I løpet av Cine Latino ble jeg helt grøt i hodet av hvor mange rare, gode og interessante filmer jeg så. 

Men jeg er skuffet over Bergen Kino, som henviste Cine Latino sine visninger til de verste og minste salene kinoen har. Det er et tankekors, siden hver visning jeg var på, var nesten eller helt utsolgt og festivalen helt åpenbart tiltrekker publikum. Hvis Bergen Kino får til noe i disse dager, er det i grunnen kun å underbygge oppfatningen av dem som en kjøpesenterkapitalistisk popkornkiosk. 

Cine Latino viser smale filmer, men publikummet for smalfilm i byen er stort nok til at Bergen Kino (og forsåvidt norske distrubutører) burde bruke mer ressurser på å legge til rette for at disse filmene får ordinær kinopremiere og blir synliggjort. En av filmene fra festivalen som fortjener det, er tenåringsskrekkfilmen The Virgin of the Quarry Lake.   

Mariana Enriquez på film for første gang

The Virgin of the Quarry Lake adapterer to noveller av den argentinske skrekkdronningen Mariana Enriquez, «Jomfruen ved gruvebassenget» og «Vogna» fra samlingen Farene ved å røyke i sengen (på norsk i 2024). Handlingen er lagt til provinsen i Buenos Aires, som er preget av etterdønninger av den økonomiske krisen i 2001. Det er første gang den populære argentinske forfatteren blir adaptert til film, og selv hadde jeg store forventninger til denne filmen.

Filmen handler om den seksuelt frustrerte tenåringen Natalia (Dolores Oliverio) og de to vennene hennes, som i løpet av en hetebølgepreget sommer prøver å få oppmerksomheten til kjekkasen Diego (Agustin Sosa). Når han faller for den eldre og mer verdensvante hipsteren Silvia (Fernanda Echevarría), som har sett alle de kule bandene og vært alle de kule stedene, tyr Natalia til heksekunst for å vinne Diego. Samtidig dukker en skummel omstreifer med en merkelig vogn opp i nabolaget til Natalia. 

Etter at omstreiferen plutselig blir brutalt overfalt av Natalias nabo, blir nabolaget forbannet.

Sytten, kåt og frustrert

Natalia er desperat etter å miste jomfrudommen sin til Diego. Filmen inkluderer flere scener der Natalia onanerer for å døyve frustrasjonen og trykket. Hos en annen regissør kunne disse scenene framstått seksualiserende, men Laura Casabés fremstilling bærer heller preg av forståelse og gjenkjennelighet. At Dolores Oliverio, som spiller Natalia, faktisk er tenåring bidrar også til filmens troverdighet. 

Apropos troverdighet: Etter en bølge med filmer som overdriver 2000-tallsestetikken for å tiltrekke seg nostalgiske millenials, er det forfriskende å se en film som behandler året 2001 som et historisk bakteppe, ikke en hashtag. Fra arkivopptak med TV-kjendisen Susana Giménez (en slags argentinsk Lindmo), til chatting på internettkaféer og Natalias choker, er scenografien og uttrykket autentisk. 

I intervjuer sier Casabé at noe av det som trakk henne mot Enriquez sine noveller var måten forfatteren skildrer det å være tenåring, med desperasjonen og begjæret som tilhører alderen.  På samme måte er filmen ektefølt i skildringen av å være sytten, kåt og frustrert, ventende på at noe må skje. 

Sex og skrekk går hånd i hånd. Det forstår Casabé, og hun bruker gjerne seksuelle overskridelser for å bygge opp spenningen før noe skrekkelig skjer, eller virker å skje. 

Vold og økonomisk krise

Filmen er ikke direkte skremmende. Stemningen er heller preget av et trykkende ubehag. Elementene av overnaturlig skrekk og de overraskende utbruddene av intens vold kunne gjort at filmen ble camp, men Casabé har et sikkert formspråk og det virker ikke umotivert når noe eksplosivt og plutselig skjer. 

Det er fristende å tolke de plutselige voldsepisodene i filmen som en bearbeidelse av situasjonen Argentina lenge har befunnet seg i. Regissøren har snakket om frykten mange argentinere kjenner på, siden landet mange ganger har vært på randen av økonomisk kollaps. Frykten for at en plutselig hendelse skal ta alt fra deg er hele tiden til stede.

De mange strømbruddene og mangelen på vann under hetebølgen, forsterker følelsen av at hverdagen er i krise. 

Jeg skulle likevel ønske at filmen dvelet mer ved det overnaturlige. Hva er egentlig jomfruen ved gruvebassenget? Hvem er omstreiferen? Scenene der dette utforskes er svært stemningsfylte, og jeg skulle ønske det var flere av dem. 

Mange av Mariana Enriquez sine noveller har holdt meg våken om natten, og jeg savnet til tider at filmen skulle vise meg tilsvarende hjemsøkende bilder. Likevel er dette en vellykket adapsjon som står på egne bein, og selv om du altså ikke finner denne på norske kinoer enn så lenge, burde du oppdrive denne kule og spennende tenåringsskrekkfilmen.

Hvis du som meg er glad i filmer der ungdommer i løpet av en sommer opplever noe skjebnesvangert ved innsjøer eller strender (tenk Fredag den 13de (1980), Falcon Lake (2022), Moonlight (2016), Pauline på stranden (1983), og fler), er denne midt i blinken.