Det er et fåtall som vet hva hypnose egentlig er, utover det begrensede innblikket noen av oss har plukket opp fra tegneserier og TV. Mens noen forbinder fenomenet med overtro og oppspinn, kan det frembringe gåsehud hos andre. Og så er det jo de som mener at hypnose slettes ikke er mer enn et vagt placebo. For å få faktaene på plass drar Stoff til Espresso House Torgallmenningen (av alle steder?) for å møte hypnoterapeut Willy Marthinussen fra Øygarden Senter for Klinisk Hypnose. 

Hva er greia?

Marthinussen har jobbet som hypnoterapeut de siste 20 årene. Han forteller at det finnes mange definisjoner på hva hypnose er. 

– Hypnose kommer av det greske hypnos, som betyr søvn. Men hypnose har ingenting med søvn å gjøre! Hypnose er kort fortalt fokusert oppmerksomhet.

Hypnoterapeuten forteller at man er i hypnose når man dagdrømmer. Det er i den mellomliggende tilstanden når man våkner om morgenen, men ikke har åpnet øynene enda. 

– Så dere har begge vært i hypnose i dag. Ja, det har dere, sier Marthinussen. 

Tilfreds med sjokkfaktoren i egen kommentar, fortsetter han:

– Har dere hørt om flow-teorien? Opplevelsen av flyt, eller flow, er å være så oppslukt i noe at man glemmer tid og sted. Det er hypnose. Når du lekte som liten, eller gjør noe så interessant at du glemmer tid og sted, så er du per definisjon i hypnose.

Marthinussen forklarer at man er i hypnose hvis man er i en forestilling. Denne forestillingen ligger i hjernen, i den delen av nervesystemet som heter hippocampus. Det er her alle minner, bilder, opplevelser, og sanser lagres. Når man som hypnotisør utøver hypnose, bruker man altså evnen til å lage en forestilling om noe som passer til personen og deres narrativ.

– Finnes det mennesker som ikke er mottakelige for hypnose?

– Noen veldig, veldig få. Det finnes enkelte som ikke er i stand til å forestille seg noe som helst. Hvis du har evnen til å forestille deg noe, så er du også mottakelig for hypnose.

De fire fasene

Marthinussen forteller at kundene ikke trenger å se på ham. De trenger heller ikke å se på en klokke som pendler frem og tilbake foran nesetippen sin. Han kan bruke mange ulike teknikker for å hypnotisere: alt fra å gjøre det veldig raskt, til å bruke mer tid. Det han vanligvis gjør er mer skånsomt enn det man ser på et show. Marthinussen forteller at det er ekte når man ser folk falle dramatisk ned i søvn med et knips. Det som ikke har blitt vist er de tretti minuttene det tar å komme inn i den tilstanden. 

Ifølge Marthinussen består hypnotiseringen av fire faser: induksjon, fordypning, terapeutisk intervensjon og en avslutning. I induksjon blir man ledet inn i den hypnotiske transen. Herfra vil hypnotisøren bruke ulike teknikker for å fordype avslapningen, helt til hjernebølgene går over til å oppføre seg som såkalte «thetabølger». 

– Når det skjer, er hjernen veldig mottakelig. Vi sier det sånn at døren til det underbevisste sinnet er åpen, forteller Marthinussen. 

I denne tilstanden vil hypnoterapeuten foreslå endringer i personens vanemønster og væremåte. Når Martinussen behandler en kunde, bruker han veldig sterke, språklige bilder for å beskrive en mulig konsekvens av den dårlige vanen. Siste steg er å ta personen ut av tilstanden. 

– Altså går du gjennom alle de negative konsekvensene av vanen, før du begynner å gi slipp på dem, forklarer han.

– Kan hypnose være farlig?

– Nei, for det er noe som heter at «du kan aldri bli hypnotisert mot din vilje». 

Dette prinsippet er grunnen til at han avviser mange kunder. Det har skjedd gjentatte ganger at personer blir sendt til ham på beordring av ektefellen sin. Det er den klassiske: «Konen min sendte meg hit, og vil at jeg skal slutte å røyke». Marthinussen forteller at dette er kunder han ikke kan følge opp videre. Skal man kvitte seg med en vane, er detnødt til å komme av eget ønske.

Å anerkjenne at de er verdt noe

– Hvem er den typiske kunden som kommer til deg for behandling?

– Veldig mange av dem er unge jenter, kvinner og unge voksne. Det er angst, fobier, traumer, avhengighet, egentlig alt du kan tenke deg. Ellers er det selvbilde, selvfølelse og egenverdi. 

– Hva ønsker de at hypnosen skal gjøre?

– De ønsker å bruke hypnosen til å anerkjenne at de er verdt noe. At de kan få et normalt forhold til seg selv eller det de er redde for. 

Marthinussen forteller at han vanligvis arbeider over hjemmebesøk eller over videosamtale. Muligheten til å arbeide digitalt har latt ham hypnotisere mennesker i alle slags settinger: om kunden er på gatekafé i Paris eller sitter i en bakgård i Roma. 

– Ellers er det mange kjente folk som kommer til meg, røper Marthinussen. 

– Hvem da?

– Det er kjendiser: C-kjendiser, B-kjendiser, A-kjendiser, A+-kjendiser.

– Så mest sannsynlig noen vi vet hvem er?

– Ja. Garantert.

«Velkommen, greske gud»

For noen kan det være nødvendig med repetisjon for at endringene skal sitte. Marthinussen peker på visualisering som en løsning. Han forteller at det man velger å programmere seg til, blir det nervesystemet responderer på. Hvis man forteller seg selv at man ikke er god nok, blir det tilstanden man programmerer seg inn i. 

– Når jeg starter bilen min, kommer det opp på displayet «Velkommen, greske gud». Ikke fordi jeg ser på meg selv som en gresk gud, men fordi jeg vet at nervesystemet ikke ser forskjell på fakta og forestilling.

Dette påstår Marthinussen at er gjeldende hos alle hypnotisører. 

– Du kan spørre enhver hypnotisør om de hadde programmert seg selv til å «fortsette å være stygg», eller til å bruke snus eller røyk. Det ville de aldri gjort. Jeg er sikker på at de også vil fortelle seg selv at de er en gresk gud. 

– Kan du hypnotisere meg til å bjeffe?

– Ja, det kan jeg gjøre. Men det gjør jeg ikke, ikke her.