Presse-Norge startet 2025 med et smell, og ikke et positivt ett med fyrverkeri eller sjampagnekorker. Mediekonsernet Schibsted annonserte at de måtte kutte 350 årsverk, og dermed si opp mange av deres nyhetsjournalister. Men det er ikke bare dårlig økonomi pressen er truet av. Sosiale medie-plattformer som TikTok og Twitter (Twitter, aldri X) sniker seg innpå avisene i kappløpet om å være primær mediekilde for befolkningens nyhetskonsum. Det vil altså si at om det hadde skjedd et terrorangrep i Norge, hadde de fleste unge scrollet seg gjennom tre til fire «Get ready with me»-videoer før de hadde blitt opplyst om verdens tilstand. Istedenfor at redaktørstyrte medier som VG, TV2 og Aftenposten skal være de voksne og seriøse nyhetsaktørene, spiller de på influensernes og sensasjonalismens banehalvdel. Det skal sies at de gjør det i noenlunde ulik grad av uforskammethet. For hva er mediehusenes fremtid om kjendisvinklingen og den klassiske journalistikken nærmest blir sammensmeltet?

TV2 spør: Gjør lesing en person hottere?

TV2 er en aktiv bidragsyter på TikTok, hvor de stiller så dumme spørsmål at man blir sittende og stirre på videoene i ren fascinasjon over hvor latterlig tabloid det er. Spørsmål som «Er du kvinne? Vel, da har jeg dårlig nytt til deg» og «Gjør lesing en person hottere?» er to av mange slike saker. Ikke nok med det; i 2024 fikk TV2 kritikk for en kampanje som latterliggjorde nisjeinnhold som spanske krimserier, britiske periodedramaer og egentlig alt som ikke er reality. «Mer av det du egentlig vil se» lød kampanjen. Mer reality og kjendiseri for alle penga! Realityprogrammene er tydeligvis det som samler hele Norge. Samtidig som mediemarkedet blir stadig mer fragmentert, er monokulturen rundt tv-titting borte. Er dette en konsekvens av for mange spanske krimserier og britiske periodedramaer? Hva med nyhetsdekning og aktualitet? Hvordan plasserer TV2 det opp mot reality?

Dagbladet ble helt tilbake i 2013 kjøpt opp av Se og Hør-konsernet Aller Media. Det virker som om de to medieaktørene de siste årene har smeltet sammen til siamesiske tvillinger. For det første er halvparten av innholdet kjendiser, sex, slanking og en «har du demens i en alder av 25 år»-test. For det andre blir den seriøse dekningen av nyheter ofte markert med «AKKURAT NÅ», som om verden holder på å bryte sammen. Og om det en gang skulle skjedd, kan all ulveropingen til Dagbladet allerede ha begravd hele avisens integritet. Dette er trist, fordi Dagbladets journalister kan være vanvittig dyktige. Gravejournalistikken rundt «De glemte barna» i 2022 er et eksempel på fantastisk håndverk. Dermed er det nesten enda tristere at Dagbladet destruerer sin egen kredibilitet ved å til tider se ut som svindelreklame på tvilsomme nettsider.

Ba(ha)re ordentlig og kjedelig journalistikk?

Et annet tegn i tiden er at seriøse profiler ofte heller vil drive med kjendisbabling enn journalistikk. Ja, deg, Bahare Viken. Den tidligere NRK-journalisten og nyhetsprogramlederen tok for et par måneder siden over programlederjobben i podkasten Høvla etter Martha Leivestad, der innholdet er at kjendiser kommer og diskuterer intime detaljer. I den kanskje mest anspente verdenssituasjon på flere tiår, er det tydeligvis viktigere for Viken å snakke om sexleketøy med Vita Mashadi enn å bruke plattformen sin til å opplyse unge mennesker om de utallige anspente konfliktene i verdenssituasjonen. Viken skal selvsagt selv få velge hva hun skal sysselsette seg med. Men det er likevel trist at den femhundrede plattformen der kjendiser røper intime detaljer, eller utleverer seg på andre måter, skal trumfe det alvorlige. Nei, alle vil sikkert ikke lese om Gaza på alle plattformer hele tiden, men alle vil ikke ha Alexander Sætersdøls sexvaner dyttet opp i trynet til enhver tid heller. Viken forsvarer dette i en av podkastene ved å si at hun ikke vil fremstå som «ordentlig og kjedelig på by’n». Neivel, er Hans Wilhelm Steinfeld en kjedelig mann? Yama Womasmal? Hvem på byen blir imponert av dissosiasjonen? Synes virkelig et ungt voksent publikum at Christian Brennhovd er mer fascinerende enn Christian Borch?

Dette virker kanskje bare som en radbrekking av kjendisverdenen, heller enn det det skulle ha vært: En dyp bekymring for fremtidens journalistikk, og om Norge kan opprettholde den fantastiske kompetansen vi har på området. Det er ikke bare i USA og Storbritannia at pressen har tillitsproblemer. Tilliten til media er synkende også i Norge, og man kan undres over om folk ønsker mer kjendiseri og mindre gravejournalistikk, skarpe kommentarer og gode analyser. Nedgangen i annonseinntekter for aviser og nyhetshus er på sterk nedgang. Jada, det er nok kritisk for nyhetshus, men la oss slå et slag for det «ordentlige og kjedelige». Det er tvilsomt at hybridisering av kjendisverdenen og nyhetsformidlingen er den rette veien å gå. I skrivende stund er NRKs Oppdatert, NRKs Hele Historien og Aftenpostens Forklart de mest strømmede podkastene, ifølge Podtoppen. Ser man også på VGs mest leste saker i 2024, er det gjerne ting man hører det diskuteres rundt ulike middagsbord: valget i USA, Marius Borg Høiby-saken, Frosta legen og litt diverse sportsnyheter fra året som gikk. For å finne ut av dette måtte jeg forøvrig bla meg gjennom en VG-artikkel i Snapchat-story-format som gjorde leseropplevelsen mer irriterende enn praktisk og moderne. Hello, fellow kids!

Hva gjør at folk kjøper VG+? Er det for å lese hva Vita og Wanda har funnet på av nye ablegøyer, eller er det med en forventning om å få en noenlunde seriøs dekning av hva som skjer i verden? Sammensmeltingen av nyhetsjournalistikk og kjendisjournalistikk har etter mitt syn en åpenbar negativ påvirkning på tilliten til mediehusene som helhet. Dette sammen med clickbait, sensasjonalisme, «Akkurat nå!» og andre tabloidiseringer av pressen, som tilsynelatende har gått i et veldig hurtig tempo de siste årene. Tilliten til pressen har nok en del å gjøre med en internasjonal trend fremhevet av ulike demagogiske politikere rundt omkring i verden. Samtidig – er det å gi et stadig mer useriøst bilde av pressen den riktige veien å gå? I dag er verdenssituasjonen mer anspent enn på mange tiår. Folk lurer mer på hva som skjer med Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj, enn Hanna Martine og Alexandra Joner. De tradisjonelle mediene er både inne i en tillitskrise og en økonomisk nedgangstid. Istedenfor å prioritere kjendisstoff, burde man strebe mot den beste gravejournalistikken, de beste analysene og den mest troverdige mediedekningen. Men til syvende og sist, hva vet vel jeg?