Crack har nylig blitt en større del av rusmiddelbildet i Norge. Tidligere har ikke rusmiddelet fått fotfeste her, men nå har det altså etablert seg – også i Bergen. Dette har ført til at MO-senteret på Gyldenpris har begynt å dele ut gratis crack-piper. Stoff inviteres hjem til Else Kristin Utne Berg fra Korus Bergen for å ta en prat om hva som rører seg i rusmiddelbildet, om crack, og om skadereduksjonstiltak.

Crackens ankomst

Crack er et sentralstimulerende rusmiddel, og en krystallisert form for kokain. Ved røyking er virkningen mye sterkere enn ved sniffing, risikoen for å utvikle avhengighet er også større ved røyking. Rusmiddelet har også en effekt som gjør brukeren mer agitert, enn andre rusmidler. Berg har hørt fra flere kilder at det har blitt en økt uro i rusmiddelmiljøet på grunn av cracken. 

Kokain har vært en viktig inntektskilde for kriminelle grupper i søramerikanske land, spesielt i Colombia. Frem til 60-tallet var etterspørselen lav, men etter hvert som den økte, innførte også kartellene diverse distribusjonssystemer for å importere kokain til det amerikanske markedet. Crack-kokain dukket først opp i Miami, der karibiske immigranter lærte ungdommer teknikken for å gjøre kokain om til crack. Crack ble populært i USA fordi det var rimelig, ga en umiddelbar euforisk effekt, og var lønnsomt for de som solgte middelet. Dette førte til crackepidemien som fant sted på 1980-tallet. Epidemien forårsaket en økning av avhengighet, dødsfall og narkotikarelaterte forbrytelser, og hadde en spesielt ødeleggende effekt i afroamerikanske miljøer.

Crack har aldri før fått ordentlig fotfeste i Norge, men nå rapporterer brukerrommene i Oslo og Bergen at de opplever økt bruk. Berg jobber som spesialkonsulent i Kompetansesenter Rus (Korus) Bergen. Der jobber hun med trendmonitoreringssystemet Føre Var, et system håndsydd i Bergen, som nå blir testet ut i Trondheim. Systemet lar dem følge med på bruk, tilgjengelighet, og interesse i diverse rusmidler. Hun viser frem grafen fra den forrige Føre Var-rapporten, og viser til at bruks- og tilgjengelighetstrenden for kokain har økt i Bergen de siste 9-10 årene. Hun forteller at de kvalitative kildene deres også forteller om en økning av crack-røyking. 

Rusmiddeltrender

Hjemme i sin stue i Sandviken, forteller Berg lidenskapelig om rustrender, og hvordan de overvåkes. Er det noen som kan fortelle om rustrender så er det Else, hun har fulgt med på utviklingen siden hun begynte å jobbe i bransjen på midten av 80-tallet. Hun forklarer at vi har en relativt lav rusmiddelbrukskultur i Norge. Rusbildet har endret seg, men Berg er ikke enig med narrativet om at det har forverret seg, eller at brukerne blir yngre. 

– Dersom rusbrukerne hadde blitt så mye yngre enn det de var før i tiden, måtte de nesten begynt å ruse seg på illegale rusmidler allerede før de var påtenkt i mors liv, sier hun.

Berg trekker derimot fram at det i dag finnes et større mangfold av rusmidler, flere kombinasjoner og større valgmuligheter, når hun forteller om endringene i rusbildet. Også tilgjengeligheten er endret, som følge av at det finnes nye måter å få tak i rus på.

– For noen år siden snakket vi om en «uberifisering». Altså at du bestilte en pizza med Uber, og så fikk du med en pose kokain under pizzabrettet.

Korus rapporterer om en økning i tilgjengelighet av kokain. Likevel er det vanskelig å overvåke hvor mye av dette som røykes som crack, forteller Berg. Der må de basere seg på de kvalitative undersøkelsene de gjør, eller tall fra MO-senteret.

Crackpiper

I år startet MO-senteret på Gyldenpris å dele ut piper og bikarbonat. Berg forteller at crack har vært til stede i Europa ganske lenge, men at det ikke har etablert seg i Norge på samme måte før nå.

