Da jeg skulle skrive en sak om det offentlige biblioteket var noe av det første jeg tenkte at jeg måtte ha med noe fra Matilda av Roald Dahl. Der blir nemlig biblioteket fremstilt i sin mest magiske form, som et trygt sted for lille Matilda som ellers er ganske alene i verden. «Fra den dagen av tuslet Matilda av sted til biblioteket hver eneste ettermiddag straks moren hennes hadde dratt på bingo. Det var ti minutter å gå, og så hadde hun to fantastiske timer der hun kunne sitte helt stille i et koselig hjørne og sluke den ene boka etter den andre.»  Som barn syntes jeg også biblioteket var et ganske magisk sted, men etterhvert har den følelsen gått litt i glemmeboka. Matilda er ikke en bok jeg selv eier, så den lånte jeg like greit på Hovedbiblioteket i Bergen. Passende nok. Og da kommer følelsen litt tilbake – for det er jo litt magisk. At det finnes et fristed som ikke er preget av stigende priser og offentlige kutt. Et sted der det som er gratis er beskyttet. Kanskje vi ikke setter nok pris på hva det egentlig betyr? 

Bibliotekets rolle

Biblioteksdirektøren ved Bergen Offentlige Bibliotek, Julie Andersland, har det overordnede ansvaret for alle de ti folkebibliotekene i Bergen, og virker som riktig person å gå til for en som er nysgjerrig på biblioteket. Hun forteller at hun også har vært glad i biblioteket helt siden hun var liten, som var noe av grunnen til at hun søkte på nettopp denne jobben. 

– Jeg er jo fra en sånn familie som alltid har gått på biblioteket, det er en av grunnene til at jeg synes det er utrolig kjekt å jobbe her.

I hennes (og vår) barndom var bibliotekets funksjon mer direkte knyttet til utlån av bøker, slik de fleste selv har brukt det og kanskje assosierer det mest med. Med årene har biblioteket også fått ulike digitale tilbud, både digitalt utstyr, e-bøker, lydbøker og filmer. I tillegg forteller hun at bibliotekets rolle har blitt utvidet de siste ti årene. 

– Loven om folkebiblioteket ble endret i 2014, og inkluderer nå at biblioteket skal være en åpen, uavhengig møteplass og en arena for samtale, debatt og kulturarrangement. Vi har en stor bredde i hvilke arrangement vi tilbyr: Ulike litterære arrangementer, men også filmvisninger, verksteder, kurs og konserter. 

– Bryter ikke konserter med bibliotekets stilleregel?

– Nei, for det er ikke noen stilleregel lenger. Vi ønsker at det skal være en åpen og levende møteplass der alle kan føle seg velkommen. Og så er det klart at det er noen som savner å ha et stillerom. Men vi har rett og slett for lite plass. 

Bøkene som fundament

Folkebibliotekene i Bergen har over en million besøkende i året, og er dermed byens klart mest besøkte kulturinstitusjon. Likevel er Hovedbiblioteket relativt lite til at det ligger i Norges nest største by. Det skyldes at det er i en fredet bygning som ble bygget i 1917 nettopp for å huse et bibliotek. Dermed er det begrenset hva man kan endre, og den opprinnelige strukturen setter fortsatt sitt preg på biblioteket i stor grad. For eksempel er magasinet bygget slik at bokhyllene bærer selve bygget. Bøkene er altså et slags fundament i bygningen. Og mens bygningen har blitt utvidet noe, har byen rundt vokst enda raskere. Andersland forteller at de har et bredt spekter av besøkende: 

– Det er veldig mye barn og barnefamilier, særlig i helgene. Da blir det smekkfullt i barneavdelingen. Og så har vi har eldre som er på arrangementer på dagtid eller sitter og leser avisen. Og selvfølgelig har vi studenter som leser her – i eksamensperioden blir det nesten kø utenfor bygget når vi åpner. Men det er veldig kjekt, vi vil jo bli brukt. 

For mange av de besøkende spiller biblioteket en viktig rolle som møteplass og oppholdssted. Når man er på biblioteket er dette tydelig: De eldre leser avisen i kjelleren, barna leker i barneavdelingen, studentene forsøker å kapre de flotte trepultene i andre etasje, og besøkende leser med utsikt til plassen utenfor Bergen Storsenter. Andersland forteller at det sånn sett er en spesiell institusjon, fordi det er et sted der man bare kan komme og være. 

– Det er ikke noe forpliktelse til at man skal kjøpe noen ting, og alle er like velkomne. 

Demokrati og bærekraft

Biblioteket spiller også en rolle i utviklingen av demokratiet, som en arena for debatter, samtaler og meninger som brytes. Andersland refererer til kultur- og likestillingsminister Lubna Jafferys tale på biblioteklederkonferansen 2024, der hun omtalte bibliotekene som en del av Norges forsvar i kampen for ytringsfrihet og demokrati. 

