2025 er året for 40-års jubileet til en bergensk institusjon. Ved første øyekast kan man tro at det er et av byens eldste utesteder. Joda, Apollon Platebar åpnet tidligere, men siden skjenkebevilgning ikke kom før i 2012 er den muligens ikke kvalifisert.

Café Opera er et symbol på selve Bergen, og å tusle forbi det flotte hvite trehuset i Engen 18 er et fysisk bevis på at det gamle Bergen fremdeles består. Opera er ofte nevnt i popkulturen nærmest synonymt med Bergen. Café Børs som fremstilles i Di Derres sang med samme tittel fra 1993 er myteomspunnet. Det samme er Garage som hadde booket Nirvana-konsert i 1991 før de ble store. I nyere tid har man klubb KOK, en institusjon innenfor bergensrap-bølgen på 2010-tallet. Hva er felles for disse? Ingen av dem finnes lenger. Café Opera finnes fremdeles, og er sammen med Hulen en tidskapsel for det klassiske Bergen.

Operas 40-års jubileum har så langt båret preg av offentlig skittentøysvask angående krav om tariffavtale, og påfølgende streik. Streiken ble dog heldigvis avblåst, og de ansatte fikk sin rettmessige tariff slik at kaféen slipper tomme lokaler på bursdagen sin. Det var vanskelig å finne skriverier om Opera forutenom i skjønnlitteraturen. Ja, om man ser bort fra deres noe vage og særdeles dagsaktuelle beskrivelse av seg selv, og anmeldelser i BT av maten som kommer fra tid til annen. Men det må da være noe mer med kaféen på Engen som gjør at Karl Ove Knausgårds arena for fyllekuler fortsatt består den dag i dag? For å finne ut av dette ringte Stoff Hans Petter Gundersen (undertegnedes far, værsågod PFU), som var en av oppstarterne av Café Opera, og var med å drive stedet frem til 1990.

I dagens Bergen er det en bred flora av hippe kaféer. Blant annet er Vågal, Blom og Løvetann favoritter for den kulturelle middelklassen. Slike uavhengige kaféer med et mer definert miljø, er det helt klart flere av enn på 80-tallet.

– Jeg bodde fem år i Tromsø, «Nordens Paris». Noe av grunnen til dette var at kafékulturen der oppe var noe helt annet enn resten av landet. Spesielt et sted som het Pellaten, der det var kafé om dagen og utested om kvelden. Det var et sted hvor kulturfolk kunne gå alene og vite at det var folk man kjente der. Da jeg kom tilbake til Bergen var det ikke så mange steder der jeg kunne gå og møte likesinnede. Hvor skulle det vært? Sundt-kaféen? forteller Gundersen.

– Jeg tenkte vi måtte satse på det publikummet som er ute på ukedager, og ikke bare i helgene. På Opera var det jo mye musikere, studenter og alternative folk. Vi hadde også en ansettelsespolitikk der vi ønsket det samme miljøet på begge sidene av baren. Vi ansatte folk som vi håpet skulle bruke Opera som stamsted. Kunstnere, folk fra teateret og liknende, fortsetter han. 

Det kan virke som at Operas status som pionér kan ha gjort at den fortsatt holder stand i dag. I dag er det kanskje vanskeligere å finne kulinariske trender som ikke fremstår som et corny frieri til de unge.

– Vi var første stedet i Bergen som tok til oss europeiske trender. Første stedet med baguetter, espresso, utvalg i te.

«Kafé om dagen og bar om kvelden»-konseptet er ikke uvanlig i bergensk uteliv ala 2025. Bergensfavorittene Victoria Café og Pub, bedre kjent som «Viccen», og Landmark er eksempler på dette. Møtesteder som kombinerer matservering med kulturopplevelser, og har en tydelig link til det bergenske kulturlivet. Bergen har også opparbeidet seg en noe europeisk henge-og-drikke-kultur som etter Gundersens opplevelse var mer fraværende på 80-tallet. Hvordan reagerte Bergen på nyskapningen Café Opera i 1985?

– Det var en braksuksess fra første dag og lang kø utenfor fra tidlig på kvelden. I starten gikk det litt trått søndager og tirsdager, så vi startet jamsessions der folk kunne kaste sammen et band og få gigger her, da fikk vi fylt opp de dagene også. De andre var ansvarlige for ukentlig kunstutstillinger, og et bra kjøkken, mens jeg hadde ansvar for musikken. Hver dag på Opera føltes nesten som en hjemme alene-fest.

– Kan du nevne noen store kulturelle begivenheter som har skjedd på Opera?

– Det var mange store navn, Dance With a Stranger, Silje Nergaard, Knut Reiersrud. Etter min tid var Røyksopp DJ der. Bjørn Torske også, å høre ham spille plater er en opplevelse. Jeg tror det har betydd veldig mye for klubbkulturen.

Etter en 40 år lang historie gjenstår det å si skål for Café Opera! De fleste bergensere, både innfødte, nye og midlertidige, har et eller annet forhold til Opera. Det har Stoff også, som har hatt massevis av slippfester der. Så i anledning både Stoff og Operas jubiléer, ta med deg et STOFF-magasin, sett deg i 2. etasje og nyt den uberørte bergensstemningen.