Med stempelet «slow fashion» har strikking blitt den nye metoden for å skape sin egen garderobe. Man skal ta tilbake gamle kunster og lage sine egne klær for å unngå «fast fashion» og moteindustriens evige kjøpepress. Men til hvilken pris? 

Med økende popularitet medfølger også trender. Vi husker vel alle Skappel-genseren som fikk strikkepinnene til å gå varmt i 2012, eller 2022-versjonen av 90-tallets choker, nemlig Sophie-scarf. Det var vel nettopp dette «slow fashion» ikke skulle være, kapitalisering på mikro-trender, som til syvende og sist viser seg å ikke være bærekraftig. 

I tillegg er det meste av garnet vi kjøper i dag produsert av importert ull. Den norske ullen blir mindre brukt enn man tror, der for eksempel produsenten Sandnes garn kun bruker 30% norsk ull i sitt garn.

Stoff har undersøkt hvordan to lokale produsenter av strikkeplagg og garn forholder seg til bærekraft, trender og tradisjon.

Teknologi og strikking i skjønn forening

Plassert i vannkanten med utsikt over fjorden ligger Oleanas strikkefabrikk, kun en 30 minutters busstur fra sentrum, i et ærverdig bygg i Ytre Arna. Klesmerket ble grunnlagt i 1992 med fokus på å ta avstand fra masseproduksjon og utnyttelse av billig arbeidskraft – dette på en tid da mange norske tekstilfabrikker flyttet produksjonen til utlandet. 

På en omvisning gitt av produktutvikler Anja Brendehaug fikk vi se plaggene bli strikket, montert, kontrollert, og til slutt ende opp som et ferdig produkt. Åpenhet rundt produksjonsprosessen står i fokus, og det er viktig for dem å sørge for en bærekraftig holdning til motebransjens fremtid. Brendehaug viser oss en strikkemaskin som kan minne om en 3D-printer. I maskinen strikkes garnet rundt og rundt, og etter omtrent to timer kommer det ut et ferdig plagg.

– Maskinen trenger en start og en slutt, og i 3D er du nødt til å strikke hele veien rundt. Dersom du har et plagg med korte ermer får du mer avfall enn på en langermet. Men vi har programmerere som tilpasser de ulike passformene, og får avfallsdelen til å bli så smal som mulig.

Avfallsgarnet egner seg ikke til produksjon, derfor selger de det i butikken, slik at kjøper kan rekke det opp og strikke med det. 

– Her hadde det vært en fordel for oss å strikke i kunstfiber som ikke støver på samme måte som naturfiber gjør. Å strikke i 3D med ull er mye mer krevende enn å strikke i polyester, som går fortere og innebærer mindre feil og støv.

De fleste plaggene som blir produsert, består av en blanding av 25% silke og 75% merinoull. Leverandørene av ull er tyske og italienske, mens silken kommer fra Kina. 

– Dere føler ikke et behov for å fornye dere hele tiden slik som butikkene?

– Nei. Vi er mer inne på å følge fargebildet og de store trendene. Ellers ville plaggene vært i produksjon i et år før de forsvinner igjen, og det er vi ikke tjent med. Du skal kunne bruke et plagg i årevis når du kjøper det herfra. Kvaliteten på råvarene er god og sømarbeidet er godt. Vi tar ingen snarveier.

Lokal garnproduksjon

Øyvind Myhr er, sammen med sin bror, fjerde generasjons fabrikkeier og driver av Hillesvåg Ullvarefabrikk, som ble startet av oldefaren deres i 1898. Mye har forandret seg siden da – men samtidig er mye som før. Fabrikken er nemlig opptatt av å ta vare på det gamle tradisjonshåndverket, og har maskiner som går helt tilbake til oldefarens levetid. I motsetning til Oleana finnes det ingen 3D-printere hos Hillesvåg.

Hillesvåg produserer norsk ull og garn, og får ulla si fra flere steder i landet. Det startet med lokal ull, og etter hvert fikk de fraktet ull fra steder langs kysten. 

– Spoler vi frem til i dag gjør vi litt av det samme. Vi spinner og produserer garn med ull fra Lofoten Wool. De sender ull med Hurtigruta til oss, og så sender vi ferdig produsert garn til dem.

Myhr mener at samfunnet på mange måter har gått tilbake til slik det var før, med økt fokus på dyrking av egen mat, selvberging og tradisjon. At folk velger å gå tilbake til tradisjonelle måter å leve på, og derfor også tar tilbake tradisjonshåndverket, speiles i etterspørselen etter norsk ull. Likevel går produksjonen av hvit norsk sau ned, påpeker Myhr. Han mener det henger sammen med at produksjonen er for lite lønnsom, som igjen er politisk styrt og avhenger av subsidier. 

Eksport av norsk ull

Til tross for at ullvarefabrikken er opptatt av bærekraftig og norsk produksjon av ull, kommer det fram av Myhr at nesten all norsk ull blir sendt til vask i England. 

– Vi hadde et ullvaskeri i Norge som ble lagt ned rundt 2000. Det er mange strenge krav til utslipp og renseanlegg og så videre, og det er veldig kostbart. 

Han legger til:

– Det er mye utslipp forbundet med vasking av ull, noe man ikke ønsker i norske fjorder. Vaskeriene i England har et godt system på akkurat dette, for eksempel skiller de ut lanolinen og bruker det i kosmetikkindustrien.   

