Veldedighetslabyrinten: Hvem bør du donere til?
Nyhetsbildet preges av kriser og humanitære katastrofer, og behovet for å gjøre en forskjell melder seg. Men hvem burde du velge å donere pengene dine til, i dette mylderet av veldedige organisasjoner?
18. juni 2024

Du trenger ikke gå så langt ut på Festplassen før du møter på en karismatisk type som spør om du har hørt om Leger Uten Grenser, Unicef eller Redd Barna. Denne litt uvelkomne avbrytelsen gjør at du må pause podcasten og skru på snakketøyet. Svaret ditt er nok som oftest «nei, beklager. Jeg har dessverre ikke mulighet til å donere akkurat nå». Og det er det jo god grunn til. Med 9000 kr fra Lånekassen er det ikke mange kronene igjen å avse når kalenderen bikker den 10. i måneden.

Likevel, mange av oss kunne vel skrapt sammen nok til å gi en 100-lapp hver måned. Her kommer spørsmålet inn; hvilken veldedig organisasjon skal man donere de sårt tiltrengte 100 kronene til? Vi har hørt skrekkhistorier om korrupsjon og skjevfordeling av midler, med ledere på toppen som tjener millioner og ikke har en eneste tanke for organisasjonens egentlige formål. Jenter tidlig i 20-åra drar ned til Uganda i to måneder for å bygge en skole. Bygget blir ferdigstilt, jentene har fått utvida perspektivet sitt, har tatt bilder med søte, afrikanske barn, og kan nå reise hjem til Europa med en følelse av å ha gitt tilbake. Men bygget blir stående og forfalle, av flere grunner. For hvem er best på å bygge hus i Uganda? Rike, europeiske 20-åringer, eller ugandiske snekkere som har gjort dette hele sitt yrkesaktive liv? Og når jobben er gjort og skolen er bygd, hvem skal være lærere, og administrere denne skolen? Det bryr ikke bedriften som organiserer disse selvrealiseringsturene seg om. For det koster flesk for europeiske ungdommer å gi tilbake, og det har bedriftene det ganske greit med. 

Men nok om det. Det finnes mange organisasjoner som ikke er til for rike folks selvrealisering, men som har en reell påvirkningskraft for folket i landene de går inn i. Her har den ideelle medlemsorganisasjonen Effektiv Altruisme tre gode kriterier for å vurdere behovet for og effekten av tiltak gjort av veldedige organisasjoner. Problemet skal være stort, og fremskritt i området skal drastisk forbedre mange liv. I tillegg skal problemet være løselig, og innblanding fra organisasjonene skal kunne gjøre en reell forskjell. Til slutt undersøker de om problemet tidligere er forsømt, og om tilstandene har blitt oversett av andre. 

Den store fallgruven er de administrative kostnadene til en organisasjon, og det kan være lett å bli forvirret av dette. De største organisasjonene har store administrative utgifter, men dette trenger ikke nødvendigvis bety at de ikke utgjør en forskjell. Her kommer Economics of Scale inn. Gjennom å ha et stort system med mye initielle kostnader, kan man altså utrette mer for hver ekstra krone som blir tilført, enn hvis man er en mindre organisasjon med et mindre system. Så ja, selv om en større prosentandel av inntekten kan gå til administrative oppgaver, vil hver krone de bruker på bakken kunne ha større innvirkning på befolkningens liv og helse. Selv om en større andel av donasjonen man gir til mindre organisasjoner går direkte til formålet, har de ikke like store krefter som de større organisasjonene. Noen mener at direkte donasjoner gir størst nytteverdi (for eksempel å sende et visst beløp i måneden til en fattig familie). Men her mener andre at organisasjonene vil være bedre i stand til å endre strukturer og øke den generelle velferden i et helt samfunn. 

Alt dette er vel og bra, men man trenger en oversikt for å vurdere hvilke organisasjoner som faktisk overholder det de lover giverne sine. Vi har tatt for oss fire store veldedige organisasjoner for å prøve å gi deg et bedre bilde på hvor pengene kan komme til nytte.

Amnesty International

Amnesty International arbeider mot brudd på menneskerettigheter både på mikro- og makronivå. Midlene deres er 100% støttet av medlemmer og støttespillere, ingenting er statlige midler. Dette er det gode grunner til. Med én gang en organisasjon får statlig støtte, selv fra et så upartisk og yndig land som lille Norge, vil det danne insentiver til å handle på visse måter. I alle fall forventninger om dette. Derfor er etterforsknings- og påvirkningsarbeidet til Amnesty avhengig av null statlig innblanding.

