UiBs trusler om å fjerne Camp Falastin gjør det helt avgjørende at vi fortsetter å støtte protestantene
3. juni 2024

I forrige utgave av Studvest skrev ansvarlig redaktør Inger Blom Huus en knakende god leder om hvordan Camp Falastin, protestleiren startet av studenter til støtte for Palestina, er en seier for studentengasjementet. Der røyk den lederideen, tenkte undertegnede. Men nei. UiBs stadige trusler om fjerning av leiren, gjør det helt nødvendig å fortsette å vise støtte til protestantene.

UiBs mangel på tiltak i møte med et pågående folkemord, gjør det skamfult å være student på UiB om dagen. Et lyspunkt i denne tiltaksløsheten, er mobiliseringen av protesterende studenter.

Rektor ved UiB Margareth Hagen sier til NRK i en artikkel publisert 02. mai at «Vi har gitt tillatelse til demonstrasjonen. UiB er et sted for ytringsfrihet.» For det første skurrer det kanskje litt at UiB mener dette er noe de har gitt «tillatelse» til. Strengt tatt er det vel ingen av demonstrantene som har bedt om tillatelse til å protestere? Det ligger vel litt i selve protestens natur. I tillegg er det jo ikke noe hold i påstanden om at dette er noe UiB støtter. 14. mai truet nemlig universitetet med å fjerne teltene, under påskudd om at gresset måtte klippes. Av alle unnskyldninger de kunne ha kommet med, er dette kanskje den dummeste. Når UiB også legger ut bilde av protestene i solskinn på sosiale medier, der de skryter av å la dem være der, blir det et åpenbart forsøk på å redde eget rykte.

Responsen fra UiB blekner i lys av håndtering av lignende demonstrasjoner i resten av verden. Særlig i USA, der universitetene har mobilisert store mengder væpnet politi, brukt tåregass og massearrestasjoner i møte med fredelige demonstranter. Samtidig er det skremmende å se at UiB, som ifølge egne uttalelser er opptatt av ytringsfrihet, bruker byråkratiske unnskyldninger for å legitimere studenters rett til å protestere mot manglende sanksjoner mot et pågående folkemord.

Rektoratet har tidligere uttalt at de ikke kan ta stilling til akademisk boikott på vegne av fakultetene; det er opp til hvert enkelt fakultet å avgjøre om de vil si opp israelske samarbeidsavtaler. Det som er påfallende nå, er at alle fakultetene faktisk har sagt opp sine egne avtaler. Til og med dressjakkene borte på jussen har sagt at de ikke kan stå inne for et indirekte samarbeid med en stat som ikke overholder internasjonal lov. Det er dermed bare UiB som helhet som nekter å innføre full akademisk boikott, til tross for tydelige signaler både fra studenter og egne fakulteter om at boikott er ønskelig.

At rektoratet ved UiB hver dag må gå forbi palestinske flagg, tavler med konkrete tiltakskrav og engasjerte studenter, er en seier. Ikke bare for studenters rolle som pådriver for faktisk endring, men også for ytringsfriheten generelt. Studenter som har tatt til gatene for å protestere mot manglende ryggrad fra universitetet de tilhører, er et symbol på fungerende ytringsrom, og bør belønnes, ikke trues.

All støtte til protestantene. Fri Palestina.