Podkast: The Rewatchables

Podkastfloraen i Norge har nok aldri vært større enn akkurat nå når det gjelder kvantitet. Spesielt innenfor «kjendiser babler sammen»-sjangeren, der Janka og Marte, Berrum og Beyer snakker om greier og Chit Chat med Helle er eksempler på sniklytting av samtaler mellom karismatiske mennesker. Men hva med oss med en brennende interesse for film? Her må man over dammen, og til en av mine favorittpodkaster: The Rewatchables. I et nesten ti års langt arkiv med ukentlige episoder kan du finne mange av dine favorittfilmer, og høre 1,5-2 timers lang nerding rundt verkene. Sean Fennessey, med 3 522 registrerte filmer på Letterboxd, er fast inventar i podcasten. Det samme er Chris Ryan, en mann som tilsynelatende alltid er i godt humør. Radarparet diskuterer enkeltfilmer, ofte sammen med sin sjef Bill Simmons, som er kjent for sine hofteskudd, og selvironiske «Gen X»-perspektiv. Ikke bare dette, men figurer som Quentin Tarantino, Bill Hader og Aaron Sorkin har også gjestet podkasten. De aller beste episodene er de der du kan merke trioens kjærlighet til filmen aller sterkest. Anbefalingen min er å begynne med episoden der de diskuterer The Town (2010), et perfekt frempek på hvilket univers Rewatchables er!

Drikke: Limonade

Husker du Limo? For oss tidlig 2010-talls-nostalgikere skulle denne gjerne kommet tilbake på markedet sammen med Urge Intense og Delivio-potetgull. At Tines Limo ikke er i hyllene lenger, fikk meg uansett til å reflektere over den mest undervurderte drikken i verden: Limonade. Noe enkelt og digg man kan lage hjemme (sitron + sukker + vann), kan både blandes med alkohol, men også med ulike bær og frukter. For å sitere avdøde Guru, fra hiphopgruppen Gang Starr, i en av tidenes mest overanalyserte raplinje: «Lemonade was a popular drink and it still is».

Album: Hell Hath no Fury – Clipse

For den gjengse mann i gaten er ikke nødvendigvis hiphop-duoen Clipse et kjent navn. Men nå er deres første album siden 2009 annonsert, og skal etter planen utgis i år. Fram til det kan du lade opp med kultklassikeren Hell Hath No Fury. Pusha T og Malice dannet gruppen på slutten av 90-tallet, og står bak det mange (inkludert meg selv) mener er et av tidenes beste hiphop-album. Pusha kjenner du kanskje som Kanye Wests “gangsteralibi” eller mannen som disset Drake (uten at det lot ham avholde pauseinnslaget på Superbowl). Clipse slo gjennom med Lord Willin’ i 2002. Etterfølgeren skulle dog la vente på seg etter flere år med gjentatte utsettelser og intriger med plateselskapet Jive. Den oppbyggede aggresjonen og frustrasjonen resulterte i det mye mørkere, mer avant garde, og til tider absurde lydbildet som er gjennomgående i Hell Hath No Fury. Det minimalistiske lydbildet setter seg fra første tone og etterfølges av overraskende ambisiøse sanger som «Mr. Me Too», «Ride Around Shining» og «Keys Open Doors», beats du aldri kommer til å høre maken til. Den retrospektive og uventet såre sangen «Nightmares» med Bilal, og en syngende Pharrell på refrenget runder av det jeg synes er et av de absolutt beste hiphop-albumene noensinne.

Film: After Hours (1985)

Martin Scorseses mest forbigåtte film er også en av hans sterkeste. Denne filmen føles som et av de absurde marerittene man kan oppleve etter å ha tatt seg en lur på sofaen. Kun vas, komplikasjoner og misforståelser i en og en halv time, og det kunne ikke vært mer perfekt. Plottet er enkelt: En mann skal ha one night stand, mister alle pengene sine, kommer seg ikke hjem. Både en skildring av 80-tallets SoHo før gentrifiseringen, men også en absurd og spennende kavalkade av kaos. Hovedrolleinnehaveren Griffin Dunne er kanskje ikke en A-kjendis, men Rosanna Arquette og John Heard gjør legendariske biroller.

Kafé: Klee Kaffe

Om du ikke har vært der enda, er Klee den nyeste kaféen i det stadig bedre kulinariske området rundt SV-fakultetet. Med dagens rett for 155 kroner med studentrabatt, er Klee gourmetmat på budsjett. Dagens rett har vært en suksess hver gang jeg har vært der, og kafeen har brunsj-tilbud og faste retter. Billig og digg!