Likevel har ikke Amnesty International Norge fått gå uten kritikk. I 2022 lanserte de en rapport om Russlands invasjon av Ukraina, som mange oppfattet som intetsigende. Mangelen på strenge krav ville gi Russland friere spillerom til å angripe sivile mål, ifølge NRK. Amnesty International Norge har administrative kostnader på 5%. Dette er høyere enn gjennomsnittet for veldedige organisasjoner i Norge. Til tross for dette er Amnesty International Norge en av de største som finnes, noe som gjør det naturlig med så store administrasjonskostnader. Amnesty har reell makt til å endre urettferdige skjebner til enkeltpersoner og folkegrupper, og er en ekte pain in the ass for menneskerettighetsbrytere verden over, som gjerne skulle fengsla både den ene og den andre plagsomme journalisten. 100-lappen din vil komme til nytte her.

Leger uten Grenser

Leger uten Grenser har litt lavere administrasjonskostnader enn Amnesty, på 3.5%. Organisasjonens overordnede mål er å hjelpe folk i nød i tråd med grunnleggende humanitære prinsipper gjennom feltarbeid i de aktuelle områdene. 97% av støtten de får kommer fra private givere, samlet inn gjennom telefonsalg og gateverving. Bakgrunnen for dette er mye av det samme som Amnesty – i en konflikt der resultatet er en humanitær krise for de sivile, er det helt essensielt at Leger uten Grenser kan skilte med total uavhengighet for å kunne drive feltarbeid. Ifølge TV2 har organisasjonen 300 medarbeidere utplassert i Gaza, som til tross for utstyrsmangel jobber hardt for å redde palestinske liv. Dersom bekjempelse av de enorme lidelsene palestinerne blir utsatt for er noe du ønsker å donere penger til, kan det være en lur idé å takke ja til å verves av Leger uten Grenser.

WWF

Klima- og naturvernorganisasjonen World Wildlife Fund er en internasjonal organisasjon som kjemper for å bevare leveområder både på land og på vann. På nettsidene deres kan man lese om deres arbeid for å stanse ulovlig neshornjakt i Afrika, eller man kan registrere seg for å bli hav-fadder for å «bevare havets skjønnhet». Problemet er at de har store administrative kostnader, hele 26%. Mye færre midler går til det egentlige formålet til WWF enn andre veldedige organisasjoner.

I tillegg publiserte BuzzFeed News i 2019 en artikkel som avdekker alarmerende forhold innenfor WWF. Det viser seg at WWFs viltvoktere som skal passe på naturreservater og vernede områder, har utøvet grov vold, seksuelle overgrep, tortur og mord på lokalbefolkningen. Dette skal ha skjedd i Nepal, Kamerun, DR Kongo og Kongo. I tillegg har WWF blitt kritisert for å forhindre urfolks tilgang til egne områder. Det hele ble bekreftet i en uavhengig granskningsrapport senere samme år, bestilt av WWF selv. Det skal sies at midlene som kommer fra norske donasjoner ikke har gått til de omtalte prosjektene. Likevel gir denne rapporten grobunn til skepsis.

Redd Barna

Redd Barna er en internasjonal organisasjon som har som mål å nettopp redde barn. Dette gjelder barn over hele verden, som står overfor et stort spekter av kriser og problemer. Det kan være alt fra mobbing på nett i Norge til barnesoldater i Sør-Sudan. Redd Barna har de laveste administrasjonskostnadene i denne undersøkelsen, på 1.2%. 

Noe av kritikken Redd Barna har stått overfor de siste årene er slurvete bruk av barn i sårbare situasjoner til markedsføring. Et eksempel på dette fra 2019, først omtalt i Bistandsaktuelt, er hvordan Redd Barna filmet femåringen Kayembe som led av underernæring, og brukte det i en reklamefilm. For det første ble filmen publisert fem år senere, selv om teksten lød: «Kayembe trenger mat og medisiner for å overleve, og han trenger det nå». For det andre ble han omtalt som en malesisk gutt, selv om han var fra Kongo. 

På den annen side skal Redd Barna Norge ha kudos for prinsippfastheten sin, som man så da de mottok midlene fra TV-aksjonen i 2023. Redd Barna har vært standhaftige motstandere av våpeneksport, derfor nektet de å ta imot bidraget fra Kongsberggruppen. Leger uten Grenser, som mottok de innsamlede midlene fra TV-aksjonen i 2022, lot på sin side Kongsberggruppen-pengene gli diskret ned i lomma.