Enten går det bra, eller så blir det sommer
Vinteren kommer, og det er kanskje på tide å ta seg sammen.
21. januar 2025

Vinteren har nok en gang inntatt Bergen. Med julemarked og pepperkakeby, ja, men først og fremst med kalde, våte dager, og et mørke som melder sin ankomst nesten før du har rukket å stå opp. Det er mørkt ute, sier kroppen, det er åpenbart leggetid! For hver uke frister det litt mindre å dra på vors, for ikke å snakke om å trosse regnet og dra ut på klubben. Å fylle hverdagen med alle aktivitetene som er så uproblematiske resten av året, føles nå som å gå imot sine mest grunnleggende instinkter. 

 

Eller? Det deprimerende premisset mitt blir ganske umiddelbart konfrontert av psykolog Halvor Stavland. Jeg tar kontakt med ham for å få et psykologisk perspektiv på hvordan man best kan håndtere denne vanskelige tiden. 

 

– Jeg er ikke helt enig i påstanden om at alle blir mer trøtte og slitne om vinteren. Jeg skjønner at mange blir det, men jeg tror man skal være forsiktig med å etablere det som en uutfordret sannhet.

 

Her må jeg titte på spørsmålene mine, som alle tok utgangspunkt i at det faktisk er sant at man blir trøttere på vinteren. Hm. 

 

– Fordi det blir en selvoppfyllende profeti?

 

– Ja, det er en annen måte å si det på. Hvis du forventer at du blir slapp når vinteren er her, så er det fort gjort at du legger merke til at du er slapp.

 

Han medgir likevel at det kan ligge noe i påstanden om at mange blir mer trøtte. Dermed lurer jeg på om dette betyr at man bør lytte til kroppen og ta livet mer med ro, eller om det er kroppen som prøver å lure deg litt?

 

– Det kan være lurt å pushe seg selv litt noen ganger. Hvis du lurer på hvorvidt du faktisk skal gå på den gruppetreningen, eller på det sosiale arrangementet, så er det som regel lurt å faktisk gjøre det. 

 

Ingen unnskyldninger der, altså. Likevel skulle man jo tro at en fordel med vinteren var å få muligheten til å ta livet mer med ro, i en tid der det skjer så mye hele tiden. Psykologen er ambivalent til hypotesen min: 

 

– Jeg vil si både ja og nei. Det er ikke like mange ting som drar deg ut. Men samtidig er det jo ingenting ved vinteren i seg selv som gir deg muligheten til å være mer inne. Det er jo dine egne beslutninger, som du også kan ta på sommeren. Man skal være forsiktig med å eksternalisere valgene sine for mye.

 

Det er kanskje ikke vinteren i seg selv, men heller den urnorske sosialiseringen som gjør at man har bedre samvittighet når man er innendørs i november enn i juni. Det er likevel ikke så lett å komme seg ut døra når det er bekmørkt ute. Da stimuleres produksjonen av døgnrytmehormonet melatonin, som varsler kroppen om at det nærmer seg leggetid. Det kræsjer jo litt med den norske vinteren. 

 

– Hvis man skulle fulgt mørket, så ville man sovet i nesten 17 timer hver natt. Tror du det hadde vært bedre eller verre for oss?

 

– Jeg tror det hadde vært verre. Det er et evolusjonsspørsmål også. Er vi egentlig ment til å bo i Norge? Eller er vi ment til å bo nær ekvator? Jeg har likevel veldig tro på at mennesker er tilpasningsdyktige. Vi er ikke små maskiner som går rundt og blir såpass påvirket av én faktor.

 

Apropos tilpasningsevne. Jeg lurer på om det kanskje er noe vi kan lære av dyrene, når det kommer til det å takle 20 minusgrader og mørke mesteparten av dagen. Selv synes jeg egentlig det er en ganske lur tanke. 

 

– Det seriøse svaret er nei, fordi vi har jo fått intelligensen vår.

 

Han er likevel med på tankegangen min, og tillater seg å svare litt mer useriøst på spørsmålet. Da trekker han fram en ganske klassisk norsk strategi. 

 

– Jeg tror vi kan lære noe av trekkfuglene. Fordi det jeg har oppdaget de tre siste årene er at det å dra til Gran Canaria på vinteren i en uke, det er helt fantastisk. Jeg kan anbefale å ta en uke hver vinter i syden. Det hjelper på humøret. 

 

Før man kan tenke på sydentur må imidlertid de fleste studenter tenke på eksamensperioden før jul. Det er jo veldig dårlig timing dersom man er typen som blir trøttere om vinteren. Jeg lurer på om han har noen tips for vintertrøtte og eksamensleie studenter?

 

– Man kan jo tenke seg at dette spørsmålet kommer fra et sted hvor man tenker at livet bør være litt enklere enn det er nå. Og eksamensperioder er jo ment å være dritt. Så man må huske på at det ikke er noe problem at en eksamensperiode er stress. 

 

Jaha, da er det bare å tørke tårene og ta seg grundig sammen. Heldigvis har Stavland likevel noen tips for å gjøre ting litt lettere i denne perioden. Han forklarer at problemet med de fleste gode helseråd (av typen ikke drikk alkohol, spis grønnsaker, legg deg tidlig. Snork!) er at selv om de har god effekt, så klarer ikke folk å følge dem. Derfor anbefaler han først og fremst to ting: nok D-vitaminer og en lyslampe med 10 000 lux.