– Vi gir alle lik tilgang til kunnskap og opplysning, og til å kunne søke informasjon, uavhengig av bakgrunn, økonomiske forhold, alder og hvor man bor.  

I forlengelse av dette driver biblioteket med et prosjekt som heter «Jakten på sannheten», hvor formålet er å lære ungdom å være kildekritiske. Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket og består av stasjoner hvor man blir testet på bilder eller tekster, og skal vurdere hvorvidt kilden er troverdig eller ikke. Overraskende nok (eller kanskje ikke så veldig overraskende) kan Andersland fortelle at det også er en del voksne og eldre som går på en smell når de skal vurdere utsagnene. 

– Det er ikke bare ungdom som trenger å lære om kildekritikk. Det er ofte godt voksne som deler ukritisk i sosiale medier. Så her tenker jeg også bibliotekene spiller en viktig rolle.

Et annet aktuelt prosjekt er Bærekraftslabben, som foregår i underetasjen. Der tilbys ulike aktiviteter knyttet til økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Rundt hvert hjørne lurer en overraskelse: symaskiner, 3D-printer, verksted og podcaststudio. Ting man kanskje ikke hadde trodd biblioteket lånte ut. 

– Det handler om hvordan vi kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Både hva biblioteket kan gjøre, men også hva vi kan gjøre sammen med innbyggerne.

Toalettavgiften 

På nettsiden til Hovedbiblioteket kan man lese om flere av tilbudene som finnes der, og det spesifiseres at alt er gratis. Men det finnes faktisk noe som ikke er gratis på biblioteket: Å bruke toalettene. Det koster 10 kroner, eller et kjøp i kafèen Amalies Hage. Andersland forklarer at det handler om praktiske forhold:

– Vi prøvde en periode at folk kunne bruke toalettene gratis, men opplevde at ble en del problemer med både brukerutstyr, sprøytespisser og tilgrising på toalettene. Da måtte vi bruke uforholdsmessig mye penger på renhold og vektere, og vi har et ganske stramt budsjett som vi prøver å bruke på å gi best mulig tilbud og tjeneste til befolkningen. 

De fleste av toalettene i nærheten koster også penger, og Andersland forteller at dersom Hovedbiblioteket er det eneste stedet i området med gratis toalett så blir det veldig stor pågang.

– Det er synd, for vi ønsker jo ikke at det skal koste penger. Men det er rett og slett av praktiske og økonomiske årsaker. 

Fremtiden til bibliotekene

På tross av alle gratistilbudene har biblioteket altså ikke ubegrenset med midler. Likevel ser biblioteket i stor grad ut til å bli skjermet fra alle de offentlige kuttene. I byrådets forslag til budsjettet for neste år har det iallfall blitt spart.

– Hva er grunnen til at bibliotekene satses på?

– Jeg håper jo det er bevisst. At man ser at biblioteket gir et bredt og viktig tilbud til alle. Det er vanskelig for folk når det er masse i samfunnet som koster penger og forskjellene blir store og veldig tydelige. Men her kan alle komme.

Økonomiske nedgangstider er ikke den eneste potensielle trusselen mot det offentlige biblioteket. I bakgrunnen ruver også den store, beryktede lesekrisen, altså befolkningens minkende vilje eller evne til å lese lengre tekster. For å håndtere dette har regjeringen lagt fram en leselyststrategi for perioden 2024 til 2030, men den har imidlertid fått kritikk for å kun fokusere på lesing hos barn og unge. Her mener Andersland at biblioteket kan spille en viktig rolle for stimulering til lesing hos alle aldre. 

– Skolen driver med leseopplæring. Det skal ikke vi gjøre, men vi skal skape glede, entusiasme og interesse for lesing. Og man har litt ulike forutsetninger for hva man har lyst til å lese og hva man klarer å lese, men vi skal ha et tilbud til alle som gjør at folk får lyst til å holde på med det.

Dette gjør biblioteket gjennom ulike arrangementer og tilbud knyttet til lesestimulering, som lesebingo, litterære lunsjer, og promoteringsprosjekter av ulike bøker og sjangre. Dyplesing er et av disse tilbudene, og handler om å gi de besøkende en pause fra all støyen som hindrer folk i å konsentrere seg over lengre tid. Da låser man inn mobilen sin ved ankomst, og kan sitte i fred og ro med en bok i flere timer – akkurat som Matilda. Andersland forteller at tilbudet har vært overraskende populært.

– Det har jo stadig vært spådd at den fysiske boken er død, men vi ser ikke noe av det. Det lånes fortsatt ut masse.

– Så du frykter ikke for bibliotekets fremtid?

– Nei, jeg tror tvert imot at vi blir viktigere. Jeg tror ikke folk kommer til å slutte å lese. Vi trenger fortellingene, vi trenger å få kunnskap, vi trenger å kunne leve andre liv og oppleve andre historier enn våre egne gjennom litteraturen.