De siste månedene har vært preget av dramatiske nyheter om Bergens kulturliv. Byrådet vil kutte kunstnerstipender, regjeringen la frem budsjettforslag uten penger til nytt Griegakademi, og byrådets støttepartier ønsker å trekke millioner i støtte fra Kode. 

En sterkt presset kommuneøkonomi gjør det helt nødvendig å redusere pengebruken, også i kulturen. Kutt og besparelser ser da ut til å ha høyere kurs hos politikerne enn kulturelle visjoner. En sterk opposisjon finnes likevel ute blant folket. Gjennom flere store demonstrasjoner har Bergens befolkning vist at kultur er noe man ikke skal ta for gitt.

I lang tid har Bergen vært et viktig arnested for norsk kultur. Edvard Grieg og Kygo, DNS og Filharmonien: alle har de sørget for kultur på et internasjonalt nivå. Likevel er det ikke der oppe det starter. Bergen er også byen for en rekke små, mer anonyme aktører. Kunstnere som starter opp, studenter som finner sin vei og lavterskeltilbud for unge er med på å gi byen sjel og en levende fremtid. Bergensere har mye å smykke seg med i dag, takket være en bred satsing på kultur. Og en skal være varsom med å utfordre bergensernes stolthet.

Med trang økonomi er det vanskelig å forsvare en økt satsing på kultur, mener mange. Selv om kulturposten i statsbudsjettet øker i kroner og øre, øker som kjent også utgifter, renter og priser. Det er derfor vanskelig å finne en enkel løsning for å hindre kuttene vi nå er vitne til. Likevel er det viktig for mange å vise at et kutt i kultur, kan ende med å koste Bergen dyrt.   

Onsdag 27. november var det tid for en ny demonstrasjon mot alle kuttene. Denne gangen var det ingen enkeltsak som var i fokus, men et bredt opprop mot en manglende visjon for kulturbyen Bergen.

Fakkeltog for kulturbyen Bergen

Stoff er med på demonstrasjonen for å lodde stemningen. Vi møter opp utenfor Grieghallen litt før klokken seks. Det er allerede helt mørkt ute, og innen kort tid begynner faklene å tennes. De lyser opp en voksende folkemengde som er preget av stort mangfold. Rundt oss står både unge og gamle, noen i jeans, andre i sine flotteste kostymer. I hendene holder de fakler og plakater med sylskarpe paroler. 

Før vi setter i marsj er det flere stemmer fra Bergens kulturliv som skal tale. Blant dem er scenekunstner og dramatiker Vibeke Flesland Havre. Hun har vært en tydelig motstander av høstens kutt, og har tidligere tatt til orde for å nekte kulturbyråd Reidar Digranes (Sp) hans tittel. Hun har i Bergens Tidende foreslått alternativene «Byråd mot kultur» og «Ukulturbyråd». I dag snakker hun lidenskapelig om kulturens verdi.

– Vi som jobber med kultur, vi bruker penger på å skape noe som ikke kan måles i penger. Det regnestykket kan være vanskelig å forstå.

Så følger hun opp med å forklare hvordan hun mener kultur bidrar til verdi i byen.

– Det vi skaper er opplevelser, tankegods og ideer. Vi stiller kritiske spørsmål, presenterer nye perspektiv og vi ser nye muligheter. Vi skaper undring og vi skaper endring. Vi bygger fellesskap. Både som publikum, utøver eller institusjon så er vi fellesskapere. Og er det noe vi trenger i dag så er det fellesskap.

Fellesskapet kjennes allerede i dramatiker Havres patosfylte avslutning.

– Vi vil at Bergen skal være en god og inspirerende by å bo i. Vi vil at Bergen skal være en kulturby!

Etter talene er tiden endelig inne for å starte prosesjonen. Ny retning: rådhuset.

Fakkeltoget går

Idet vi begynner å gå, blir det tett mellom faklene. De lyser og varmer opp alle som slår følge. Diverse plakater er også opplyst, som overalt kjemper for å få politikernes oppmerksomhet. Én av dem er særlig synlig i mengden:

 «Digrenesen lukter ikke sin egen dumskap», står det på en plakat. 

Nesen det siktes til tilhører kulturbyråd Reidar Digranes, byrådets ansikt utad for kuttene i kultursektoren. Plakaten holdes oppe av en dukke med klype for nesen, som igjen holdes av skuespiller og regissør Sigurd Aae Klausen. Han er her for å demonstrere mot det han omtaler som en rasering av kulturbudsjettet.

– Vi vil ha et svar fra kommunen om hva tankene er for fremtidens kulturbergen, som er tittelen de har vært så stolte å smykke seg med, sier Klausen.

