ADAH

Når Stoff drar for å møte Adah Rebecca Hinna George (24) får vi beskjed om at vi ikke skal ringe på fordi baby Bror nettopp har sovnet. Vi finner leiligheten i studentbyen Nattland og sender melding om at vi er utenfor. Bror ligger i barnevognen som står under trappen i gangen, så vi tar bare av skoene, og Adah hvisker at vi skal kle av oss resten av yttertøyet oppe for å lage minst mulig lyd. 

Ensom i fellesskapet

 Adah sitter i sofaen mens vi setter oss på gulvet blant lekene. I hånden har hun en babycall som hun følger nøye med på. Nå som Bror har blitt ni måneder, beveger han seg fort, og det er viktig å holde et nøye øye med ham.

Hvis noen hadde fortalt Adah for et par år siden at hun nå skulle være mor, hadde hun tenkt «det mener du ikke».

– Jeg er jo en som har vært glad i en god fest. Jeg tror mange ble litt sjokkert. Men nå er det på en måte helt lagt bak meg, hvis det gir mening. Det føles veldig naturlig. 

Adah har følt på ensomhet som nybakt mor, fordi hun ikke har noen venner som har barn. Hun må fokusere på Bror, og det faller heller ikke vennene hennes uten barn naturlig å inkludere en baby i samtalen. Nå som hun er mor, er det også ting Adah ikke kan være med på.

– Det er travelt og det er slitsomt. Og jeg må gi opp mange ting. For eksempel bursdager til venninner. Og julaften og nyttårsaften må på én måte utgå. Da legger jeg meg med baby klokken syv. 

Adah vet likevel at dette er midlertidig. Det er en fase som går over, og alt hun går glipp av nå, får hun tilbake senere. Samtidig tror hun at hun kunne gjort mer. I de åtte månedene Bror har vært en del av livet hennes, er det meste hun har vært borte fra ham to timer. Hun trives godt i Bror sitt selskap, og selv om han ikke kan snakke, føler hun at de har sitt eget språk. 

– Jeg har nok valgt det litt selv. Bror er klengete, og så gir jeg han den klengen han vil ha. Jeg ville jo ha droppet enhver ting for å være med ham. Samtidig må man finne en balanse.

Nå som Bror har blitt eldre og mer selvstendig, merker Adah at hun snart kan begynne å gjøre flere ting. Hun har funnet et fellesskap med andre mødre gjennom blant annet babysang, åpen barnehage og barselgruppe.

– Jeg føler nesten at jeg er nærmere de tilfeldige mødrene jeg møter på babysang, enn noen av mine beste venner akkurat nå. Det er litt merkelig, men jeg tror man som forelder deler opplevelser man ikke skjønner når man ikke har barn. 

Likevel skulle Adah ønske at det var enda enklere å komme i kontakt med andre studenter som har barn. For eksempel at det fantes en studentkafé.

– Det er jo noen jeg har snakket med. Men jeg har ikke fått noen nær relasjon til andre som bor her. Jeg ser jo flere. Så de eksisterer. Det er bare å finne dem.

Praksisen var forferdelig

– Oi, nå tror jeg noen har våknet her.

Adah forsvinner et øyeblikk og kommer tilbake med Bror på armen. Siden kjæresten Karl Krummes studerer er det Adah som er hjemme med han i hverdagen. 

De første månedene Adah var gravid var hun i praksis som grunnskolelærerstudent ved HVL, noe som betydde at hun ikke kunne gjøre annet enn å henge i. Heldigvis fikk hun, til tross for noe motstand fra fakultet, byttet praksisplassen sin til en skole nærmere sentrum, og slapp en times reisevei hver vei. Dette tror hun var en forutsetning for at hun kom seg gjennom.

– Praksisen var jo helt forferdelig. Første dag kastet jeg opp. Det var egentlig ganske tøft hele perioden jeg var gravid. Men heldigvis var praksislæreren min veldig forståelsesfull.

Først hadde Adah håpet at hun kunne ta permisjon fra studiet et halvt år og så bytte på med Karl på å være hjemme med Bror. Men dette var ikke en mulighet. Det hadde nemlig betydd at hun måtte søke master med færre studiepoeng. Adah hadde skjønt det hvis hun skulle til Australia og feste et år, men siden hun er hjemme med et barn, synes hun det hadde vært rettferdig å få søke på master på lik linje som de andre. Hun endte derfor med å måtte ta et helt års permisjon.

– Jeg går jo lærerstudiet, og lærere er noe vi mangler i samfunnet. Og så får jeg barn når jeg er ung, som man blir oppfordret til.

Mens vi prater har Bror begynt å krabbe rundt på gulvet for å se på lekene sine. Mange av lekene lager lyd eller spiller musikk, og ligger i bakgrunnen av resten av samtalen. 

Adah synes i ettertid at det er en fordel å ha hatt så lang permisjon. Det har gitt henne masse tid med Bror. Hun tror at det hadde vært tøft for både henne og Karl hvis hun kun hadde et halvt års permisjon.

– Nå er jeg glad for det. Det er kjempefint å kunne være hjemme med Bror et helt år. Og det er mange som hadde likt å ha den tiden.

