I dagens samfunn er vi stadig mer opptatt av det materielle. Vi ønsker oss gode jobber med høye lønninger, så vi kan kjøpe alt som glimrer. Men hva hvis vi ikke hadde trengt å tenke på hva ting kostet, fordi alt rett og slett var gratis? 

Den nederlandske antropologen, Don Kalb, beskriver dette som den ultimate anti-kapitalistiske utopi. 

– Den kapitalistiske klassen ville ikke likt det, heller ikke den styrende klassen, som er avhengig av pengebaserte skatter, skriver han til Stoff.

Årsaken til dette, ifølge Kalb, er at disse klassene ville blitt utslettet i stor grad. Staten ville visnet bort, akkurat som i den opprinnelige sosialistiske idéen, utdyper han. 

Videre påpeker Kalb at arbeidskraft og produksjon av varer og tjenester, alltid vil innebære ulikheter.

– Arbeid uten betaling og produkter og tjenester uten kostnad, er en utopisk drøm som nekter å akseptere at forskjeller i kvalitet og mengde arbeidsinnsats, alltid på en eller annen måte vil kreve å bli tatt i betraktning. 

Derfor er penger, som et system for å holde oversikt over verdi, en uunngåelig konsekvens av forskjeller og ulikheter i et samfunn. Penger blir et middel for å sette verdi på innsats og kvalitet. Så lenge vi har arbeidsdeling og forskjeller i arbeidsinnsats, vil vi trenge noe som ligner på penger for å håndtere disse ulikhetene.

Revolusjon og borgerkrig

En slik omveltning ville kreve en enorm solidarisk, folkelig motmakt, ifølge Kalb. Det ville heller aldri skjedd uten en voldsom kamp, en kamp som kan innebære både revolusjon og borgerkrig. 

På denne måten vil det å fjerne penger som betalingsmiddel, utfordre etablerte maktstrukturer, som har dype røtter nasjonalt og globalt. Derfor vil utfordringen kreve at mennesker står sammen i en kamp som overskrider landegrenser, ifølge antropologen. 

Altruistiske lønninger 

Jens Jørund Tyssedal, postdoktor ved institutt for filosofi ved Universitetet i Bergen, fokuserer i større grad på et spørsmål som han tror at ville meldt seg hos mange, hvis alt ble gratis. Han skriver dette til Stoff:

– Hvorfor skal folk gidde å pleie syke, dyrke mat, forberede og holde forelesninger, når man ikke lenger trenger lønna man får for dette? 

For har vi mennesker egentlig noe insentiv til å jobbe, hvis vi ikke får betalt for det? Tyssedal foreslår et scenario.

– Et mulig svar er fordi man liker å dyrke jorda, pleie syke, holde forelesninger og så videre. Det kan også være at man liker å gjøre noe nyttig for andre, ved å brødfø, pleie eller undervise dem. 

Den gode følelsen arbeidet gir oss, kan altså kanskje være den nye lønnen, hvis alt blir gratis. 

Working … ten to one? 

Likevel uttrykker postdoktoren at ting ikke ville vært som før.

– Selv om mange kan finne noe de liker ved jobben sin, har man gjerne også andre ting man liker å gjøre. Derfor tror jeg mange vil komme fram til at de gjerne vil jobbe mindre og gjøre mer av andre ting, hvis de likevel kan få det de trenger og vil ha gratis. 

– Kanskje tre timer om dagen tre dager i uka er nok til å få den gode følelsen av å ha bidratt litt, også kan man bruke den nyvunne fritida til å gå mer i fjellet, lese Proust, eller prøve å skrive en roman man aldri har fått tid til å skrive, legger han til. 

Dette høres ut som en ganske forlokkende og behagelig virkelighet, spør du meg. Her må Tyssedal dessverre sprekke den anti-kapitalistiske utopien. Fra dette punktet begynner nemlig problemene å hope seg opp.

– På vei hjem fra fjellet vil jeg innom bokhandelen for å kjøpe med meg noen bind med Proust, men den er stengt. Den ene butikkmedarbeideren er på fjellet, og den andre er hjemme og skriver på en roman. 

– I dagligvarebutikken er det tomt for ost, grovbrød og poteter. Bøndene vil heller ikke jobbe så mye som før, og hvem er jeg til å klandre dem? Jeg håper jeg ikke blir syk, når jeg innser at sykepleierne neppe jobber like lenge som før de heller, uten at det er blitt færre pleietrengende av den grunn. 

Så selv om vi ikke nødvendigvis ville sluttet å jobbe hvis alt ble gratis, ville nok mange jobbet mye mindre, slik at vi også hadde hatt mindre av viktige goder og tjenester. 

Globale hindringer 

Men er en slik virkelighet egentlig mulig? 

Kalb tror faktisk det, men bare i småskala. Det vil si i samfunn der folk møtes ansikt til ansikt, og man ikke må forholde seg til globalisering.

– I slike samfunn kan man opprettholde en naturlig byttehandel blant medlemmene, mens man fører uformell oversikt over hva og hvor mye som er skyldt til hvem. 

Årsaken til at dette ikke er mulig globalt, er at en større arbeidsdeling avhenger av utveksling i større skala. Dermed blir bruken av en form for penger uungåelig, ifølge Kalb. 

– Noen stater er mer innflytelsesrike i en kapitalistisk forstand enn andre, og deres valutaer er høyere verdsatt enn andres. Vi kan ikke bare ønske bort dette. 

Det at ulike valutaer har ulik verdi, reflekterer med andre ord politisk og økonomisk maktbalanse mellom land. Dette gjør det vanskelig å overføre modellen fra små, selvforsynte samfunn til den komplekse globale virkeligheten.

Altså kan det se ut som om den anti-kapitalistiske utopien ikke vil realiseres i nærmeste fremtid. Men man kan jo alltids håpe.