Hvor bærekraftig er egentlig dette? Ifølge Myhr går rundt 3000 tonn ull til vaskerier i England. Samtidig blir bare 25% av ulla brukt i Norge, da resten blir eksportert. 

– Dette er selvfølgelig et miljøregnestykke, men det er ikke så ille med tanke på hvor store mengder som uansett blir eksportert.

Han påpeker at ulla fra Lofoten Wool vaskes på fabrikken.

Bærekraftig strikk

Det er ikke bare produsentene som må forholde seg til bærekraftig produksjon av ull og garn. Strikkere som forbrukere av garn har også dette i bakhodet. Vi tok kontakt med 24 år gamle Erica Berntsen som står bak merkenavnet Bernt Knitwear og boken Strikk med restegarn for å høre hvordan hun forholder seg til dette. 

Da Berntsen i 2022 ryddet i garnlageret sitt, ble hun sjokkert over mengden garn hun hadde liggende. Dette var starten på interessen for restegarn og bærekraftig strikk. 

Også Berntsen har fått med seg at norsk ull sendes til utlandet for å vaskes. Hun mener det er vanskelig å få tak i ull som er 100% produsert i Norge. 

– Det er en komplisert produksjonslinje som kan være vanskelig å følge med på, og det er ikke nødvendigvis slik at garn av norsk ull er mer bærekraftig enn importert garn. Jeg prøver likevel alltid å velge garnleverandører som produserer garn i Norden eller Europa, for da vet man i større grad at arbeidsvilkårene i hvert fall er gode. 

– Hvor opptatt er du av at produksjonen av garnet du bruker er bærekraftig?

– Når jeg kjøper nytt garn er jeg opptatt av at garnet produseres bærekraftig, og ikke minst at det er gode materialer. Jeg prøver i stor grad å unngå garn som inneholder plastfiber, med mindre det har en funksjon. Strikker man sokker eller votter kan det være hensiktsmessig å ha litt nylon i garnet som gjør sokkene mer slitesterke, men et garn i 100% polyester eller akryl er sjeldent nødvendig. 

Nytte eller kos? 

Som et motsvar til «fast fashion»-industrien, og det generelt raske tempoet i samfunnet, kan strikking som tradisjonshåndverk være noe alle kunne hatt godt av, mener Berntsen. Hun synes at vi må finne en gyllen middelvei mellom å produsere plagg som selger godt og plagg som er holdbare.  

– Jeg liker at strikking utvikler seg og blir mer trendy og tilgjengelig for den yngre generasjonen, men jeg ønsker meg allikevel gode kvaliteter og plagg som kan vare i generasjoner. Selv om strikking nå har blitt til en jobb, er det fortsatt noe som gir meg skaperglede og ro i sjelen, sier Berntsen.

Hun påpeker at strikk er resirkulerbart, og at dersom man strikker et plagg basert på en trend som en går lei av, kan plagget rekkes opp og garnet kan brukes på nytt. Likevel mener hun det har blitt et problem at det strikkes mange flere gensere og plagg enn vi klarer å bruke.

Hvordan tror du den typiske strikkeren har endret seg i løpet av det siste århundre?

– Før i tiden strikket man jo fordi det var helt nødvendig for å overleve kulden om vinteren. Strikking har i dag blitt et luksusgode, som gir oss mindfulness i en ellers hektisk hverdag. Trolig trenger vi kosen ved å strikke i mye større grad enn vi trenger selve strikkeplagget, og at dermed også nytteverdien av plagget forsvinner litt i planleggingsfasen. 

Strikk Stoff-handlenett!

Oppskrift: Frida Andersen

Oppskrift:

Strikkefasthet 16m/10cm

Garn: Vams/Fritidsgarn/Hillesvåg blåne (eller noe restegarn du har liggende i samme tykkelse) 

Pinner: Rundpinne 5 mm (80 cm og evt 60cm)

Legg opp 122 masker med dobbelt opplegg på 80 cm rundpinne, 80 cm, 61 masker på hver pinne. Sett en maskemarkør i hver side.

Strikk 1. pinne rett, strikk 2. pinne vridd rett.

Fortsett rundt i glattstrikk, etter ca. 5 cm kan du gå over til 60 cm rundpinne og strikke rundt til arbeidet måler ønskelig lengde før mønsterrapporten begynner.

Strikk til omgangen starter. Strikk 9 masker rett, strikk mønsterrapport over de neste 44 maskene, strikk 8 masker rett.

Flytt maskemarkør 2 over på høyre pinne. Strikk 8 masker rett, strikk mønsterrapport over de neste 44 maskene, strikk 9 masker rett. Du er nå ved omgangens start. 

Strikk videre i glattstrikk til ønsket lengde. 

Hanker

Strikk 9 masker rett, fell av de neste 44 masker, strikk 8 masker rett.
Flytt maskemarkør over på høyre pinne, strikk 9 masker rett, fell de neste 44 maskene, strikk 8 masker rett. Du er nå ved omgangens start.

Strikk de neste 9 maskene rett, legg opp 56 masker med løkkeopplegg, strikk de neste 17 masker rett, legg opp nye 56 masker med løkkeopplegg = 146 masker på pinnen. Strikk rundt i glattstrikk 8 omganger. Fell av.

Fest alle løse tråder.