Tirsdag 3. desember fikk vi beskjeden: Retten til selvbestemt abort utvides fra 12 til 18 uker, etter et rungende ja fra Stortinget. I tillegg ble det lovfestet at fosterantallsreduksjoner skal behandles på lik linje med andre aborter. Dette var på høy tid, siden loven har vært den samme siden 1978. Abortnemndene skal også erstattes – fra nå av skal nemndene ledes av en lege, ha ett medlem med juridisk kompetanse og, kanskje viktigst, være flertall av kvinner. Disse skal altså håndtere senaborter som kommer mellom uke 18 og 22, istedenfor mellom 12 og 18 som det var tidligere. 

Dette var et friskt pust av en nyhet. Kvinnerettighetsforkjempere har ikke akkurat blitt skjemt bort i det siste, med høyrebølgen som brer seg over Europa, Donald Voldtektsmann Trump og stadig svekkelse av kvinnerettighetene i blant annet Iran. 

En stram abortlov fører nemlig ikke til færre aborter, men flere utrygge aborter. Dette har vi sett eksempler på over hele verden, der kvinnens dødsfall er den verste konsekvensen. Hvorvidt politikerne ser på et foster som et menneske eller ei, er ikke egentlig relevant. Det er kvinnen selv som skal ta den etiske vurderingen. Jeg tror essensen i denne debatten er hvorvidt man stoler på kvinners dømmekraft eller ikke. Å være motstander av selvbestemt abort er grunnleggende kvinnefiendtlig. Det er et godt brukt argument, men klisjéer er til av en grunn: Tenk om rollene var byttet, og det var mannen som ble gravid – da ville nok abortrettighetene verden over sett helt annerledes ut. 

Det finnes mange som ikke merker at de er gravide før det har gått 12 uker. Jeg tror jeg snakker for de fleste når jeg sier at vi unge kvinner nå kjenner på en mye større trygghet nå når vi har fire ekstra uker å gå på, dersom uhellet først er ute. 

Så la oss feire den utvidede selvbestemmelsesretten, eller nærmere bestemt utvidet trygghet for kvinner. At til og med Carl I. Hagen stemte for, viser at dette var på høy tid. Så gjenstår det å sikre kvinner litt mer verdighet i prosessen. 

Og et lite tips på slutten her: Stiftelsen Amathea tilbyr samtaler og oppfølging til kvinner og par som har tatt abort, vurderer abort eller har opplevd spontanabort. Dette er et kjempegodt tilbud som altfor få vet om.