 

– Det som vanligvis anbefales, er at man slår lampen på på morgenen etter at man har stått opp, og så må man være i rommet med den i 30 minutter. Det er ingen som gidder det. Måten studenter heller kan gjøre det på, er å ta den med seg på lesesalen og ha den på mens man leser.

 

– Ja, så den lyser opp hele rommet, det er jo ulempen. Hvor sterkt lyser den?

 

– Jeg tror ikke det vil påvirke det så mye, for det er begrenset hvor stor rekkevidde en sånn lyslampe har. Du skal sitte ganske nær for at det har effekt.

 

– Ok, hvis det er lyst i rommet fra før, så synes det ikke så godt?

 

– Jeg regner jo med at folk ikke sitter i mørket på lesesalen.

 

Nei, det stemmer for så vidt, det. 

 

– Fra en psykolog sitt perspektiv, hvordan går man vinteren best i møte? Er det bare å tenke sånn, hvis det er kjipt, så er det kjipt, og det går fint?

 

– Jeg tenker at hvis det er kjipt nok, så må du bare flytte. Det er jo noen som blir skikkelig vinterdeprimerte, og hvis jeg hadde kjent på det de beskriver i fire-fem måneder hvert år, så hadde jeg flyttet. 

 

Han understreker at for de fleste går det jo såpass greit gjennom vinteren at det blir veldig drastisk å flytte til et annet land, og at det finnes mange gode råd der ute for å gjøre livet litt lettere, som å være sosial og aktiv, få i seg nok vitaminer og nok lys. Men selve vinteren blir man jo ikke kvitt.

 

— Du kan ikke gjøre noe med vinteren, den kommer hvert år uansett. Og hvis det ikke er så ille, handler det om å gjøre det beste ut av det. Du må slutte å lete etter perfekte løsninger på ting du ikke liker.

 

Samtalen med psykologen har gitt meg både gode tips og noen nye perspektiver som jeg kan ta med inn i vinteren. Jeg gir likevel ikke helt slipp på mitt eget spørsmål om dyrene. Vi mennesker er jo tross alt dyr vi også. På SNL kan man lese om følgende strategier som dyrene tar i bruk for å mestre vinterens utfordringer, og de trenger kanskje ikke å avskrives totalt? Dersom alt annet feiler, går det jo an å prøve seg.

 

Forflytning

Psykologens egen anbefaling først. Trekkfugler, og noen sommerfugler, trekker sørover om vinteren. Det gjør også velstående pensjonister og personer med psoriasis. Det er sjelden man treffer noen som er mer fornøyd med livet enn en nordmann på Granka i desember. En enkel, men kanskje kostbar strategi? Unntaket er for de psoriasis-rammede, som får turen sponset av den norske staten. Vamos a la playa! 

 

Endre drakt

Dyr kan utvikle en tykk og isolerende drakt (gjerne med vinterkamuflasje). Dette kan du også gjøre, enten ved å legge på deg noen julekilo, eller ved å skaffe deg en skikkelig boblejakke. Det har ikke jeg gjort denne vinteren, og har i stedet forsøkt å overleve med 3 gensere under en regnjakke. Spoiler alert: Det er et hel-ve-te. Seriøst. 

 

Endre fødetype

Dyr kan gå fra å spise for eksempel friske skudd og blader til tørre kvister. Her er jeg litt mer usikker på overføringsverdien. Spise mindre salat og mer tørket frukt? Stacke opp med nøtter som et ekorn? Det nærmeste man kommer tørre kvister for mennesker er vel julekaker. Kanskje spesielt sandkaker. 

 

Vintersøvn

Store pattedyr som brunbjørn og isbjørn kan sove vintersøvn i perioder det er vanskelig å finne mat. Dette er IKKE dvale. Mange tror at bjørnen går i dvale, men det er bare en myte. Vintersøvn kalles også uekte dvale fordi kroppsfunksjonene bare er lett svekket og dyret kan våkne raskt. Derav «Bjørnen sover, den er ikke farlig, bare man går varlig.» Det betyr vel egentlig bare å sove jævlig tungt og lenge. Jeg kan gjerne også kalle det å forsove seg til klokken 11 hver dag i desember for min vintersøvn. Det er ikke noe problem. 

 

Dvale 

De fleste små dyr, insekter, og flere fisk går i ekte dvale på vinteren. Skikkelig dvale innebærer kroppstemperatur på rett over null grader, mens pulsen er på to slag i minuttet. Ganske syk tilstand, med andre ord. Jeg synes ikke det hørtes helt bra ut for den mentale helsa heller. Kanskje ikke noe å strebe etter, men man kan jo eventuelt la seg inspirere av de koselige tingene dyrene gjør i forbindelse med dvalen, som å spise brunt fett (smør? ribbe?) og gå i sitt lune hi (deilig pledd og juleduftlys). 

 

Man kan bli litt desperat på vinteren, og da kan det være lurt å ha noen strategier i baklomma. Men den viktigste strategien er kanskje egentlig aksept. Ja, vinteren suger litt. Det får den rett og slett bare gjøre. Mennesket er tross alt det mest tilpasningsdyktige dyret av alle. Man kan ikke gjøre noe med vinteren, den kommer hvert år uansett, og man må slutte å lete etter perfekte løsninger på ting man ikke liker. Med det sier jeg god jul!