Å tømme en overfylt snusboks

Dessverre for oss lever vi under entropiens nådeløse lover, hvor alt beveger seg mot en stadig større grad av uorden. Et glass kan knuses, men det kan ikke på magisk vis bli helt igjen. Termodynamikkens andre lov er til å bli svimmel av, all den tid man lengter etter enkelhet og sammenheng. Kanskje kan dette forklare nostalgi-trangen også, for tiden som var før, var jo faktisk en enklere tid. Man skulle ønske det fantes, som hos alle de elektriske innretningene vi omgir oss med, en reset-knapp i verden. Men gjør det ikke det? Om enn på liten skala – hvilken tilfredsstillelse er det ikke å lukke alle fanene etter eksamensperioden, starte på nytt. Gleden ved brødsmulene som slukes av støvsugerslangen, for alltid ute av syne, som om sølet aldri egentlig har funnet sted. Eller når man sitter og drikker øl i godt selskap, og i et usedvanlig høyt tempo strekker seg etter snusboksen. Man ser lokket tårne seg opp, for lengst umulig å lukke. En stadig påminnelse om hvor usunn man er, hvordan man forfaller i avhengighetens grep, før man griper boksen med tommel og pekefinger, godt trykket mot hverandre, og skufler de små bevisene i søpla.

Rulleskøyter

Som romkamerater lærer man seg hverandre å kjenne. Etter jeg flyttet inn med en god venn, lærte vi snart å lese trøtthetsfaktoren til den andre om morgenen, som igjen dikterte den riktige formen for hilsen; den verbale, det korte nikket, eller bare en stilltiende aksept av hverandres eksistens. I det siste har han imidlertid blitt grepet av et usedvanlig godt humør, og, som en konsekvens, mistet respekten for de etablerte normene. I ett kjør snakker han, mellom brødbitene og appelsinjuice-slurkene, om det han mener er skyld i lykkefølelsen: de nyinnkjøpte rulleskøytene. Med ivrig gestikulering prater han uavbrutt om vinden som fester seg i håret, om den voldsomme farten, hvordan det virkelig vil gå dårlig om han tryner. Frihetsfølelsen som henger i lenge etter han har snøret av seg skøytene og festet dem på sekken. Om det er enerverende at noen er så lystig så tidlig på morgenen, er det også beundringsverdig. Kanskje burde vi alle gå til innkjøp av barndommens fremkomstmiddel.

Å ta av seg sokkene rett før man sovner

Det kan argumenteres for at den største tilfredsstillelsen er fraværet av ubehag. Å stille sulten, slukke tørsten, å endelig kunne puste ut gjennom nesen etter en ukes forkjølelse. Med litt list kan man dermed forlenge en mild ubehagelighetsfølelse, for i enda større grad kjenne lettelsen når den gir slipp. Eksempelvis legge seg med sokkene på, gjerne ullsokker, kjenne føttene bli varme og klamme, før man med tærne vikler dem av seg, den ene etter den andre, og snur dynen så den kjølige siden treffer huden.

Bok

Bjarte Arneson: Kilder til begeistring

Det er nok av ting å riste på hodet av. Arneson retter i stedet blikket mot de små og gledesutløsende tingene i livet. Mens jeg i disse småtekstene har både stjålet fra og vært inspirert av Arneson, er det liten tvil; når det kommer til begeistringsmotivet er han den beste vi har.