Lost pussies
Det er en snøtung februardag, og Stoff er på besøk hos Dyrebeskyttelsen Bergen. Vi får komme inn på kontoret til styremedlem og ansatt Irene Wiig, der vi blir møtt av den lille chihuahuaen Doris (2 år), som sitter trygt plassert i en valpebinge. Doris bor for tiden i fosterhjem hos Wiig, og får i dag bli med på jobb. De prøver å finne et permanent hjem til henne.

Hunden tilhørte en rusavhengig som hadde spurt en fremmed kvinne på gaten om hun ville kjøpe den. Da kvinnen sa nei, spurte vedkommende om hun kunne holde hunden, og stakk av. Kort tid etter tok damen hunden med til
Dyrebeskyttelsen Bergen.

Senteret er kun godkjent for katter, og omplasserer derfor flest katter. Siden korona har de imidlertid omplassert et par hunder.

– Det var en generell økning etter korona med dyr og spesielt katter som har blitt dumpet. Vi får mange mailer fra folk som vil dumpe kattene sine av forskjellige grunner.

Wiig forteller også at det er flere katter som blir dumpet på brutale måter.

– En gang fikk vi inn noen kattunger som hadde blitt funnet i en søppelpose lagt i en søppelfylling.

Å bli dumpet på denne måten kan gjøre dyrene veldig engstelige, slik som Doris. Til tross for både kneskåloperasjon og en broket fortid, har hunden ved hjelp av en god fostermamma blitt trygg. Disse operasjonene kunne ikke skjedd utenfinansiering fra Dyrebeskyttelsen Bergen. Men hvor kommer disse midlene fra?

Fast money

I samtalen med Wiig blir det tydelig at arbeidet Dyrebeskyttelsen Bergen gjør for utsatte dyr er sårt tiltrengt. Til tross for dette har de i senere tid stått i en mediestorm. Stiftelsen Dyrebeskyttelsen Bergen har tatt i bruk kreative midler for å øke avkastningen på oppsparte midler. I tillegg til de vanlige inntektskildene som offentlige tilskudd og private donasjoner, har stiftelsen tjent penger på lån i grårentemarkedet. De har altså bevilget lån utenfor det offentlige bankmarkedet. Det var E24 som førstomtalte saken i 2023.

Det som kjennetegner disse lånene er at de gis til kunder som ikke har fått innvilget lån gjennom normale banker. Lånene har også som regel høyere rente enn markedspris.

Stoff har kontaktet kommunikasjonsrådgiver i DNB, Viktor Dalsbø. Han ønsker ikke å uttale seg om denne saken konkret, men påpeker at det er uvanlig å høre om ideelle stiftelser som driver med denne typen virksomhet.

– Vi har sett ideelle organisasjoner med rot i regnskapene, hvor pengene går til andre ting enn det de burde. Men jeg har aldri hørt om en organisasjon som bruker det som et springbrett til bankvirksomhet.

Til E24 har Dyrebeskyttelsen Bergen uttalt at formålet med å plassere midlene deres i lån er å sikre seg mot inflasjon. Tanken er at hvis midlene blir stående på kontoen, vil verdien med tiden bli spist opp som følge av at innskuddsrenta er lavere enn inflasjonen. Låner man i stedet ut midlene til høy rente, sikrer avkastningen fra lånene at kapitalen vokser fortere enn inflasjonen. Dalsbø er igjen tydelig på at han ikke uttaler seg direkte om denne saken, men er imidlertid skeptisk til hvor trygg denne typen strategi er.

Han påpeker at de som har behov for slike lån, ofte har lavere betalingsevne. Det er dermed et sjansespill om de vil
kunne betjene lånene sine.

– På et generelt grunnlag høres det ikke veldig smart ut. Banker har jo et regelverk å forholde seg til, som skal ivareta at kundene er betalingsdyktige. I de tilfellene en kunde ikke tåler lån, er det jo en grunn til det. Når denne kunden tar opp et lån med dyrere rente, vil de jo bli risikokunder som ikke får lån andre steder.

Privat profitt

Dyrebeskyttelsen Bergens lån har, ifølge E24, blitt fasilitert gjennom stiftelsens finansleder Nils Egil Tangedal.
Tangedal er advokat i advokatfirmaet Judicium, som representerer Dyrebeskyttelsen Bergen, og tidligere medeier av Judicium Finans, hvor han var gjeldsmegler og daglig leder. Da Dyrebeskyttelsen Bergen og Judicium Finance inngikk et samarbeid, eide Tangedal 80 prosent av Judicium Finance, og fungerte samtidig som styreleder og
forretningsfører i Dyrebeskyttelsen Bergen. Per dags dato er han kun forretningsfører i sistnevnte.

Ifølge hjemmesiden deres var Judicium Finans spesialisert på å skaffe lån til de som ikke får innvilget lån i
vanlige banker. Selskapet tilbyr omstartlån, som er et lån som brukes til å betale ned andre lån med betalingsanmerkninger, inkasso og annen gjeld. Ifølge E24 har Finanstilsynet bedt Judicium Finans om å avslutte lånevirksomheten da de hevder at det har forekommet ulovlig finansvirksomhet. Tangedal har anket saken, og i mars oppløste han selskapet.

