Vintagemarkedet i Bergen er i full vekst, og det kommer stadig flere butikker. Av de 13 resultatene som dukker opp gjennom et internettsøk, er rundt halvparten av dagens butikker etablert etter 2022. Kun tre stykker kan skilte med å være etablert før 2020. Fire av butikkene vi finner dukket opp i 2023.

I tillegg har regjeringen gått inn for å fjerne brukthandelloven for de fleste varer. Dette skal gjøre det enda lettere både å drive og å etablere seg i bransjen. Alt ligger altså til rette for at veksten i bruktbutikker skal fortsette. 

Likevel kan ingen markeder vokse inn i evigheten – skal du la hundre blomster blomstre trenger du en forbanna stor hage. Hvor ligger taket på bruktbutikker i Bergen? Er man på vei mot tålegrensen, eller er det fortsatt full fres i overskuelig fremtid? Og mest av alt: hva tenker bruktbutikkene selv om denne utviklingen? Stoff har tatt turen til noen av Bergens eldste og yngste brukthandlere for å finne ut hvordan forandringen påvirker dem.

Et marked i endring 

For å forstå hvordan vi havnet der vi er i dag, tok Stoff turen til selve nestoren i norsk brukthandel – Fretex. Inne på et kontor bakerst i lokalene i Lars Hilles gate møter vi en som har vært i markedet nesten fra start. Eirik Mork har vært butikksjef hos Fretex i Bergen i 20 år. Han kan fortelle om et bruktmarked som den gang var vidt forskjellig fra det vi har i dag.

–  Da jeg begynte var det fortsatt slik at en del var flaue. Folk kom inn i butikken og hadde med seg egen bærepose, ikke av miljøhensyn, men fordi de ikke ville ha en Fretex-logo på posen så folk visste at de hadde handlet brukt. Og det er kanskje bildet på hvor forandret det er blitt, da. Nå er det et mål i seg selv for mange å handle brukt fremfor nytt.

Mork har merket endringer i bruktmarkedet lenge. Han forteller at både kundegruppen og hva butikkene selger, ser vesentlig annerledes ut i dag enn før.

–  Det har vært en kjempevekst i unge kunder. Kanskje spesielt etter at Tise begynte å gjøre seg gjeldende, men også før det. Det har vært utrolig kjekt å se hvordan det har utviklet seg, og det er nok flere personer som har figurert mye i media, som med stolthet kan si at de har vært med å påvirke mange unge.

 Mork forteller videre at Fretex tidligere hadde en ganske annerledes profil. Mens de før satte av en tredjedel av butikken til møbler, har etterspørselen etter tøy gjort at klær nå dekker nesten hele arealet deres. Nå har de også en helt egen avdeling for vintage-tøy, i tillegg til de mer alminnelige brukte klærne. Fretex har også måttet tilpasse seg ved å tilby mer spissede butikker fysisk og på nett. Han peker også på at det først er i den helt siste tiden at ting virkelig har eksplodert.

–  Jeg må jo si at det virkelig har tatt av i Bergen det siste året. Endelig begynner det å komme såpass mange aktører med ulike konsepter på banen, at de som ønsker å handle brukt, virkelig kan boltre seg i ulike alternativer og stiler.

En annen som kom inn før det siste årets eksplosjon er Lahn-Johansen, som driver den selveide vintagebutikken Divert vintage fra et over 100 år gammelt murhus i Steinkjellerggaten. Hun har drevet butikken som spesialiserer seg på 60- og 70-tallsmote i fem år, og har også lagt merke til veksten. 

Når vi spør om hun er redd for økt konkurranse, forteller hun at økningen tvert i mot er noe som skaper mer oppmerksomhet rundt brukthandel, og dermed fører til økt omsetning for alle. Dette har vært den rådende oppfatningen blant de Stoff har møtt.

–  For meg er det bare positivt. I det strøket jeg holder til er vi nå fire bruktbutikker. Før var vi bare to. Vi har litt forskjellig stil og utvalg, og da får kundene mer å velge i. Da tar de seg gjerne turen innom alle butikkene og ser hva de finner hvor, og hva de enkelte er spesialisert på. Så det imøtekommer jeg absolutt, forteller hun.

Samtidig har ikke veksten vært helt uten konsekvenser, og Lahn-Johansen påpeker at enkelte aktører har måttet justere prisene sine. Likevel ser hun dette mer som et sunnhetstegn enn en utfordring.

–  Jeg synes det er veldig positivt. Jeg har reagert på at enkelte butikker har priset tingene sine for høyt etter mitt skjønn. I hvert fall høyere enn hva jeg ville priset. Noen har lagt ved en “kulhetsfaktor” som har presset prisene opp. Jeg synes litt av poenget med å drive med vintage er at du skal tilby klær til en konkurransedyktig pris som gjør at folk velger vintage også av økonomiske grunner. Hvis vintagehandelen skal bidra til et grønt skifte, så kan vi ikke tilby klær som koster like mye som i nye butikker.

Håndplukk vs wholesale 

Også hos de nyetablerte vekker mangfoldet av butikker i all hovedsak begeistring. I Kong Oscars Gate møter vi William Ingvaldsen, en av grunnleggerne av vintage-butikken ÖY, som åpnet i desember 2023. Ingvaldsen påpeker at butikkene gjerne spisser seg inn mot et spesifikt segment, og at få av aktørene dermed står i direkte konkurranse med hverandre.

