Å snusen, snusen, når eg ser deg slik

med fager lukt og smak så herleg rik,

du stig i all din venleik stor og vill

og atter møter meg så mjuk og mild.

Et kleint møte med en kassaansatt på nærbutikken. Kjært barn har så mange navn. Var det skruf? Nei, det var kanskje epok du skulle ha. Nummer én? Nei, det er glemt. Den kassaansatte viser fram skjermen sin, du får trykke på det du vil. De koster omtrent det samme. På en slump bestemmer du deg for et av de mange likelydende alternativene. Et vennlig takk til den smilende bak kassa, et innøvd nei takk til kvittering og så en liten spasertur bort til den grå boksen ved inngangen. Lukten, en blanding av størkna øl fra panteautomaten og litt overmodne bananer, blir sterkere og sterkere for hvert skritt du tar. Hjertet banker fortere og fortere. Lappen du fikk med deg fra den smilende i kassa, plasserer du i et innsøkk i maskinen, der et grønt lys skinner over strekkoden. Maskinen lager lyd. Et dunk, og et til, så et klikk og et popp. Ah, snusen, når eg ser deg slik.

Så har det lagt seg sånn til rette, at røykelov og joggebølger langt på vei har avskaffet bruken av den papirkledde tobakkpinnen her til lands. Så fremt vi ikke regner med kultureliten, der røyking fremdeles er forbundet med en fordums kontrær likegyldighet, har sigarettene virkelig fått et særdeles dårlig ry. Så vi, vi vanlige, vi snuser i stedet.

Men hvordan i alle dager skal man manøvrere i mylderet av boksene med liktklingende navn og utseende? Fortvil ei, Stoff har testet en rekke snustyper, slik at du skal slippe å gjøre det samme. Og slik gikk det til at redaksjonen en tirsdag kveld tok seg noen øl og snuste. Mye.

The Lab 06 Extra Strong

Den brune bastion, The Lab 06, er snusernes snus. Onkelsnusen, om du vil. Når lokket åpnes, velter en eim av nostalgi seg ut i rommet. Lukten er intens, men på ingen måte sjenerende. Det er kjellerlukten vi tenker på, som om vi nettopp har åpnet snusenes pinot noir, en sånn vin som liksom skal lukte gamle sokker og eik hvis den har en god årgang. Så sier de snusende skål. Etterpå er det stille. For selv om nikotininnholdet i 06 er høyt, er det som om hjerterytmen senkes; som om en varm vektdyne legges over oss. Non drip-teknologien gjør snusen tørr og myk under leppa. Det renner, men særdeles lite. Så selv om snusen er brun kan den fint dyttes ned i bukselommer uten at det går på fargen løs. Overordna er vi begeistra. Ja, såpass begeistra, at en av redaksjonens medlemmer bestemte seg for å bytte til 06 med det samme. Og som en gammel The Lab-traver så fint sa: «Once you go lab, you never go back». 

Score: 5/6

Epok No27 Pink Burst 2

Med det særdeles fjonge navnet «pink burst» ser redaksjonen en fare for at barn skal la seg forlokke av denne godteriduftende sukkerbomben. Det hjelper lite at snusen faktisk har et rosahint. At det er lovlig å lage slike gateway-snuser, skjønner vi lite av. Hva som farger snusen rosa, skjønner vi enda mindre av. Men at snusens duft og farge etterligner bringebær, er det liten tvil om. Det lave nikotininnholdet gjør at ingen i redaksjonen egentlig merker noe til rusen. Et ikke-snusende medlem melder seg derfor (frivillig) til å teste. Hvor kjenner du det, spør en. I fingerleddene, svarer den ikke-snusende. Så kan man tolke det som man vil. Redaksjonen er rett og slett skuffa over epok nummer tjuesju pink burst to. Vi ser likevel at snusen kan passe den som sitter med høy hestehale i jussforelesninger, som knekker en Nocco og er bekymret for at den vanlige snuslukta skal avsløre den vonde vanen med å stappe urene fingre inn i kjeften hver halvtime. Pink burst lukter nemlig godt, selv om den smaker vondt. SØTT er det eneste beskrivende ordet vi kommer på. Søtt og barnetannkrem, kanskje?

