Det er få ting som irriterer meg mer enn romantiseringen av dumtelefoner. Å bytte ut smarttelefonen din med en idiotisk plastklump er ikke personlig utvikling. Det er ditt teite behov for en viss estetikk forkledd som teknologisk eskapisme.

La oss være ærlige: Dumtelefonen gjør ikke at du er mer til stede, fokusert eller lykkelig. Si hva du vil, men jeg kjøper det ikke. 

Ingen har bare dumtelefon

Ikke til forkleinelse for mine kjære venner (jeg mener det, jeg ønsker ikke å utlevere noen), men jeg kjenner ikke et eneste menneske med dumtelefon – og kun dumtelefon. Alle har en smarttelefon, eller et nettbrett, på siden. Det mest provoserende er hvordan dumtelefonentusiaster later som om problemet er teknologien, og ikke forholdet vårt til den. Det er som å knuse TV-en fordi du ikke klarer å skru den av. Problemet er ikke at du har en smarttelefon. Problemet er at du mangler selvkontroll, og at du har et intenst behov for å være estetisk. Klart dere må ha to duppeditter, samfunnet er bygd rundt smartteknologi.

Du tenker kanskje problemet er at samfunnet har gjort det vanskelig å velge vekk smartteknologi. Men jeg tenker, hold kjeft.

Personlig levde jeg analogt i noen uker da min egen duppeditt gikk kaputt under en regnfylt telttur utenfor Sandnes. Alt gikk til helvete. Jeg fikk ikke meldt meg opp til fag, for jeg hadde ikke BankID. Jeg endte opp uten stipend, og blakk. Utestengt fra mobilbanken kunne jeg ei heller sjekke hvor blakk jeg var, og det finnes nesten ingen minibanker å oppdrive. Heldigvis befant jeg meg i metropolen Stavanger, og kunne ta ut en stusselig bunke kontanter. Dessverre førte mitt konstante kontantbruk til at jeg fant meg selv i en posisjon hvor jeg sliten, trist, og fattig fikk voksenkjeft av bussjåføren fordi jeg burde kjøpt billettene på nett – på telefonen. Dette er ikke et forsøk på å kaste bussjåføren under bussen, fordi han har helt rett. Det er mye billigere å kjøpe billett på nett.

Tungvint forbruk

At du velger å gjøre hverdagen mer tungvint gjør den ikke mer meningsfull. Det er bare en symbolsk gest i kampen mot teknologien. Få av dem som bruker dumtelefon går fullstendig inn for det, mistenkelig nok blir de ofte værende på sosiale medier. De tar vel igjen den tapte skjermtiden når de kommer hjem og kan flekke opp smartdupedittene sine. 

Mursteinen dere har i baklomma er simpelthen et verktøy for å oppnå positiv oppmerksomhet når den dras opp på bar. Og det trendy digitalkameraet (tidligere engangskamera, tidligere polaroidkamera) har blitt byttet ut med et skurrete kamera på dumtelefonen. «Det ser bra ut på instagram», tenker dere.

Det finnes de som ikke har råd til smarttelefon. Denne gruppa faller utenfor samfunnet, ikke fordi de velger det selv, men fordi de ikke har midler til å eie masse overflødige dupeditter i estetikkens navn. Å velge dumtelefon er et privilegium. Det er et valg du bare kan ta hvis du allerede har et økonomisk, sosialt og praktisk sikkerhetsnett. Argumentet om at dumtelefonen er billigere kommer til kort. Når du lever fra lønning til lønning, er det ikke romantisk å mangle BankID-tilgang, reisekort på mobil eller digitale kvitteringer. Det er stress. Dumtelefon-fortellingen om at alle har råd til å være offline stemmer ikke. Sannheten er at kun et fåtall har tid til å leve dette dobbeltlivet. 

Estetisk asketisk og dum

De som allerede har fleksibilitet og trygghet kan leke asket.

Ironisk nok blir kritikken mot smartteknologi gjort ved å kjøpe enda en telefon. Ofte er det en nyprodusert «minimalistisk» dumtelefon markedsført til en generasjon jålete mennesker. Du eier allerede en telefon. Å erstatte den, i stedet for å endre ditt forhold til den, er ikke anti-konsum. Det er konsum med bedre PR.

Dumtelefonen har ikke kommet for å bli. Den er bare en trendy samtale. Et uttrykk for at det ikke er andre ting ved deg som er interessant, forkledd som et kult tilbehør. Få selvkontroll, kutt ned skjermtiden på mobilen du allerede har, og slutt med performativiteten. Så kan du jobbe med personligheten din samtidig.