10. april holdt Cezinando konsert på Hulen. I håp om å få han i tale, måtte Stoffs to virile journalister klekke ut en finurlig plan. I begynnelsen var vi rådville: Hvordan får man en myteomspunnet kulturskikkelse som, med unntak av en kryptisk og snål pressekonferanse, aldri uttaler seg i media, til å svare på spørsmål fra Stoff? «Han virker jo helt bipolar!» utbrøt han som nok må betegnes som den klokeste av oss. «Aha!» svarte den langt mindre kloke, og en plan tok form. Vi måtte sende ham en instagram-DM bare et par dager før den forestående konserten på Hulen. Da ville Cezinando i et manisk innfall svare ja, og gi oss all den innsikt vi måtte ønske om hans akk så myteomspunnede personlighet. 

Slik gikk det imidlertid ikke. Cezinando åpnet beklageligvis ikke den aldri så velartikulerte DMen, som ble pønsket ut i Nygårdsparken 48 timer før konsertstart. Det som følger er dermed en beretning om fenomenet Cezinando, såvel som det nyeste albumet, Sinekyre 3, som ikke bare er en artefakt fra vår egen samtid, men også et vitnesbyrd om våre egne motsetningsfylte og trivielle liv.  

Cezinando 2.0

Det er ikke bare enkelt å like Cezinando. For det første er det en fanskare man ikke nødvendigvis vil være en del av. Litt som med Knausgård; de har begge laget bra greier, men om noen maser om hvor geniale de er, burde du mest sannsynlig komme deg vekk. For det andre spinner han selv videre på sin mytiske status, noe som gir det hele en liten bismak. Billettene til Hulen-konserten ble solgt gjennom spredningen av en lukket Ticketmaster-lenke. Det nyeste albumet ble avspilt i sin helhet bak Blå i Oslo før det ble sluppet på Spotify. For ikke å snakke om den famøse pressekonferansen, hvor han møtte mediene for første gang på flere år, men hvor det genuine ble undergravet av gimmicks og påtatthet. Samtidig virker fansen å elske det. De tror alt han tar i blir til, om ikke gull, så glitrende syre-lilla.

Cezinando balanserer to varianter av seg selv. På den ene siden er festival-Cezinando det perfekte eksempelet på prisverdig moderne maskulinitet; den lange, henslengte mannen som våger å være feminin, inderlig og soft. På den andre siden er Cezinando 2.0 kompromissløs og råkul, og flekser innsikt i de «rette» kulturmarkørene. Her er balansen mellom undergrunn og avgrunn hårfin. Ket-nasj, designmøbeltyveri og miljøet rundt beinhard tekno-hiphop kan være selvutslettende for enhver. Det nyeste albumet, Sinekyre 3, er en utgivelse i tråd med Cezinando 2.0 – den som nekter å inngå kompromisser med Slottsfjell-crowden. 

Sinekyre 3 

I klassisk hip-hop tradisjon er det ikke bare Cezinando selv som fremelskes og forherliges på Sinekyre 3, men også hjemstedet. Oslo, byen som er stor nok til å romme både Cez og Girls of Oslo, men likevel liten nok til at vi føler oss personlig berørt når byen hylles i kulturutgivelser. Budskapet er krystallklart. Oslo er lukket og for innvidde, O.S.L.O Konfidensiell og Cezinando er på innsiden. 

Selv om Cezinando opphøyer seg selv til de grader, driver han ikke med ukritisk selvdigging heller. Under det hele hviler det et lag av satire og selvforakt. Cezinando har blottlagt absolutt alt, og samtidig kanonisert seg selv. Slik har han paradoksalt blitt representant for sårbarhet og styrke, på samme tid både helt og antagonist. 

Sinekyre 3 er fullspekket av ironi, anti-humor og anti-realitet. Foruten å være en langfinger til Spotifys topp-50-liste (se: Aftenposten-anmeldelsen av albumet), er den også et stikk til overanalyserende forståsegpåere. Albumet – og i forlengelse Cezinando 2.0 – nekter å la seg dissekeres. Det er ironi, larm og ubehag; å lete etter innsikt i meningsinnholdet er å misse poenget. Om det finnes en inderlighet, drukner den i kakofonien av elementer som kjemper om å overdøve hverandre. 

Med en tidsånd som mildt sagt kan fremstå overveldende, er Sinekyre 3 et tidsvitne om kaos. Et vindu til en verden fylt med motsetninger. Cezinandos respons er å smøre tjukt på med ironiserende lag over alt. 