Score: 2/6

Skruf No4 Fresh S4

Millenialsnusen, perleøredobbenes og DC-kapsenes kompanjong, skuffer oss heller ikke. Dette er terassesnusen, den som passer til alt, alltid – men kanskje særlig til øl. Nesen er mynte og tobakk i skjønn forening. Som duften av en svunnen tid, minnes vi på tider da after eight ble servert til kaffen og det var lov å helle plumbo i stedet for miljøvennlige midler ned i tette rør. For den svir i nesa, denne. Og litt under leppa, når den med omhu plasseres til høyre for leppebåndet. Den renner også ganske mye. Men ikke på en sjenerende måte. Nei, renninga minner oss om de første snusene som ble tatt, da leppa ikke var tørka skikkelig og slurkene med urge gjorde snusbleia våt. Vi konstaterer at dette er sommersnusen. Om det er fordi den lar seg så godt kombinere lange dager på svaberg og venting på grillpølser, eller om det er fordi tennvæskeduften minner oss om sommer, er usikkert. Det som derimot er sikkert, er at snusrusen brer seg ut fra brystet og gjør deg noe så godt som glad.

Score: 4,5/6

Epok No1 Ice Blue S4

Jaha. Generasjon prestasjon-snusen. Du kunne nok like gjerne sagt den vanlige til den erfarende kassaansatte, hvis det er epok nummer én du snuser. Hvorfor denne kjølige mintsnusen har bredt sånn om seg, skjønner ikke vi noe av. Au, sier én når snusen dyttes under leppa. En annen sier det gjør vondt å le. Det var deilig, sier en tredje, som ellers har tett nese og ser for seg at snusen kan erstatte nesesprayavhengigheten hennes. Jeg vil ha den ut nå, sier den første igjen, enda det ikke har gått mer enn noen minutter. Epoken svir. Og rusen treffer som en hammer i bakhodet, selv om den har lavere nikotininnhold enn flere av de andre snusene som testes. Snusen går også på nervene løs, og bør absolutt ikke kombineres med eksamen eller angstdiagnoser (som alle i denne snusgenerasjonen har). Snusen renner ikke så fort, men når uhellet først er ute er det lite som er verre enn brennende lava som fyller både munn og hals. Vi skal ikke være for kritiske mot vår alles nummer én, heller. Den er poppis av en grunn. Lukten er lite sjenerende og tennene forblir hvite selv om man snuser både en og to bokser daglig. Den går også godt til mye annet enn angstdiagnoser. Et klin og et grin, for eksempel.

Score: 3,5/6

G.3 No8 Volt Super Strong

Har du kapsen bak fram? Da snuser du vel volt. Og det gjør du kanskje lurt i. Den er sexy, sier et redaksjonsmedlem mens snusboksen går på rundgang. Tja, ikke alle sier seg enige i voltens sexyhet, men at snusen minner om gaming og råning er det liten tvil om. Den lukter salmiakk, dekk, bensin og sprittusj. Den minner om redbull og nasj der Wonderwall spilles av kisen med langt hår, og mindre lang fartstid som nasjgitarist. Når Volten poppes, som kisen med gitar nok ville sagt, rammes redaksjonen av den sterkeste nikotinrusen til nå. Nikotinrusen sprer seg liksom fra brystet og ut i fingertuppene. Med seg har den glede, og litt kvalme. For rusen er så sterk, at det skal godt gjøres å ta mer enn én.

Score: 4/6

 
Skruf No33 Løs S3

Et par fingre graver i en mørk masse. Duften av den reneste tobakk brer om seg. En etter en legger vi klumper av den mørke massen i håndflatene våre. Snusen må bakes, så vi baker snusen. Konsistensen er som en blanding av cottage cheese og våte bixitkjeks. En ekstra øl blir kjøpt i baren. Så dere har noe å skylle ned med, sies det. 

Vi ser på hverandre med en blanding av spenning og frykt. Kanskje er det æresfrykt vi kjenner på, for det som nå skal skje er noe bare staute karer har gjort før oss. Vi sier skål, så dytter vi mørke, litt våte snusklumper under leppene. Vi innrømmer, løssnusen er diggere enn forventet. Nikotinrusen er deilig gyngende; øyelokkene tynges og vi synker ned i sofaene. Det lukter god onkel, og litt skummel onkel. Men mest av alt lukter det tobakk. Tobakk med et hint av pappaen til Albert Åberg. Det er godt, til det blir vondt. Den søtlige massen smuldrer opp for de av oss som ikke har bakt snusen ordentlig. Vi blir likevel enige om at løssnus er ganske fett. Litt på samme måte som at rullings er fett. Og siden rullings er fett blant hipsterne, er det vel bare et spørsmål om tid før løssnusen blir det óg. Løp og kjøp før neste sesong av «hvordan er det mulig å følge alle trendene på en nonchalant måte?». Vi lover, dette blir inn, selv om det er vondt.

Score: 2,8/6

Men hva skjedde egentlig med å tygge skrå?