Gjennom Judicium Finans har Tangedal ifølge E24 fasilitert Dyrebeskyttelsen Bergens lånevirksomhet. Tangedal har
selv fått et honorar på 9 prosent av hele lånesummen, det vil si at låntagerne måtte betale Tangedal 9 prosent av det de ønsket å låne. Eksempelvis ville Tangedal fått 90 000 kroner i honorar ved et lån på 1 000 000. Honorarkostnadene var utenom rentekostnadene. Bergens Tidende forsøkte å få innsyn i akkurat hvor mye det er Tangedal har tjent inn. De har ikke fått bekreftet de nøyaktige tallene, men hevder det kan ha vært opp mot flere millioner kroner.

Vi skal ikke være dyrehage

Tatt i betraktning at gråmarkedslån er uglesett i finansverdenen, er det vanskelig å forstå at en ideell organisasjon som Dyrebeskyttelsen Bergen har drevet med det. De får ikke fast støtte. Økonomisk er det medlemmer, donasjoner og gaver fra grasrota som finansierer driften av det daglige. I tillegg har de fått 1.8 millioner i tilskudd fra kommunen.

– Vi får også inn litt via Facebook, julemarkeder og loppemarkeder og slikt, forteller Wiig.

Før korona kunne man komme inn i lokalene for å kose med kattene, men da samfunnet stengte ned, trivdes kattene
mye bedre. Derfor bestemte de seg for å fortsette å holde stengt for besøkende etter at samfunnet åpnet opp igjen.

– Det kom jo gjerne mange folk og familier innom hver dag. Vi skal ikke være en dyrehage. Da åpnet vi heller opp for å ha faste folk som kommer et par ganger i uken for å
kose med kattene.

Noen av dem ender opp med å adoptere. Det skjer også ofte at fosterfamilier adopterer.

– Jeg har selv syv katter, i tillegg til å være et fosterhjem, forteller hun, og sier videre at hun også synes det er vanskelig å gi fra seg dyr.

Har kommunen finansiert privatlån?

Dyrebeskyttelsen Bergen er i stor grad offentlig finansiert av kommunale midler. Etter at E24 skrev om lånene, ble
det sådd tvil om midlene gitt til dyrestell og drifting av Dyrebeskyttelsen Bergen har gått til det de skulle, eller om de har blitt brukt i finansiering av lånene. Etter at E24 kom ut med saken, kalte Bergen kommune inn til møte med
Dyrebeskyttelsen Bergen. Stoff kontaktet Gisle Nondal fra kommunen. Han kunne fortelle at et møte mellom kommunen og Dyrebeskyttelsen har blitt gjennomført.

– Basert på dialogen i møtet har vi ingen indikasjon på at midlene ikke har gått til det tildelte formålet.

Han ville ikke kommentere saken videre.

De høye herrer og gode damer

Dyrebeskyttelsen Bergen ble opprettet i 1862, og er dermed en av landets eldst veldedige organisasjoner. Bergens borgerskap startet Foreningen for dyrenes beskyttelse i Bergen, der formålet var å tilrettelegge for hester som jobbet lange og harde dager.

Wiig har selv vært del av Dyrebeskyttelsen Bergen siden 2011, etter at hun fant en kattekoloni i nabolaget. Hun tok kontakt med dyrebeskyttelsen og endte opp som fosterhjem for noen av disse kattene en stund. Siden har hun vært et av de faste fosterhjemmene.

– De tenkte vel at jeg var engasjert fordi de spurte om jeg ville være med i styret, og så satt jeg i klisteret, forteller Wiig med et smil om munnen.

Hun har, i tillegg til kattene, også hester, kaniner og marsvin. Det er vanskelig å finne fosterhjem til marsvin som leveres til Dyrebeskyttelsen Bergen, og Wiig ender som oftest opp med å ta dem med hjem. Dyrebeskyttelsen Bergen omplasserer også kaniner, til tross for at dette er mer utfordrende enn omplassering av katter og hunder.

– De trenger langt mer omsorg enn å bare sitte i et bur.

Hun forteller videre at det heldigvis i Bergen finnes Kaninhjelpen, og at de fleste kaniner blir henvist dit. I fjor fikk Dyrebeskyttelsen Bergen inn litt over hundre dyr og omplasserte rundt samme antall. De er ikke alltid like heldige med antall omplasseringer. Noen år ender de opp med flere dyr enn de får omplassert. I 2024 har de fått inn 9 kat-
ter. Normalt øker presset under våren, når drektige katter føder.

– Vi gruer oss alltid til våren og sommeren av den grunn. I tillegg er mange av fosterhjemmene våre studenter som
reiser fra Bergen om sommeren, forteller Wiig.

Kabalen løses ved å ta inn flere katter midlertidig til lokalene deres i Jekteviken og plassere kattene i andre fosterhjem.

Har du lyst har du lov

Hvorfor Dyrebeskyttelsen Bergen startet med pengeutlån, er fortsatt uklart. Stoff har prøvd å ta kontakt med forretningsfører Tangedal for å spørre om hans involvering, men han har valgt å ikke kommentere. På hjemmesiden deres står det at de sluttet å låne ut penger for noen år siden. En ting har blitt presisert både på hjemmesiden deres, i E24 og da vi snakket med dem; det var helt lovlig for dem å låne ut penger med ønske om profitt.

Siden saken først kom ut i desember har Dyrebeskyttelsen Bergen vært veldig klare på at de ikke vil uttale seg  om lånene, noe som ble tydelig under intervjuet. Da Wiig ble spurt om utlån, svarte hun at dette var noe hun ikke ville
kommentere.

– Det er bare blodtørstige journalister som vil lage saker, sier Wiig og sikter til sakene E24 og BT har skrevet.