Tre kule musikere forteller deg hva du skal gjøre
Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.
22. mars 2026

August Selnes

Visesanger

Foto: Synne Sofi Bønes

Hmm, fortelle deg hva du skal gjøre? Først og fremst vil jeg si at du ikke skal fortelle folk hva de skal gjøre. Det er ikke kult å gjøre. Eller oppgaven var vel kanskje å fortelle deg hva du skal gjøre og ikke hva du ikke skal gjøre? I så fall vil jeg si at du skal gjøre følgende: Ikke fortelle folk hva de skal gjøre. Men ingen regel uten unntak. Noe jeg synes du skal gjøre er å gi folk anstendige tidsfrister på oppgaver eller tjenester. Det er kult å gjøre. 

Jeg har en personlig historie fra mitt personlige liv hvor jeg ble spurt om å skrive en tekst til spalten Tre kule folk av magasinet STOFF [Red. anm.: Det heter Stoff]. 

(Hva er egentlig greien med bruken av utelukkende store bokstaver i egennavn for tiden? Ja, det gir jo mening hvis det er et akronym, noe STOFF ikke er så vidt jeg kjenner til, men om jeg tar feil må dere gjerne rette på meg. AURORA, SYMRE osv.; det fins til og med en popartist som heter AUGUST som jeg for alltid må leve i skyggen av bare på grunn av at han på død og liv skal fremheve seg selv gjennom CAPS LOCK. Ja, forresten; jeg vil også si at du skal anvende vanlige regler for bruk av store og små bokstaver. Det er kult å gjøre.) 

Fristen jeg hadde til å sende inn denne teksten var samme dag(!). Attpåtil kan jeg ikke en gang skrive. Joda, jeg skriver sanger og sånn, men der går alt i rim og rytme, og hva som helst kan gi mening så lenge man skriver med rim og rytme. Så hvis du vil unngå en suppe med meningsløst vrøvl sauset sammen i siste liten vil jeg anbefale deg å gi gode tidsfrister til personer som er habile innenfor det aktuelle feltet. Det er kult å gjøre.

 

Lovise Espeland

Vokalist i spellemannsnominerte Bare folk

Foto: Jonathan Krabbe

Jeg liker svært dårlig å fortelle folk hva de skal gjøre. Faktisk gjør jeg mitt ytterste for å unngå nettopp det. Men siden situasjonen er denne – at jeg skriver dette som du leser – skal jeg prøve å bruke de neste 160 ordene (trykksverte er en ressurs, riktignok av typen relativt ubegrenset, men likefullt en ressurs) på noe som potensielt kan være til nytte, glede og /eller forferdelse for den gjengse Stoff-leser.

Vi er alle dogmatikere. Jada, til og med selverklert fritenkende radikal ungdom (den gjengse Stoff-leser) forholder seg til vedtatte sannheter og halvsannheter. Venstresidefolk påberoper seg attpåtil god moral.

Videre følger noen sannheter enhver burde snu på hodet fra tid til annen, for å sjekke om ikke sannhetsserumet renner ut.

At trafikkregler (fartsgrenser) til enhver tid er fornuftig innrettet. At ting i livet (særlig vanskelige ting) er alle andre sin feil. At alle bør være enige for at noe skal fungere. At tradisjoner har egenverdi og bør bevares. At folk gjør så godt de kan. At tiden leger alle sår. Vær så god og hiv og hoi!

 

Astrid Garmo

Gitar/synt/vokal/fele i Pumpegris

Foto: Privat

Ikkje ver så oppteke av å vere «flink». Det er ein så jævla uinteressant ting å strebe etter. Dersom du gjer noko på akkurat din måte og du sjølv synast er fett så kan eg garantere deg at det er nokon andre som synast det same. Og det er jo dei folka du vil nå ut til! Imposter-syndromet er eit svekkande virus, og noko ein må jobbe i mot dersom ein skal lykkast i kvar ei bransje, og i livet generelt. Ikkje la det få kloa i deg! Eg trur også at det er viktig å ikkje ta seg sjølv så høgtidleg. Det er verkelig ikkje så jævla farleg. Ein kjem ikkje nokon veg ved å halde attende.

Det ikkje er noko skam i å prioritere seg sjølv. Vinter er vanskeleg. Å prosessere nyhetsbiletet er overveldande, og samtidig er det så ufatteleg utmattende å føle seg hjelpeslaus. Tillat deg sjølv å bruke tid på deg og ditt og ting som føles bra. Det er lov å distrahere seg sjølv for å få eit lite pust i bakken, og respekter at alle har sin måte å kope på.   

Her er ei liste med konkrete greier du kan gjere dersom du faktisk har problemer med å finne på ting. Om du kjeder deg for eksempel:

Gaming! Det er så sjukt mange nye spennande indie spel om dagen. Eventuelt spel noko du likte å spele som barn!

Danskebåten. Det bør heilst vere spontant. Ta med ein litt random venn. Lag pizzasnurrar heime som du tek med som niste, så slepp du å kjøpe den dyre, fæle gresskar-gnocchien dei serverer på båten. Fjern posen frå søppelkassa på lugaren og fyll den med kaldt vatn for å kjøle ned den lunkne duty free-pilsen. By opp ei gammal røy til dans på nattklubben. Det blir topp! (Psst det er billige billettar på vinteren)

Folkedans! Finn ditt lokale dansarlag og hiv deg med på øving! Reis på lokalkappleikar! Folk i miljøet pleier å vere veldig glade for å sjå nye, engasjerte fjes. Det er noko ekstremt mektigt og folkeleg med å vere i eit rom fylt med folk som dansar i hop når verda rasar samman.

Kjøp deg eit Kodak WPZ2-kamera og ha det lett tilgjengeleg i veska. Det tåler absolutt alt, perfekt for oss klumser! La kameraet vandre fritt på pøbben.

Ikkje få barn!!! Lev for deg sjølv!!!!!