–  Alt brukt er ikke det samme. Det blir som å sammenligne Hennes og Mauritz og et nytt plagg fra, jeg vet ikke, Gucci, sier han og ler.

–  Det er jo et stort spekter, og det at tilbudet er så bra gjør jo at brukt blir den nye normalen. Du trenger egentlig ikke kjøpe nytt lenger. 

Det er samtidig ikke all konkurranse som skaper like mye begeistring. I lys av at det slår seg opp flere store kjedeaktører, er Ingvaldsen bekymret for om de lokale butikkene vil klare å holde følge med prisene disse kan tilby.

–  Vi heier jo veldig på de uavhengige og unike butikkene som Vilt, Vitti, Salongen; ja det er jo mange. Det er vanskeligere når det slår seg opp kjeder. Da gjør konkurranseaspektet seg ganske gjeldende. De opererer på en helt annen måte som gjør at de har mulighet til å ha mye lavere priser fordi de har så høyt volum, og kan drive stordrift. Da presser de ned prisene. Det kan jo være positivt, men ikke nødvendigvis alltid.

 Hvor man finner bruktklær er noe av det som skiller butikkene mest fra hverandre, forklarer Ingvaldsen. De lokale butikkene plukker vanligvis varer for hånd, og hvor de finner klær er godt bevarte hemmeligheter. Håndplukkingen gjør at hver enkeltstående butikk kan ha et unikt tilbud, og dermed tiltrekke seg kunder. Denne måten å velge ut klær på er imidlertid tidkrevende, noe som nødvendigvis påvirker prislappen.

Motsatsen til denne håndplukkingen er wholesale-modellen. Dette går ut på å kjøpe store usorterte kvanta bruktklær til lave priser. Men å sortere seg gjennom disse innkjøpene krever arbeidskraft de små butikkene ikke har.

Ingvaldsen frykter også at miljøeffekten butikker og kunder er opptatt av kan gå opp i spinninga med wholesale-modellen.

 –  Måten de driver på er jo problematisk på noen måter. For eksempel blir jo miljøeffekten av å handle brukt litt borte når det er mye frakt og mye volum. Det er jo noen avveininger der.

Tilveksten av de større aktørene er noe flere har bitt seg merke i. Felix Fernström har drevet med netthandel av vintage i Norden i åtte år, før han startet butikken V06 i Vetrlidsallmenningen i høst. Han peker på at utviklingen med flere store kjeder er noe som allerede har vist seg internasjonalt.

–  Vintage og Second hand har vært et ganske utviklet konsept i andre land som Tyskland, Danmark og Sverige lenge, særlig i storbyene. Der finnes det jo veldig store butikker og kjeder. Men det har ikke vært det i Norge på samme måte. Det er nok det som kommer til å skje her også.

Felix har likevel troen på sitt prosjekt. Han tror ikke nødvendigvis de internasjonale kjedene kommer til å spise opp det lokale markedet, og selv håper han at V06 kan vokse til å bli en av de større aktørene i Norge. Likevel legger han ikke lokk på at omsetningen til en nyoppstartet butikk som hans stort sett går med til å dekke de faste utgiftene. De store overskuddene må nok fortsatt la vente på seg.

Økonomiske utfordringer

Når han blir spurt om hvilke utfordringer han er mest bekymret for fremover, er det også det økonomiske som går igjen. En kjepphest han deler med samtlige av de Stoff har pratet med, er at han er opptatt av at momsen på brukthandel burde vrakes. For selv om regjeringens nye revisjon av brukthandelloven forenklet driften for butikkeierne, står momsen fortsatt igjen.

–  For brukte biler har man momsfritak, men ikke for klær. Det er jo litt spesielt. Hadde det vært momsfritt hadde det vært enda flere som kunne drevet med det, og prisene kunne vært lavere både for oss og kundene. Det er noe som burde endres. Det er bærekraftig med gjenbruk, så hvorfor skal man betale moms på det?

Også leiepriser er noe han peker på som kan by på utfordringer for uavhengige butikker. Han er særlig bekymret for dreiningen i leiemarkedet. Han opplever at lokaler som før var familieeid, og tilbød rimelig leie, nå går mer og mer over i stordrift.

–  Nå er det store bedrifter som kjøper opp alle byggene og leier ut til en veldig høy pris, og så venter de på at en 7-eleven skal leie seg inn. Da forsvinner jo de små butikkene som kanskje ikke kan betale så mye. Det er jo det som er utfordringen nå for tiden, å få ting til å gå rundt i det hele tatt.

Selv om optimismen generelt sett er høy, er det altså uklart hvordan bruktmarkedet vil se ut om 10 år. Hvis alt går som brukthandlerne håper, vil vi få et bredt spekter av ulike nisjebutikker, og et blomstrende marked der de ulike aktørene hjelper hverandre å vokse. De økonomiske utfordringene ved å drive selvstendig kan imidlertid også føre til at mangfoldet vi opplever i dag ender opp som et forbigående fenomen, hvor større og billigere aktører blir dominerende.

For Felix er det viktig å understreke at hvilken fremtid vi får, til syvende og sist er opp til de som handler.

–  Det er ofte de små lokale sjappene som er mest unike og mest gøy å gå på. Så jeg håper at kundene tenker over det. At man må sette pris på de små sjappene.