Memebobla 

Metaironiserende og postfaktuell memeing har for lengst etablert seg på internett. I nyere tid har trenden fått rot også på langt mer lokalt nivå. Selvutnevnte representanter for «motstrømskultur» i både Oslo og Bergen (instagramkontoer som «bergensexuals», «bergenbased», «bergenpolicen» mm.) vitser om utelivskultur, datingstrømninger og rusvaner – alt påsmurt et uvisst antall metalag av ironisering og virkelighetssammenblanding. Mellom de internrefererende og postfaktuelle memesene har Cezinando på listig vis etablert seg til pidestall-opphøyelse av memebobla i Oslo. Cezinando fungerer som motstrømskulturens messias, først i rekken i kampen mot Ballinciaga, «Bærum Bitches» og alt annet som er vondt. 

Et troverdig, men ubekreftet rykte, skal det ha det til at Cez stod bak en av de første ironiske by-kontoene som kom. Kontoen ble lagt ned før bølgen av anonyme kontoer slo som en tsunami over instagramfeeden til aspirerende bylokere. Enten kan memekontoen leses som et uttrykk for innestengt artistisk energi og skapertrang, eller så var den et skalkeskjul for å DMe jenter. Uansett er kontoen enda et eksempel på at det må være slitsomt å være Cezinando; i det ene øyeblikket skal han være premissleverandør for trendene, i det neste må han markere avstand i god tid før «hovedstrømmen» innhenter ham. Balansegangen skal fremstå uanstrengt; ingen skal mistenke at det ligger en tanke om bred appell eller allmenngjøring bak noe – det skal være spontant, edgy og internrefererende. 

Cezinando kommer til Hulen

Dette var i hvert fall fordommene vi tok med oss til Hulen. Det første som slo oss var at hemmeligholdet rundt konserten ikke var så idiotisk likevel: Hulen var fylt av et genuint engasjert publikum som presset seg så langt frem som overhodet mulig. Cezinando rappet i baris og med stor tilstedeværelse, mens han DJ-et seg gjennom det syrete albumet. Han virket ruset (kanskje på livet?), og motbeviste NRK-anmelderens påstand om at det er et album som må høres fra start til slutt, da Cezinando brøt med albumets rekkefølge og viste at det kan høres både til venstre og høyre, og det hadde ikke overrasket om det fungerte baklengs også. Albumet, så vel som konserten, følger ingen edruelig kronologi eller behov for sammenheng. Det er støyete dada-hip-hop, rappet/sunget med enorm patos, hvor en større sammenheng må vike for øyeblikket her-og-nå. Og der-og-da hadde Cezinando all oppmerksomhet. 

Så mye mer kan vi ikke si om konserten. Til dels fordi ethvert forsøk på å beskrive den, også vil redusere den til noe annet. Vi kan si at det var en åndelig opplevelse, at vi aldri vil være de samme igjen, men heller ikke dette er dekkende. På dette tidspunktet i teksten må «vi» også bli «jeg», siden min kjære journalistkollega har nektet å uttale seg om opplevelsen. Han ville skrotlegge det vi hadde skrevet, og begynte å kalle seg selv apofatiker. Han mente at den eneste måten å beskrive Cezinando på er ved å si hva han ikke er. For en uke siden vekket han meg midt på natten. Med over hundre tettskrevne A4-ark i hånden kom han med et ultimatum: Enten publiserte vi det han hadde skrevet, eller så var vennskapet over. Jeg har ikke snakket med ham siden. I det siste har en ubehagelig følelse vokst seg større i mitt innerste. Jeg begynner å tenke at han hadde rett. Kanskje burde jeg ringe ham, be om unnskyldning. Arkene han ga meg er fortsatt i min besittelse. Her er et utdrag:

Cezinando er ikke en sko. Cezinando er ikke en flekkete madrass. Cezinando er ikke Jesu Kristi blod og legeme. Cezinando er ikke fire kortvokste menn som sjekker opp eldre kvinner i Alpene. Cezinando er ikke en gammel manns altoppslukende anger. Cezinando er ikke den biten av underbuksa som alltid fester seg i rumpesprekken. Cezinando er ikke en mislykket karriere innenfor juridisk rådgiving. Cezinando er ikke ingenting. Cezinando er ikke alt. Cezinando er ikke det du tror han er. Cezinando er ikke det du ikke tror han er. Cezinando er ikke bestemoren det er på høy tid at du ringer. Cezinando er ikke en 3D-printet pistol. Cezinando er ikke ikke en 3D-printet pistol. Cezinando er ikke der du leter, heller ikke der du ikke leter, og aller minst i disse ordene du nettopp har lest.