– Det de vil ha er tid med deg

Adah synes den økonomiske støtten hun har fått har vært bra. Hun får både penger fra lånekassen og enkeltstønad fra NAV. Særlig nå som Bror er så liten, og Adah kan amme, er det ikke så mye de trenger.

– Man bader jo ikke i penger når man er student. Vi eier jo ingenting. Men det er jo ekstremt ubetydelig for ham. Barn skjønner jo ikke noe av det før de er eldre.

Generelt har ikke Adah merket så mye på økonomien at Bror kom til verden. 

– Vi har arvet masse barneklær og kjøpt brukt. Så det trenger ikke være så dyrt. Barnevognen har vi for eksempel kjøpt brukt, og vi har ikke kjøpt en eneste leke, fordi vi har arvet av andre.

En av lekene Bror er mest opptatt av er en drageliknende figur med kappe og en lang rød tunge, som er heklet av grandtanten. Innimellom slutter sangen fra den ene leken å fungere, men Adah klarer raskt å fikse den. Det er åpenbart at den er gammel og synger på siste verset, men Bror er like fornøyd.

Adah vil anbefale å få barn som student, fordi man er mer fleksibel og har tid til barnet. Hun har møtt flere som synes det er veldig kjipt å dra tilbake på en stressende jobb etter bare seks, syv måneder.

– Når jeg møter andre studenter med barn, tenker jeg at barna virker så lykkelige, fordi foreldrene har tid til dem. Du kan kjøpe alt du vil med penger til et barn, men det de vil ha er tid med deg. 

NORA

 Når vi går inn i kafeen på HVL sitter Nora Loland Braa og leser med en barnevogn ved siden av seg. Nora er 22 år gammel og har to barn: Lotte som er tre og Lasse som er en måned gammel. Hun holder på å skrive bacheloroppgave i sammenliknende politikk, bare en måned etter at hun fødte. I likhet med Adah, synes Nora det er fint med den ekstra tiden hun får med barna i studietiden. 

– Det er veldig fleksibelt. Lange ferier. Så jeg føler absolutt at det er en god balanse i hverdagen. Jeg får gjøre ting med studiet som bare er mitt, og samtidig får jeg mye tid med barna.

Hun opplever at foreldre som jobber heltid ikke nødvendigvis har like mye tid.

 – Lotte har jo gjerne to måneder sommerferie og en måned juleferie, og det virker som hun har veldig godt av det. Jeg tror det er veldig bra for barn å bare være hjemme med foreldrene sine.

Likevel har ikke Nora ubegrenset med tid. Det er viktig at hun strukturerer semesteret på en god måte og er organisert. Selv om hun som regel synes det går fint å kombinere familielivet med studielivet, er det noen tider som er vanskeligere enn andre for henne og mannen, Kristoffer Loland Braa.

– Akkurat eksamensperiodene kan være litt vanskelige. Som oftest har det gått fint, men i høst landet eksamensperiodene til Kristoffer og meg oppå hverandre. Lotte var syk, og jeg var høygravid. Mot slutten av en ukeseksamen fikk hele familien omgangssyke. Da var jeg sånn, ok, akkurat nå ble det litt for mye. 

I oppstartsfase med studentorganisasjon

På studiet føler ikke Nora seg utenfor fordi medstudentene er inkluderende, og hun kjenner seg ikke annerledes enn de andre. Det er en sfære som bare er hennes, og hun kan snakke om andre ting enn barna. 

Nora forteller at hun fikk festet fra seg i fadderuken, og nå kan hun være sosial ved å dra på spillkvelder, filmkvelder og middager med venner eller naboene hun har fått en nær relasjon til. Likevel skulle hun gjerne kjent flere som er i samme situasjon.

Derfor har Nora nylig startet studentorganisasjonen Student med barn, for å gjøre det lettere å komme i kontakt med andre studentforeldre. Det finnes nemlig en del studenter med barn i Bergen, men det er ikke alltid lett å finne dem.

– Selv om vi har fått mange gode venner nå, var det vanskelig å vite hva vi skulle gjøre i helgene da vi var nye foreldre i Bergen. Man er mye alene med barnet og seg selv i starten. 

Derfor snakket hun med en rådgiver fra Sammen studentliv som jobber med å utvikle studentorganisasjoner, om hvordan hun kunne starte opp sin egen. Nora merker at hun fortsatt er i en oppstartsfase.

– Foreløpig så har det gått ganske tregt. Jeg sliter med å nå ut til studentene, så jeg har ikke fått til så mye enda. Men jeg tenker at når vi først har lagt et grunnlag så vil det gå lettere.

Tyskland har best lekeplasser

Lasse har våknet og ligger i armene til Nora i en liten grå ulldress. Nora synes noe av det beste med å være mor er følelsen av at de er en familie. Uansett hva har hun sin egen lille gjeng, og de har mye kjærlighet for hverandre.

– Bare å oppleve at du oppdrar noen som likner deg og som har særegenheter. Spesielt hun som er tre og et halvt år, som kan tulle og fortelle ting. Når jeg legger henne om kvelden og hun forteller historier fra dagen sin er det veldig, veldig koselig.

