Gåsa har åpna i Garage sine gamle lokaler i Christies gate. De nye eierne har uttalt at navnet, så vel som utestedet, er en hyllest til den legendariske råkkebaren som etter tredve år som hjørnestein i det norske råkkemiljøet, ble stengt ned etter en krangel med huseieren.

Da Garage stengte dørene i 2018 skapte det furore, for det er få andre steder som har hatt samme betydning for musikere og musikkglade folk som de. Kulturlivet i Bergen tapte ikke bare et utested, men et arnested for rågode råkkemusikere da Garage forsvant. Spellemannsprisene som prydet baren er et vitnesbyrd om det. Band som Kaizers Orchestra, Barbie Bones, Enslaved, Audrey Horne og Pogo Pops ga sine statuetter til Garage som takk for at de fikk spille der som ferske og relativt ukjente. Et annet vitnesbyrd er konsertene som ble holdt av en rekke bergensband og -artister da det ble klart at råkkeklubben kunne forsvinne: Store deler av musikkmiljøet i Bergen stilte gratis opp for å sikre framtiden til Garage i 2017.

Tross kamp og dugnadsånd var det lite som kunne gjøres for å stille opp mot kapitalkreftene som var i sving. Nå er utestedet blitt mer et gjetord, enn et minne, for oss som raver rundt i tjueårene, og det er en merkelig følelse å være lei seg for tapet av noe man aldri har vært en del av.

Da man søkte opp «Garage» på tastetelefonen sin på tidlig totusentall, ble det rettet til «Gåsa», derav navnet på innflytterne i Christies gate 14. Med nikk til den tapte tid, ønsker baren å etablere seg i forlengelse av, men også som noe annet enn Garage. De vet de vil benytte seg av kjelleren, men ikke på hvilken måte ennå. De vet at de har store sko å fylle. 

Som nostalgianlagte ølhunder, stakk redaksjonen innom Gåsa etter et redaksjonsmøte.

«En pils, takk.»

«Vær så god.»

På terminalen stod det 119 kroner.

«Har dere studentpris?»

«Nei, sorry.»

«Ok. Shit.»

Så fikk vi betale dyrt for den nostalgien. Kortene ble trukket, og vi deiset inn i en sofagruppe boltet fast på den lille scenen i førsteetasje. Skal de ikke ha konserter her? Skulle ikke dette være en slags fornyelse av Garage? Vår gylne mulighet til å dyppe tærne ned i et levende kulturliv, et som ikke blør seg ut på grunn av nyimperialismens markedslover? Dette skulle jo være vår lille tidskapsel, vårt lille møte med rabagastlivet.

Det var overilt, kanskje grenset det til dårskap å tro at vi kunne finne et slags kulturparadis skvist inn mellom Rævedilter og Hektors Hybel. Gåsas leiekontrakt er signert Bargruppen AS, barmonopolistene som i tillegg til sitt nye gullegg eier Vinyl, Vaskeriet, Dark & Stormy, Salong og Magda. De fleste andre utestedene i Bergen eies av andre store selskap. Til slutt betyr dette homogenisering, og dyre ølpriser som ikke kun skyldes økte kornkostnader eller generelle markedssvingninger.

Kulturlivet i Bergen har det ikke så godt om dagen. Det handler om at det ikke bevilges nok penger til det, nasjonalt så vel som lokalt. Ølprisene på Gåsa er ikke bare kjipe, men en påminner om en sviktende kulturpolitikk, som litt salt i et sår som stadig åpnes mer. Det er  ikke mangel på vilje, heller ikke fra dem som skal drifte Gåsa. Unge mennesker blir ikke bare sittende hjemme på grunn av skjermavhengighet, latskap eller manglende interesse. Når pengene ikke strekker til, og arrangementer, utstillinger og konserter blir utilgjengelig prisa, ligger ikke skylden hos «generasjon snøflak». Den ligger i politikken.

Stoffet i Stoff vitner ikke om en generasjon i kulturelt forfall, men at vi tvert imot higer etter mer. Vær snill å gi oss det.