Han mener Bergen er i ferd med å miste forutsigbarheten i kulturbransjen, og at det dermed blir en mindre attraktiv by å jobbe i. Selv innrømmer han at han har begynt å se til andre byer, og har vurdert å flytte fra Bergen. Klausen har tro på at politikerne lytter, og håper de vil ha demonstrasjonen i tankene når de skal ta sine beslutninger.

– Derfor har vi tenkt til å gå i litt middelaldersk stil rundt bystyresalen, sånn at de kan se flammene i vinduene når de sitter der inne på byrådsmøtet.

Ute i høstmørket er det liten tvil om at faklene gjør sin nytte. Om det er deltakerne eller fraværet av høygafler vet jeg ikke, men stemningen fremstår likevel ikke truende. Folk er i godt humør, og roper lidenskapelig med på uskyldige slagord som «Alle blir sur uten kultur!»

I det vi passerer Griegakademiet og har fri sikt til rådhuset, får stemningen et ytterligere løft. På den vanligvis nøkterne fasaden til Bergens rådhus projiseres denne kvelden et mer inspirerende budskap: «VI VIL SKAPE I BERGEN». 

Vi vil skape i Bergen (#vivilskapeibergen) er et samlet initiativ fra en rekke lokale kulturinstitusjoner. De ønsker å ivareta Bergens kunstnere og byens status som Norges mest interessante kulturby, ifølge deres Facebookside. I kveld er det mange som kjemper sammen med dem. 

Er det noen som lytter?

Idet vi passerer rådhuset kommer vi til Bergens gamle rådhus, hvor vi òg finner bystyresalen. Passende nok, skal bystyret blant annet diskutere Kodes økonomi i kveld. Et av høstens potensielle kulturkutt. Plutselig stopper et par, så et par til, og roper mot vinduene. «Vi vil skape i Bergen!». Et av vinduene står på gløtt, og helt i hjørnet ser man et halvt ansikt. Det er ingen ringere enn (u)kulturbyråd Reidar Digranes. 

Både i paroler og i tankene var han selvsagt med fra starten, men nå er han plutselig der i levende live. Til tross for gjentatte rop kommer det ingen reaksjon fra mannen på innsiden. Etter et par minutter fortsetter prosesjonen videre. Kanskje han ikke hørte dem gjennom det flammende vinduet. 

På vei tilbake til Grieghallen treffer vi på en mann med et stort, fargerikt flagg. Han vet ikke helt hva flagget betyr, men endte med det etter å ha fått valget mellom flagg og fakkel. 81 år gamle Iver Poppe er pensjonist, og har ikke jobbet i kulturlivet. Han har derimot vært marineoffiser og ingeniør i oljeindustrien. Likevel er han klar på at kulturuttrykk er viktig for en by. 

Poppe kommer fra Oslo og mener at hjembyen ikke kan måle seg med Bergen når det kommer til kultur. Han kom til Bergen i 1964, og utviklingen har stort sett vært positiv siden den gang, forteller han. Det er en viktig grunn til at han bor her. Særlig har han hatt stor glede av Bergen Filharmoniske Orkester. Konsertene deres er toppen av lykke ifølge ham, og han sier han går forynget ut hver kveld. 

En presset kommuneøkonomi

På spørsmål om han tror at bystyret vil lytte til kveldens demonstrasjon er Poppe temmelig avmålt, men mener samtidig at den har en betydning. 

– Jeg tror de økonomiske realitetene er så tøffe at de ikke kan høre på oss. Men de har godt av å få dette dyttet. De får vite at når de nå gjør noe, som etter min mening er i gal retning, så er det en sterk opinion som vil noe annet. Sånn sett er jeg glad for at jeg ikke er politiker, for jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg ville løst det. 

Svaret fra Poppe er mer nyansert enn slagordene som ropes ut, og han trekker frem en viktig nyanse i saken. Tidligere i år kunne kommunen rapportere om et forventet underskudd på 900 millioner kroner. Årsaken finnes blant annet i renteøkninger, sykefravær og flere flyktninger.

Kunstnerstipendene er bare ett av mange nødvendige kutt for å redusere dette overforbruket, skrev Reidar Digranes i Bergens Tidende i september. Han avsluttet innlegget med at 2,7 millioner, som er det han kutter i kunstnerstipender, neppe vil rasere kulturbyen Bergen. En by som årlig får over 300 millioner i tilskudd til kulturaktører. 

Stemningen er fortsatt god idet prosesjonen avsluttes utenfor Grieghallen, men én etter én brenner faklene ut og demonstrasjonen går mot slutten. Ingen budsjetter ble revidert i kveld, men kulturlivet i Bergen har nok en gang slått fast at de ikke gir seg uten kamp.