Brita Rojahn har hatt sans for Wikipedia lenge. I løpet av sin fartstid på nettsiden, har hun lagt merke til flere ting: Det handler ikke bare om hva som blir skrevet, men også om måten det blir skrevet på.

– Jeg la merke til at tittelen «Candidata magisterii», altså Cand.mag-tittelen, lå inne som «Candidatus magisterii eller Candidata magisterii når den tildeles kvinner». Da tenkte jeg: Hvorfor er utgangspunktet at den tildeles menn? Kan det ikke like godt være andre veien? Så da snudde jeg rundt på det og skrev «Candidata magisterii eller candidatus magisterii når den tildeles menn».

Rojahn har utdanning i pedagogikk og filmvitenskap, og ble ansatt i Wikimedia Norge for fem måneder siden. Organisasjonen jobber med å støtte bidragsytere på Wikipedia, og driver med blant annet institusjonssamarbeid og kursing. 

Som prosjektleder i «Styrket kvinneandel på Wikipedia», har Rojahn egentlig ikke ansvar for å skrive på Wikipedia, det må sies å være en sidesyssel. 

– På «Pizza Grandiosa» også, der lå det bare mannlige direktører på fabrikken og sånn inne, men ikke hun som faktisk hadde funnet opp oppskriften på pizzaen. Så da la jeg den også inn.

Styrket kvinneandel på Wikipedia startet i 2023, og målet er som det høres ut: å øke kvinneandelen blant bidragsyterne. Hun forteller at under 15 prosent av de som skriver er kvinner. I tillegg jobber de med å styrke kvinneandelen i innholdet, for bare omtrent en fjerdedel av de biografiske artiklene er skrevet om kvinner. 

Moren til Jack Black

«Kvinner i rødt» er et eget prosjekt under Rojahns ansvar, og foregår hver mars. Her handler det nettopp om å bedre kjønnsbalansen i leksikonene ved å opprette og forbedre artikler om kvinner. Det internasjonale prosjektet ble startet i 2015, og kom til Norge fire år senere. Siden oppstarten i Norge har det blitt opprettet over 5000 kvinnebiografier.

Stoffs journalist har ikke nok kunnskap om publiseringsmengden på Wikipedia til å vite om dette er mye eller ikke.

– Var dette en markant økning fra før 2019?

– Ja.

Det viser seg at Rojahn ikke kan si så mye om tallene fra før 2019, hun er tross alt ny i jobben. 

– Men jeg vet det var en stor økning. Og bare i løpet av mars i år har det blitt opprettet 781 nye artikler til nå, og vi er bare halvveis uti mars.

Ja, det er jo iallfall mange.

Prosjektet retter oppmerksomheten mot de såkalte røde lenkene på Wikipedia (i kontrast til de vanlige blå), som er navn på personer som noen mener burde hatt en Wikipedia-artikkel, men som ikke har det. Rojahn beskriver dette som kunnskapshull, og dessverre er det altfor mange kvinner som befinner seg i dem.

I forbindelse med Kvinner i rødt samler de flere navn og lager slike rødlister. I år har de hatt fokus på kvinnelige forskere.

– Vet du hvem Jack Black er?

– Selvfølgelig. Tenacious D.

– Vet du hvem forskermoren hans er?

Der ble Stoffjournalisten tatt på senga. 

– Hun er en veldig kjent forsker, men hun har ikke en norsk Wikipedia-artikkel om seg selv.

Det viser seg at i tillegg til å være en imponerende dame generelt er hun mest kjent for arbeidet hennes med et system som bidro til å redde Apollo 13. Wow, tenker denne journalisten.

Samarbeid med andre aktører

Rojahn samarbeider mye med institusjoner og organisasjoner innen arkiv, bibliotek og museum. I tillegg samarbeider de med utdanningsinstitusjoner. Å samarbeide med slike institusjoner som har en interesse av å samle stoff innen fagområdet sitt, og som mangler på Wikipedia, har vist seg å fungere ganske godt. 

– Under Kvinner i rødt i 2024 inngikk vi et samarbeid med Nasjonalmuseet for å skrive om kvinnelige kunstnere som ikke var på Wikipedia.

De samarbeider også med andre, gjerne kvinnetunge, aktører som Norsk Kvinnesaksforening blant annet.  Det har også vist seg å fungere bra for å få inn nye medlemmer. Til gjengjeld kan Wikimedia tilby dem kurs. 