Røyking av crack ble et større fenomen først i fjor høst, forteller Berg. Og etter dette har brukergruppen for kokain endret seg. Tidligere var nemlig kokain et rusmiddel forbeholdt de som fester mye. Nå brukes det i tillegg i form av crack, også blant dem som er godt kjent med tyngre rusmidler. Blant brukerne er salmiakk den mest vanlige metoden å fremstille crack på. Salmiakk er sterkt etsende, og skadelig for både lungene, huden, og øynene. Derfor deler MO-senteret ut bikarbonat som en erstatning.

Føre Var rapporterte om den høye forekomsten av crack, og forventer et økt press på lavterskel tjenester og behandling med årsak i kokainbaserte produkter. Brukerrom legger til rette for rusmiddelinntak i trygge og hygieniske omgivelser. Glasspipene som deles ut på brukerrommet på MO-senteret er en renere måte å røyke rusmiddelet på, fremfor folie eller plast, forteller Berg. Dette gir de som bruker rusmidlene mer verdighet, og legger bedre til rette for å hjelpe. Berg mener det er innlysende at det skal tilbys slike skadereduksjonstiltak.

– Nå er det egentlig en saga blott, man diskuterer ikke det lenger. Hvis de først velger å bruke rusmidler, er det viktig at de bruker rent utstyr, forteller hun.

Det er liten tvil om hvorvidt disse skadereduksjonstiltakene blir tatt i bruk. Enhetsleder ved MO-senteret, Henriette Blattmann, fortalte til VG at de erfarer etterspørsel etter utstyret, og generelt en økning i besøkstall, etter at utstyret ble gjort tilgjengelig.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre uttalte ved fremleggelsen av forebyggings- og behandlingsreformen, som kom i oktober i år, at skadereduksjon er helt nødvendig, og lovte flere slike brukerrom. I dag finnes det bare to slike brukerrom i Norge – ett i Bergen og ett i Oslo. 

Rusreform Forebyggings- og behandlingsreform

Forebyggings- og behandlingsreformen foreslår en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling på rusfeltet. Regjeringen skriver at de vil gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelavhengighet, og gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler. Reformen fikk blandede tilbakemeldinger, og både politikere og ansatte i rusomsorgen har ytret seg i media om at den er mangelfull. Regjeringa holder fast på totalforbud, og det finnes ingen konkrete løfter om flere plasser til rusbehandling. Berg forteller likevel at reformen treffer godt på to punkter: den satser veldig tydelig på oppsøkende sosialt arbeid og en kunnskapsbasert forebyggingspolitikk. Men det er ikke alt som faller i smak. 

– Vi har ikke noe kunnskap på at det å straffe barn og unge for å bruke rusmidler er en god forebyggingsstrategi, for noen grupper har det derimot motsatt effekt. Det forsterker stigma og utenforskap.

Selv om straff kan ha en effekt for en spesiell samfunnsgruppe, forteller hun at de ikke har noen indikasjoner på at straffen fungerer forebyggende på den gruppen som er spesielt utsatt for rusmidler. 

– Å få en slik dom på rullebladet vil nok bare ha noe å si for rike hvite gutter fra Oslo vest, eller fra Bergen sør, de som har lyst til å bli piloter i USA eller skal inn i Forsvaret. 

Hun holder nå på med å lage en ny veileder til norske kommuner om overdoseforebyggende strategier. Med denne veilederen kommer det også forventninger til kommunene om å overvåke rusmiddelsituasjonen i den respektive kommunen. De skal altså følge med på hvilke rusmidler det er snakk om, hvem brukerne er, samt kjennetegn, hjelpetilbud, og skadereduksjonstiltak i kommunen. 

Fremtidige skadereduksjonstiltak kan også inkludere systemer for å teste rusmidler for styrke og farlighetsgrad, og Berg forteller at det jobbes systematisk med å utvikle disse. På spørsmål om hvordan hun tror ruspolitikken vil se ut i fremtiden, tror hun at politikerne kan vike vekk fra et totalforbud.

– I forebyggings- og behandlingsreformen ligger det ikke et forslag om å avkriminalisere bruk av rusmidler. Men man kan jo tenke at det om fem eller ti år er noe mer modenhet rundt dette med å tenke avkriminalisering.