Agnete Nesse

Forfatter og professor i lingvistikk ved UiB

Tenk deg at underbevisstheten din er gjær. Eller surdeig. Synes du noen ganger

at det du lærer går inn det ene øret (eller øyet) og ut det andre? Kanskje det er

fordi du glemmer hevingen. Etter at du har lyttet til noe eller lest noe – om det så

er nyheter, sladder eller en forelesning om grammatikken i trondheimsdialekten

– så ikke krev at det fester seg med en gang. Sett informasjonen til heving i

hjernen, og mens du venter, kan du gå en tur eller sitte på en buss, uten andre

impulser enn irriterende medmennesker. Kanskje sove litt? Og så – etter noen

timer eller dager eller uker – så er det klart. Kunnskapen har hevet, og blitt luftig

og lekker, klar til å bli fortalt videre. Og er du heldig, har underbevisstheten

jobbet så godt at du forstår litt mer enn du gjorde første gang du prøvde å lære.

God skillingsbolle!

Kalle Moene

Professor Emeritus i samfunnsøkonomi ved UiO

Du skal ha lave faste kostander og høge variable.

Du skal elske ideologiske spørsmål, men hate ideologiske svar.

Du må spørre alle skråsikre fagfolk: hvordan i helv… vet du det?

Du skal holde med Brann.

Du trenger et varmt hjerte og et kaldt hovve – ikke omvendt

Du skal spørre økonomene som vet best: hvis du er så god, hvorfor er du ikke rik?

Du skal kjøre snowboard.

Du trenger ikke lese Finansavisen.

Du skal lese gamle bøker – Adam Smith, Eric Maria Remarque, Tom Paine, George Orwell, Dag Solstad.

Du trenger å høre på musikk – høgt og ofte.

Du må se likheten mellom arv og Nav – og gjerne unngå begge deler.

Du skal vite at det er typisk norsk å være altfor opptatt av Norge.

Du skal stole på at delte gleder er doble gleder og at delte sorger er halve sorger.

Du skal kle deg til glede for de som må se på deg.

Du skal ha bikkje viss du kan – og viss ikke, snakk med alle du treffer.

Lars Fredrik Svendsen

Forfatter og professor i filosofi ved UiB

Sørg for at livet rommer det formålsløse. La fritiden være en fri tid. Gjør noe gøy, simpelthen fordi det er gøy, og ikke fordi det skal tjene til noe. I dag skulle man tro at fritiden er en konkurranse, der den som presser flest aktiviteter inn på kortest mulig tid, går av med seieren. Denne effektivitetskulten har gjort kompromissløs selvrealisering og personlig utvikling til en like streng plikt som som den protestantiske arbeidsmoralen. Det skumle er hvordan formålsløse aktiviteter kan bli formålsrettede, og da mister de sin egenverdi. Hvis du tar bilder av maten på en restaurant eller en selfie av deg selv på en konsert, med det formål å kunne vise frem på sosiale medier hvilket fortreffelig liv du lever, snarere enn bare å hengi deg til maten eller musikken, har du latt det formålsrettede snike seg inn. Moralen er kort sagt: Ikke gjør livet til en heltidsjobb.