I tillegg opplever Nora at hun er mer tilstede og velger bort telefonen for å sette av tid til barna.

– Barn kan bli inspirert av en fugl som sitter på taket. Vi kan lære veldig mye av dem. Som å se de små tingene. Å sitte på bybanen og bare titte på hva som skjer utenfor vinduene.

Siden Nora ble mor tidlig, forteller hun at det var som å gå fra å være et barn selv, til å bli mamma. Hun har ikke hatt noen år på å bare være seg selv. 

– Jeg har på en måte måttet finne ut hvem jeg er samtidig som jeg er mamma. Det er ikke alltid det er så lett å gjøre det parallelt. Vi prøver å gjøre ting. Jeg må få ut litt av den rastløsheten i meg.

Dette har Nora og Kristoffer gjort ved å for eksempel dra på interrail da Lotte var to år gammel. De tok henne med på togtur gjennom mange forskjellige land i Europa. Nora forteller at en av konsekvensene av å ha unge foreldre er at man må bli med på lasset. Barna må vende seg til å være med på en del kaos der ikke alt er hundre prosent planlagt.

– Det jeg har lært av å være på ferie med Lotte er at vi må legge opp til å dra fra lekeplass til lekeplass, og se det man vil imellom. Så jeg har vært på veldig mange lekeplasser i London og Paris. Jeg tror jeg har sett deler av byer som jeg ikke hadde sett hvis ikke jeg hadde hatt med henne.

– Hvilke land har best lekeplasser?

– Tyskland. Tyskland har lekeplasser overalt.

LAURA

Laura Nerea Knarvik Becerra (36) har to barn, ett på fem år og ett på 11 måneder. Ved siden av å være mamma studerer hun medisin. Det kan være både en fordel og en ulempe. En fordel er at barna naturlig bremser forventningene til seg selv som student, på et studie der forventningene generelt er veldig høye, og det hjelper Laura å holde hodet kaldt.

– Man får et annet perspektiv på ting. Noen nederlag, som å stryke på en eksamen, blir ikke altoppslukende, men heller noe man tar med seg som en del av pakken. 

Samtidig er det krevende.Medisin er et tøft studium i seg selv, med mange obligatoriske oppmøtekrav. Hvis du må være borte på grunn av barna, kan det bety at du må finne en ny vei til målet. Som student har man helt andre tidspunkter å forholde seg til i hverdagen enn andre, som å måtte hente i barnehagen eller legge barn. Det blir ofte sene kvelder etter at barna er lagt, eller helger hvor mamma må sitte på lesesalen.

– Man havner i en klinsj. Er du hjemme, så tenker du over alt du skulle ha lest, og når du sitter og leser, så tenker du «nå burde jeg vært med familien min». Man kjenner mye på at man ikke er tilstrekkelig.

Forbedringspotensiale for tilrettelegging

– Hvordan føler du tilretteleggingen har vært på studiet?

– Dette er vanskelig å svare på ettersom det ikke alltid er tydeliggjort hva man kan få av tilrettelegging og i hvilken form. Så jeg mener på generell basis at det nok er et forbedringspotensial når det kommer til tilrettelegging for studenter med barn, da særlig når det kommer til informasjonsflyt.

Laura forklarer at man må være ganske ressurssøkende for å finne ut hvilke rettigheter man har som student med barn. Stort sett har hun måttet finne sin egen vei til målet, for eksempel ved å bytte tidspunkt for obligatoriske studieaktiviteter internt med medstudenter, eller få hjelp av familie og venner til å passe syke barn.

– Min personlige opplevelse er at det har vært veldig avhengig av hvem du møter på veien. Hvert semester er det en ny semesterkoordinator og nytt semesterstyre, og det har vært veldig forskjellig hjelp med tilrettelegging.

Så mørkt ut

Laura har vært i kontakt med Studentombudet fordi hun ønsket å forhøre seg om hvilke rettigheter og plikter hun hadde som gravid student. 

– Jeg syntes ikke at jeg fikk noe oversiktlig informasjon på UiB sine sider, og jeg fikk kun muligheten til å ta permisjon som tilrettelegging da jeg kontaktet fakultetet. 

Laura ville nemlig ikke pause studiene i forbindelse med fødsel, som var i midten av semesteret, men ønsket å få de nødvendige tilretteleggingene for å kunne følge normal studieprogresjon. Dette så først mørkt ut, og derfor tok hun kontakt med studentombudet for å orientere seg bedre.

– Det var til veldig stor hjelp og gjorde det også lettere å få noen av de tilpasningene jeg ønsket. Men det skal sies at hvis jeg ikke hadde snakket med studentombudet og fikk den veiledningen jeg fikk, hadde jeg nok bittert akseptert det som for meg opplevdes som en påtvungen permisjon, og ikke fullført med normal studieprogresjon.

Heldigvis kom Laura til rett person, og kan nå fortsette på samme kull. Det er en fordel fordi hun kan gå sammen medstudentene, som er viktige støttespillere på et studie som er så langt og krevende som medisin.