De fleste studenter har valgt studie på bakgrunn av et ønske om å få jobb i en viss bransje eller innen et spesifikt yrke. Noen utdanninger er mer eksplisitt rettet mot framtidige yrker enn andre, best eksemplifisert med profesjonsstudiene. Uavhengig av studie, har du uansett trolig møtt en medstudent som utgjør en konkurrent for framtidsvisjonene dine etter UiB. Da er det nok ikke for deg å kun gjennomføre studiet.

Misforstå meg rett, du har selvsagt tenkt å fullføre studiet, men det er ikke nok for å heve seg i konkurransen. Hva som er lurt å ha på CVen utenom selve graden snakkes det mye om i en del studiemiljøer. Det drypper ned fra eldre kull som en klissete væske du ikke klarer å vaske vekk fra håret eller henda. Den første impulsen til vennegjengen din er å konstatere at den greia er plagsom, men før du vet ordet av det balsamerer dere hverandre inn i det – hysteri & shoulders.

Hva denne bevisstgjøringen konkret dreier seg om – hva som er lurt – avhenger av studiet. For medisinstudenter er arbeidserfaring med midlertidig legelisens tung valuta. Jusstudenter bør helst ha et vitnemål som ser ut som klassifiseringen til verdens minste batteri. Mens i kultursektoren er nettverking og de riktige kontaktene avgjørende for å gjøre karriere. På Handelshøyskolen er det kutyme for å ha påbegynt karrieren, og signert kontrakt for første jobb før selve masteren er i boks. Og alle har vel godt av å ha et par verv?

Det kan bli mange fornuftige valg og frivillige engasjement samtidig for samtidens studentmasse. Det er nesten så man bør systematisere alt dette – lage en slags plan eller strategi. En strategi for å heve seg i konkurransen for jobb etter studiet. Personlig har jeg laget et flowchart av strategien min. Dette har jeg trykt på dynetrekket jeg sover i.

I den kompetitive kulturbransjen er nettverking og kontakter som nevnt spesielt avgjørende for å komme seg fram i verden. En bekjent med en fot innenfor musikkbransjen fortalte meg at jobbrelatert nettverking annekterer fritida. Casual prat på fest kan paradoksalt nok være målrettet. Det er en mulig anledning til å utforske mulige samarbeidspartnere eller sikre fremtidige oppdrag. Business og pleasure er mikset like non-nonchalant som en tjommi rett ut fra Jungelens DJ-kurs. Man kan lure på når skuldrene skal senke seg for dem som skal senke skuldrene våre.   

På den annen side er det flust av strateger som vil ha jobb innenfor akademia og media i Bergens studenttidsskrifter. På studier ved humanistisk fakultet, hvor jobbmarkedet ellers er magert, er konkurransen for å gjøre akademisk karriere desto større. Den mest attraktive jobben for mange av studentene er å bli foreleser. Da er det en fordel å komme tett på dem som innehar stillingen nå. Studenttidsskriftet til litteraturvitenskap på UiB, Prosopopeia, har ifølge ryktebørsen et meget trangt nåløye for nye medlemmer, samtidig som det gir strategiske minglemuligheter. På Prosopopeia-arrangementer har LitVit-professorene for vane å dukke opp, noe som byr på sjansen til å slå av en prat i en uformell setting. Åh, hvilket stort savn det er å høre foreleser prate – kan det være taktikk i kulissene? Et annet studenttidsskrift som derimot tar åpenlyst stolthet i sitt potensial som springbrett ut i arbeidslivet er Studvest – sommerjobb i BT up next. Om jeg heller hadde skrevet en reportasje om de nye leseplassene på HVL kunne det kanskje vært meg.

Selv om du har forsøkt å flykte fra alt det som lønner seg av deltidsjobber og verv, kan det hende studentorganisasjonen din har kunngjort det i klartekst. Norsk Medisinstudentforening (NMF) har på sine sider publisert en liste med de 18 viktigste tingene som kan gjøre at akkurat du får turnusstilling etter at studiet er over. I de større byene er konkurransen for disse stillingene såpass stor at arbeidsgiverne må rimelig langt ned på denne lista for å kunne rangere kandidatene. Humanitært arbeid er et eksempel på et engasjement mot bunnen av lista som teller som pluss. Det er neppe tilfeldig at styret til Medisinernes Humanitæraksjon er fullt av streetsmarte jenter fra Bygdøy. Er barna i Uganda klare over dette?

Det er en mangfoldig bukett av strategier på bordet, men følelsen av nødvendighet omkranser dem alle. Å iverksette en fremgangsmåte føles nødvendig for å lykkes etter studiet. Når man først har satt seg en plan, entrer man et modus der tid og krefter er orientert mot å gjennomføre hva man har satt seg fore – å få det gjort. Dette medfører et hastverk som får meg til å tenke på gjøremålene som jager nissene gjennom Per Asplins julemusikal Putti Plutti Pott (som dessuten undertegnede konstant har på hjernen som hår). «Spikke sage lime banke // spikke sage lime banke // spikke sage lime banke», synges det om og om igjen. Et repetitivt mantra som ikke etterlater tid og rom til å tenke seg om. Jeg må spikke meg en utdanning, sage vekk noe dårlig kroppsspråk, lime på et par sommerjobber og banke inn et styreverv så jeg blir en treskulptur av en attraktiv kandidat.

Kunne selve ansettelsesstrukturen vært annerledes? Eller er det et livskriterium man er tjent med å akseptere? Hvis man velger å være blant mindretallet som ikke sminker CV-en, får man det tøft på arbeidsmarkedet etter studiet. Skulle kanskje arbeidsgiverne tatt ansvar for studenters ve og vel ved å prioritere kandidater annerledes? Det blir naivt å forvente. Allerede på deltidsjobbintervjuer spør arbeidsgivere hvor man ser for seg å jobbe etter studiet – snakk om en Catch-22. Deltidsjobben er en mulighet til å finne ut av disse framtidsplanene, men jeg får ikke stillingen om jeg ikke allerede har bestemt meg for framtida. Når er det riktig tidspunkt for å teste ut arbeidsplasser?

Det ligger i studentens natur å planlegge for hvordan man skal få jobb etter studiet. Dessuten er det å være ambisiøs i grunn en beundringsverdig egenskap. Problemet oppstår når konkurransen oss imellom er så stor at strategiorienteringen blir altomfattende, da neglisjerer man å peile retning underveis. Nissene i Putti Plutti Pott hadde masse å fikse ferdig før julaften, blant annet baking av diverse julekaker, men de visste likevel at «det viktigste er å smake». Når jeg nå har helgevakt og allerede plotter min neste deltidsjobb, blir det ikke tid til det.