Fuktighetskrem

Vinteren ankommer, så det er på tide å finne frem fuktighetskremen. Dette er nyttig både for hender og ansikt, samt andre deler av kroppen. Jeg bryr meg ikke om unnskyldningene, som at du klatrer eller løfter vekter. Du har helt sikkert veldig tørre hender og tiden er inne for å gjøre noe med det. Det trenger ikke være fancy, men om du er en som liker å bruke mye penger på dyre kremer er det også helt greit. Kan imidlertid anbefale Weleda sin Skinfood. Eller kanskje en klassiker som Spenol? 

Highfive

Etter å ha tatt på fuktighetskrem anbefaler jeg å finne en venn og gi dem en god gammeldags highfive. Finnes det en mer tidløs gest? Dette er noe man aldri blir for gammel for. Tvert imot mener jeg eldre mennesker i større grad burde gi hverandre highfive.  De erfarne kan ta den helt ut med en Up-Top, Down-Low. Nei, du er ikke for kul for det. Det er en sikker kur for et lykkeligere liv, og i forlengelse et mer rettferdig samfunn. 

Varmeflaske

Har du mensen? Eller kanskje du bare er en frysepinn? Å bo i dårlig isolerte studentboliger når temperaturen synker kan være en påkjenning både økonomisk og mentalt. Det samme gjelder for mensensmerter. Til begge problemer tilbyr jeg et lindrende tiltak: varmeflasken. Ingenting er som å legge seg under dynen med en god varmeflaske i armene en kald desembernatt. For oss uten hund er dette menneskets beste venn. Kanskje denne flasken fylt av kokende vann kan gi deg varmen du aldri fikk av far? Jeg innbiller meg at dette rådet burde rettes spesielt mot det annet kjønn: menn. 

Album: 

Skinned

Dansk elektro-pop fra 2020 som, i ekte covid19-stil, handler om skjerm, teknologi og menneskelig nærhet. ML Buchs debutalbum beveger seg elegant mellom futuristiske synthflater og ømme gitarstrenger. Med titler som «Touching Screens» eller «I’m A Girl You Can Hold IRL» utforsker albumet hvordan kjærlighet kan bevege seg på tvers av, og rett igjennom, skjermene våre. Teknologi blir både et hinder og et middel for kontakt, og i dette spennet oppstår en sår og menneskelig lengsel. 

For meg er albumet et uttrykk for dypt såre, menneskelige følelser om nærhet og kjærlighet. «I’m a girl you can hold IRL» demonstrerer dette særlig godt, med utgangspunkt i intimitet via webcam. Siste vers repeterer tittellinjen som en insisterende bekreftelse av ens egen menneskelighet i et ikke-menneskelig format. Ett av mine kjærlighetsspråk er gaver, så den mer klissete låten «I Feel Like Giving You Things» treffer godt. Med vakker koring og sømløs balanse mellom lyd og stillhet, er låten skrevet som et kjærlighetsdikt fra første linje: «The ocean sparkles in the sun / Wet and glistening / In the cold spring». Selv om vi ikke lenger er like avhengige av skjermer som i 2020, mener jeg dette albumet er tidløst. 

Diktsamling: 

The Beauty

I Budapest finnes en bokkafé som heter Massolit, oppkalt etter et forlag i klassikeren Mesteren og Margarita – en kafé jeg kan anbefale om du tilfeldigvis planlegger å besøke Budapest. Ved mitt andre besøk kjøpte jeg diktboken The Beauty. Som vanlig dømte jeg boken ut fra omslaget – det vil si, den så veldig vakker ut. I The Beauty kontemplerer forfatter Jane Hirshfield omverdenen og knytter det ytre til det indre. Det er en samling på omtrent 100 sider. Alle diktene traff ikke meg (en diktamatør) like godt, men det finnes noen gullkorn her. Spesielt likte jeg «My Skeleton», en refleksjon over dikterens endrende forhold til sitt eget skjelett. Hele kroppens struktur. En del av kroppen vi sjeldent, om enn aldri, faktisk ser, men likevel er fullstendig avhengig av. Jeg likte også godt det mer vittige, men smarte diktet «This morning, I wanted four legs», som åpner slik:

Nothing on two legs weighs much,
or can.
An elephant, a donkey, even a cookstove —
those legs, a person could stand on.
Two legs pitch you forward.
Two legs tire.