir brukt som et slags foreplay før man eventuelt drar hjem og har sex. Som Spanky påpekte, til stor enighet fra resten av gruppen:
– BDSM uten sex er helt fint, men sex uten BDSM er kjedelig.
De snakker så varmt om miljøet i foreningen at man et øyeblikk får litt lyst til å være med, selv uten noe interesse for BDSM. Enda mer positiv blir man jo når Spanky og Master Kenneth forteller at det ikke er noen som forventer at man deltar i aktiviteter.
– Du skal ikke være et ja-menneske her inne. Med en gang du føler litt ubehag, si nei. Ingen blir sure for det. Her tar vi et nei for et nei, sier Master Kenneth.
Likevel sier vi ja når tau-eksperten på festen spør oss om vi vil leke litt med tau, som en avslutning på festen. Etter en demonstrasjon av tauferdighetene hans, blir jeg etter hvert overtalt til å la eksperten binde opp leggen min. Jeg vet ikke helt hva jeg sier ja til, men setter meg uansett ned og lar tau-eksperten gjøre sitt. Han surrer tauet rundt leggen, helt opp til kneet. Plutselig, uten forvarsel, strammer han til. Aaaa! Det gjør jo dritvondt! Tau-eksperten smiler lurt og slipper opp tauet. Jeg kjenner litt etter. Hm, var det kanskje litt godt også? Lå det ikke en slags nytelse bak der et sted? Han holder på å løsne tauet mens jeg leter etter det gode i smerten, men plutselig strammer han til igjen. Men i helvete, slutt! Nei, det var bare vondt.
Den unge mannen vi hørte smerteskrikene til kommer ut av lekerommet, full av adrenalin og med blodige sår på lårene som må renses. Døren til lekerommet lukkes og medisinskrinet åpnes – igjen. All lek er offisielt avsluttet, og vi kjenner at det er på tide å dra hjemover etter tre og en halv time med lyden av piskeslag. Med oss ut får vi en oppfordring vi skal videreformidle til alle BDSM-interesserte der ute:
– Meld deg inn i en BDSM-klubb! Her har vi regler, og vi har kun godkjente folk som er med. Vi følger nøye med på at alt skjer riktig, alt er sunt, alt er sikkert. Vi passer veldig på medlemmene våre og varsler hvis noe er galt.
Den er grei, sier jeg og halter ut av lokalet, med et helt ekte BDSM-merke på leggen.