Neste uke skal Rojahn til Universitetet i Oslo og ha et skriveverksted ved Institutt for kulturhistorie. Der skal de jobbe med en rødliste av meritterte kvinnelige forskere som har oppnådd en god del og som er Wikipedia-verdige, men som ikke har fått en artikkel ennå. Det er særlig snakk om kulturhistorikere, folklorister, tradisjonsbærere og folkeminnesamlere. Disse ønsker de å få inn på Wikipedia. 

Røde lister og andre Wiki-saker

Det finnes en rekke andre røde lister som er lagt ut. Når man trykker på et rødt navn, kommer det opp: «Nå er du i ferd med å opprette denne artikkelen».

– Da begynner vi øverst og jobber oss nedover. Eller man kan velge fritt, hvis man vil. 

– Det handler om å bedre kjønnsbalansen. Og så handler det om perspektiv, om hvordan fri kunnskap presenteres. Bedre balanse blant bidragsytere og i innhold vil jo bidra til et mer representativt og mangfoldig nettleksikon.

Måten de går frem på er ved å legge til rette for at det skal være enklere å begynne å skrive på Wikipedia. De arrangerer blant annet Wikipedia-kurs for kvinner, skriveverksteder og digitale kurs. Nå har de også introdusert noe som heter «Åpen dør», hvor man kan komme innom hovedkontoret i Oslo for å skrive og få hjelp underveis. Videre forteller Rojahn at de arrangerer Wiki-treff. 

– Wiki-treff?

– Ja, Wiki-treff. Det er for å legge til rette for sosiale arenaer for Wikipedianere.

– Wikipedianere?

– Ja, vi inviterer dem på Wiki-lønsj på sentralen.

«Publiser»

– Hvorfor tror du det er så mange flere menn som skriver på Wikipedia enn kvinner?

– Det er sikkert flere grunner. Jeg tenker at én grunn kan være at kvinner kanskje har en høyere terskel for å gå inn i det. At kvinner kan være litt mer skeptiske til å trykke på publiser, og at man er redd for reaksjonene man får.

Rojahn forteller at det egentlig er veldig enkelt å publisere på Wikipedia, men at de får tilbakemeldinger om et hardt miljø innad, med kultur for strenge tilbakemeldinger. Andre nevner at det er for tidskrevende. 

– Har kvinner mindre tid enn menn?

– Jeg vet ikke om det er det, men det er slike tilbakemeldinger vi har fått når vi spør kursdeltakere om hva som skal til for å motivere dem. 

Rojahn presiserer at det faktisk er veldig viktig å få inn flere kvinnelige stemmer.

– Det handler om hvilken kunnskap som kommer inn på Wikipedia, og hvordan denne presenteres.

En Wikipedia-renessanse

– Wikipedia har en veldig hårete ambisjon om å samle all menneskelig kunnskap og gjøre denne tilgjengelig for alle. 

Hun kaller det «den frie kunnskapen». Rojahn poengterer at det er veldig mange som er med på å skrive på hver side.

– Det er en levende organisme som hele tiden utvikler seg, det er veldig transparent og det er mange som følger med. Alt som skrives på Wikipedia må være kildebelagt og leksikalt, og det skal ikke være meningsytringer på nettsiden.

Selv stoler hun på Wikipedia, men påpeker at man aldri bare skal bruke én kilde. 

Stoffs journalist mimrer tilbake til ungdomsskolen, da man fikk høre at Wikipedia var fy-fy.

– Men nå er det kanskje litt mer ålreit å bruke?

– Jeg tror Wikipedia har fått et ufortjent dårlig rykte, og at det kanskje kommer av at alle kan skrive der. Men jeg tenker på mange måter at det er et kvalitetstegn, for da er det mange som er med på å følge med. Ting som er feil blir ikke stående, de blir retta opp i. Folk har skjønt litt mer av hva det faktisk er. Det har absolutt vokst litt i anseelse.

I fjor hadde de en annen kampanje som het «Fiks det», som handlet om å sette inn kilder i artikler som ikke hadde det fra før av.

– Ser du på dette som demokratiarbeid?

– Ja, absolutt. Er det ikke det selve demokratiet handler om? Fri deling av informasjon og kunnskap. Det styrker oss alle.