Høstmørket gjør det unektelig mer fristende og hyggeligere å se film. Men hvordan skal du få sett noe når det koster skjorta å abonnere på strømmetjenester? Og hva skal du se på når utvalget uansett er så kommerst? Stoff, eller rettere sagt norske bibliotekarer, har redningen. På Filmoteket.no kan du nemlig se 10 filmer hver måned uten å betale, så lenge du har lånekort på et offentlig bibliotek. Filmoteket er ikke så transparente på hvor ofte de rullerer på utvalget, men det oppleves som at porteføljen holder seg ganske stabil over tid. For å gi deg en kickstart har vi funnet et knippe knallbra filmer du kan se helt gratis.

Sauls Sønn (2015)

Sauls sønn er en vond filomopplevelse som likevel bør oppleves. Handlingen er satt til Auschwitz-Birkenau høsten 1944. Saul er medlem av Sonderkommando, en gruppe jødiske fanger som tvinges til å hjelpe nazistene med massedrapene. Når Saul en dag finner en gutt blant likene som han mener er hans egen sønn, blir han besatt av ønsket om å gi gutten en verdig begravelse. Det som følger er en intens beskrivelse av hverdagslivet i konsentrasjonsleirene. Kameraet holdes hele tiden tett på Saul, samtidig som leirens grusomheter konstant er synlige i bakgrunnen. Den klaustrofobiske og grafiske filmteknikken gjør at man som seer fort blir like avstumpet som Saul selv. Sauls Sønn er en film absolutt alle bør se, men også en film som ikke kan sees uten et ganske solid emosjonelt overskudd.

M (1931)

M er den første lydfilmen til den tyske filmpioneren Fritz Lang. Filmen dreier seg om jakten på en barnemorder som går løs i Berlin, og den kollektive paranoiaen som legger seg over samfunnet så lenge morderen er fri. I tillegg til å være en godt laget og visuelt spennende thriller, stiller filmen også interessante spørsmål om rettferdighet og hevn. Filmen klarer nemlig å skape en viss sympati med morderen som forfølges av et helt samfunn. Det skal ikke legges skjul på at tidens tann ikke alltid har vært like skånsom mot den snart hundre år gamle filmen. Kvaliteten på bilder, klipping og lyd er av og til så enkel at det kan kreve litt tid før man fanges helt. M holder seg likevel godt nok til at den er verdt å se for flere enn bare spesielt interesserte.

Meeting Gorbachev (2019)

Meeting Gorbachev er en dokumentar av den tyske regissøren Werner Herzog, som tar utgangspunkt i en rekke samtaler mellom regissøren og Sovjetunionens siste leder Michail Gorbetsjov. Filmen gir ikke bare et utrolig interessant innblikk i tiden frem mot Sovjetunionens fall, fortalt fra den som antakelig stod nærmest disse begivenhetene, men den maler også et intimt bilde av Gorbatsjov som menneske. Den gamle mannens åpenhet, idealisme og varme gjør at filmen rører dypere og fester seg sterkere, enn det man vanligvis forventer av en dokumentar om politisk historie. 

Lost Highway (1997)

Hvis du synes David Lynch sine filmer vanligvis er for søkte, kan Lost Highway være et passende gateway-drug. Filmen dreier seg om saxofonisten Fred Madison som blir tilsendt en rekke mystiske videoer filmet i sitt eget hjem. Dette kulminerer med at Freds kone blir drept, noe han selv får skylden for. Herfra går filmen, i kjent Lynch-stil, over i en stadig mer surrealistisk fortelling, der grensene mellom drømmer og virkelighet viskes ut. Selv om plottet etter hvert blir vanskeligere å følge, gir Lost Highway deg akkurat nok ankerpunkter til at den forteller en tilnærmet sammenhengende historie. Resultatet er en spenningsfilm som både er genuint nervepirrende og engasjerende, samtidig som den beholder den karakteristiske Lynch-surrealismen. Enten du er nysgjerrig på David Lynch, eller synes at filmene hans er for søkte, kan Lost Highway være noe for deg.

City of God (2002)

City of God følger to gutters oppvekst i favelaen i Rio på 1970-tallet, og deres møte med vold, gjengkriminalitet og fattigdom. Filmens mylder av sammenvevde fortellinger, enorme persongalleri og kreative bruk av klipping gjør at filmen i realiteten dekker hele samfunnslivet i favelaen. Historier springer ut av hverandre og krysses på uforutsigbare måter, til det føles ut som hver eneste birolle og statist har sin egen forhistorie. Dette mylderet av forskjellige historier og karakterer gjør at spilletiden flyr avgårde nesten uten at man legger merke til det. Samtidig sitter man på slutten igjen med en fortelling som føles mye større enn det som skulle være mulig å få plass til på to timer.

Fitzcarraldo (1982)

Nok en Werner Hezog-film. Fitzcarraldo er satt til Peru på begynnelsen av 1900-tallet, der vi  følger irske Brian Sweeney Fitzgerald, som har et drivende ønske om å bygge en opera i byen han har utvandret til dypt inne i jungelen. Fitzgerald mangler kapital, og må derfor sette ut på en livsfarlig ekspedisjon for å prøve å sikre seg en bit av den blomstrende gummiøkonomien. Til tross for at plottet kan høres litt søkt ut, er resultatet en intens og fengslende fortelling om et menneskes kamp for å bøye naturen etter sin egen vilje. Filmen er også visuelt slående. Måten det søramerikanske jungellandskapet er skildret på, og hovedrolleinnehaver Klaus Kinskis svært uttrykksfulle ansikt, gjør at filmen sitter i deg lenge etter du har sett den.

Jomfrukilden (1960)

Denne Bergman-filmen er basert på et gammelt svensk sagn, og utspiller seg i Sverige på 1300-tallet. På vei til et ærend i kirken blir gårdsjenta Ingeri mishandlet og drept av tre gjetere. Når mennene flykter fra åstedet blir de uten å vite det, gjester på gården til Ingeris far. Konfrontasjonen som omsider følger gir et spennende og dystert karakterdrama, som også utforsker temaer som tro, hevn og livets brutalitet.

The Conversation (1974)

The Conversation ble laget i mellomrommet mellom Gudfaren I og II, og har kanskje av den grunn blitt en av de mer bortglemte Coppola-filmene. Filmen dreier seg om overvåkningseksperten Harry Caul, som etter et avlyttingsoppdrag blir bekymret for om opptakene han har gjort vil sette menneskers liv i fare. Cauls moralske opprivning over sitt eget arbeid, samt den tiltagende paranoiaen hans for å bli overvåket selv, gjør The Conversation til en nervepirrende spenningsfilm. Samtidig løfter filmen interessante, og forbausende klarsynte, spørsmål om overvåkningssamfunnet til å være laget for femti år siden.