Til månedens utgave av Stoff har redaksjonen valgt «gratis» som tema. Med svak kronekurs, og en befolkning med dårlig råd, synes vi temaet er ganske så relevant. I utgaven vil du finne tips til gratis ting og opplevelser, filosofi rundt penger, diskusjoner om kulturstøtte, og en aldri så liten kommentar på om det faktisk er etisk riktig å naske fra de store matvarekjedene.
Rike folk sier ofte at det beste i livet er gratis. For noe provoserende piss. Hvis du ikke vet om du har råd til mat den kommende uka, hjelper det lite å gå ut i skogen og høre på fuglekvitter.
Borgerlønn har vært diskutert i Europa siden 1700-tallet, som følge av industrialisering og effektiviseringen av jordbruket. Idealer, som tilsier at jordas ressurser bør tilhøre folket – ikke kapitaleieren – vokste fram i opplysningstida. I moderne tid har borgerlønn blitt testet ut i flere land. Blant annet i Finland i 2017, der de opplevde gode resultater av ordningen. Prøvekaninene ble lykkeligere, og mer fornøyd med livskvaliteten. Dette er altså ingen nymotens, venstreradikal greie.
For hva er egentlig velferdsstatens høyeste mål? Jo, å utrydde sosial nød (satt på spissen). Da finnes det ingen enklere metode enn å garantere alle en viss inntekt. Den personlige økonomien din kan gå opp og ned, men under et visst nivå vil du aldri falle. Dette vil gjøre det lettere for sosialt vanskeligstilte grupper å ta reelle valg innen karriere og jobb. Det vil også generere mer innovasjon, siden gründere får muligheten til å ta større økonomiske risikoer med borgerlønn i ryggen.
Vi har en relativt velfungerende trygdeordning i Norge, og godt er det. Likevel ser man klare fordeler med borgerlønn i tillegg.
En vanlig modell er å regne ut 10% av BNP-en i et land, og fordele det likt på hele den voksne befolkningen. I Norge vil det bli mellom sju og åtte tusen i måneden per innbygger. Men hvor skal man hente disse pengene fra? Vil det ikke bety færre midler til andre velferdsordninger? Her kommer vi tilbake til hvem som skal tjene på effektivisering av produksjon. Slik ståa er nå, blir ikke varene i butikkene billigere av selvscanningsautomater, Rema-Reitan blir rikere. Hvis vi fortsetter å surfe på høyrebølgen som sakte, men sikkert skyller over Vesten, vil det bli vanskelig å få råd til borgerlønn. Det enkle svaret er (som det gjerne alltid er på de fleste spørsmål) å skattelegge de rike. Null stress, altså.
Men vil ikke folk bare bli late, og slutte å jobbe? For det første, har prøveordningene som er blitt gjort i andre land, vist at denne påstanden ikke stemmer. Folk flest vil bidra. For det andre, er ikke sju tusen nok penger til å leve av i lengden for de aller fleste av oss. For det tredje, er det ofte dette argumentet man hører fra folk som gjerne er motstandere av arveavgift. Det finnes ingen fornuftige argumenter for at man i noen omstendigheter fortjener den arven man får. Hvis du er så redd for at offentlige velferdsgoder og «gratis penger» gjør folk late, bør du være tilhenger av en arveavgift på hundre prosent.
Når vi opplever automatisering, effektivisering og kunstig intelligens som sniker seg over oss som mørke skyer på horisonten, er det lett å bli paralysert av frykten for en hyperkapitalistisk, dystopisk framtid. Korrupte politikere som følger pengestrømmen gjør at de reelle verdenslederne blir Elon Musk og gutta i Silicon Valley. Hvis også vi i lille Norge skal fortsette med økonomisk vekst, må vi ta solide grep for at vi skal klare å bruke dette til å løfte bunnen, styrke omfordelingspolitikken og beholde den sterke velferdsstaten vår. Det er jo så lett – innfør borgerlønn!