– Kulturlivet i Ukraina vedvarer definitivt, til tross for de vanskelige omstendighetene, sier Iryna Shuvalova.

 Hun er ukrainer og postdoc i slaviske studier på UiO. Hun forsker på hvordan politiske forestillinger blir konstruert gjennom kultur, spesielt i kontekst av Russlands krigføring i Ukraina. I tillegg til hennes PhD er hun en prisvinnende poet og oversetter. 

Stoff møter henne for å få forklart hvordan krigen i Ukraina har påvirket litteraturen i landet. 

Folket vil lese

Iryna forteller at forholdet til litteraturen forblir robust, om ikke mer robust enn det den var før krigen. Dette kommer likevel ikke av at det er en økning i skriving eller produksjon av nye verk. 

– Det er etterspørselen som har økt. For eksempel har vi sett et par hundre nye bokhandler åpne siden den fullskala invasjonen. Disse nye butikkene er åpnet kun for å markere motstand.

Hun forklarer at man ikke kan drive en bedrift bare for symbolikken, men at det virkelig er et behov i andre enden, at folk kjøper disse bøkene. 

– Folk vil virkelig at disse bokhandlene skal være åpne. De vil lese.

En viktig grunn til å lese skjønnlitteratur når hverdagen er full av fare, traumer og vanskelige ting, er at det er en mulighet til å «låne» en alternativ tilværelse. Men hun forklarer at basert på det som blir utgitt og solgt er det tydelig at lesningen ikke bare blir brukt som en distraksjon.

– Det er stor interesse for å motstå den kulturelle utvasken som Ukraina har vært gjennom de to siste århundrene. 

Mye av den ukrainske litteraturen ble ulovliggjort og sensurert under Sovjet og imperialismen. En stor del av den arven, for eksempel verkene av forfattere som ble drept under Stalin i 1930, eller verk som har blitt betydelig revidert, blir nå gitt ut på nytt med det originale innholdet.

– Folk har kanskje nettopp begynt å utforske ukrainsk litteratur. Du vet, klassikerene blir trykket på nytt, gitt ut på nytt og tolket på nytt.  

Hun belyser også at det er mange som leser for å forstå seg på det som foregår. Ettersom det er mye snakk om at dette er en krig som kan knyttes til nykolonialisme, er det mange som leser seg opp på post-kolonialisme og krigsforbrytelser for å danne et rammeverk til å prosessere og begripe det Russland holder på med.  

– Hva har kultur med konflikt å gjøre?

– Jeg tror at kultur alltid er politisk. Ved å studere populærkultur kan vi forstå ulike dimensjoner av hvordan et samfunn fungerer. Hvordan mennesker oppfatter seg selv, uttrykker seg selv og hvordan de bruker sin handlefrihet.

Hva skriver man i en unntakstilstand?

En ville kanskje sett for seg at mye av samtidens skriving i Ukraina filtreres gjennom krigens realitet. Iryna forklarer at selv om det finnes en sannhet i det, ville det vært feil å anta at alt som er skrevet i Ukraina nå kun handler om denne krigen. Hun forteller om en ung ukrainsk poet i tjueårene som heter Artur Dron. Han er ikke bare poet, men han kjemper også i det ukrainske militæret. I et intervju med Literaty Hub reflekterer han rundt krigspoesi, og at det handler like mye om alt annet som det handler om krig. At det er viktig å huske på at mennesker fortsatt har rutinene sine, at det finnes folk som går på jobb hver dag. 

– De har fortsatt, jeg vet ikke, en kran som lekker på kjøkkenet, eller et barn som sykt. Og de forelsker seg fortsatt, sier Iryna. 

Det er slike ting som vedvarer i krig, og det å skrive om det og gi det plass er en form for motstandsdyktighet. Iryna er enig med Dron i at dette er viktig. For det Russland forsøker å gjøre er å slette alt som er normalt. Krigen forsøker å få livet til å handle om tap og ødeleggelse. 

– Men litteratur og kreativitet bekjemper dette ved å skildre alt det andre.