Solheimen er et tett befolket område med familier, studenter og kommunalboliger. Mange mennesker passerer gjennom Solheimsgaten for å komme seg til byen, ut av byen eller for å handle på dagligvarekjeden. I et beskjedent lokale finner vi Bærekraftig Liv Løvstakken sitt Lokalt, et lokalt initiativ for å skape liv i gaten og fremme såkalte bærekraftige levemåter. Men hva betyr det egentlig å leve bærekraftig? 

Det er tidlig lørdagsettermiddag når stoff tar turen. Når vi kommer dit, er det bare to personer i lokalet; en frivillig som holder reparasjonsverksted, og Matilde som åpner kafeen.

Ting til låns, og bøker til salgs

Matilde Corneliussen Løvvik gir oss en omvisning, og forklarer at her har de sykrok, med symaskiner som kan brukes gratis og diverse stoffstykker. De holder også workshoper gjennom uken; mandag, tirsdag og torsdag. 

En mann kommer  inn for å titte på bøker. Han hilser, vi hilser tilbake. 

– Vi selger også bøker til ti kroner, forklarer Matilde. 

Hun har jobbet på Lokalt siden august i fjor, og forteller at hun opplever arbeidet som en viktig del av kampen for miljøet, i alle dets former. Hun påpeker at Solheimenområdet er preget av fattigdom og at arbeidet deres innebærer å treffe grupper som typisk faller utenfor. 

– Det er en fin ting å få lov til å hjelpe mennesker. Det å kunne få jobbe med bærekraft og de små tingene som kan bidra til å stoppe klimaendringene. Det er ting jeg synes er veldig viktig. Få ned overforbruk og samtidig skape dette fellesskapet. Å få til noe i dette nabolaget. 

– Opplever du at dere klarer å nå disse gruppene?

– Ja. Det er vanlig at det kan være vanskelig å nå ut til minoriteter og få dem til å ta del i frivillige initiativer, men her er vi omtrent femti-femti. Noen av de som kommer hit for en kopp kaffe, har kanskje ikke så mange andre steder å dra. 

Hun tilbyr journalisten en kopp kaffe, og leder oss forbi bruktkroken, ned til underetasjen hvor de har et verksted. Det holdes tre- og metallverksted hver onsdag, hvor de tar imot folk som både ønsker å snekre noe nytt og reparere noe gammelt. Her har de forskjellige (avanserte) maskiner, og man kan låne med seg ting som boremaskin, høyttrykkspyler, eller til og med stoler hvis man skal ha vors. 

– Det er altså et tillitsbasert system?

– Ja. Man skriver seg opp gjennom tingoteket, så det er litt som et bibliotek. Det er sånn at ikke alle skal eie alt, men at vi heller kan dele på tingene. Man bruker jo gjerne bare én boremaskin én gang i året.

 – Er det litt av filosofien deres?

– Ja, deling og sirkulær økonomi. 

– Når du snakker om bærekraft, så nevner du både klima og forbruk, men også ordet fellesskap. Hvordan tror du fellesskap spiller inn i et bærekraftig liv?

 – Jeg tror motivasjonen til å ta bærekraftige valg henger mye sammen med fellesskap, og at vi kan dele mye kunnskap med hverandre. Ikke minst å kunne ha et sted å lære av hverandre og hvor man faktisk kan utøve den bærekraften. Jeg tror det skaper litt håp også, å se at vi er flere som er villig til å ta de valgene. 

 – Jeg ser det begynner å fylle seg litt opp her. 

 – Ja, jeg tror jeg må begynne å steke de vaflene. 

Gratulerer med dagen, Robin!

Matilde reiser seg og går, men da ropes vi bort av noen i sofagruppen ved siden av oss. De inviterer oss med på brettspill. Så vi setter oss sammen med mor og sønn fra Florø, Linda og Robin, for en runde med brettspillet Dive Deep og en samtale.   

De forteller oss at et bærekraftig liv for dem handler om å ikke kjøpe nye ting hele tiden. Plutselig kommer det frem at det faktisk er Robin sin tredveårsdag, så vi blir opptatt med å gratulere ham med dagen. Etter hvert kommer også moren til Linda, og etter mye Florø-prat, viser det seg at de har vært naboene til Stoff-fotografens bestemor i Florø. Og nok en gang er verden liten. Så ankommer en ny spiller, Thomas. 

Bærekraftig rollespill

Det viser seg at det er Thomas som er ansvarlig for  brettspill-lørdagene her på Lokalt. Det startet med annenhver lørdag, men etterhvert som gruppen vokste ble det en fast lørdagsaktivitet å samles rundt ulike spill. For Thomas har det vært givende, og et grunnlag for nye vennskap. 

Han har blant annet fått seg en gjeng som sammen lager rollespill inspirert av norske memes. Forrige uke fikk de blant annet hjelp av Arne Næss til å komme inn i Dovregubbens hall [Les: i rollespillet]. Næss var en norsk filosof, fjellklatrer og miljøaktivist. En mann som også var opptatt av bærekraft. 

 – Hva vil det si å leve et bærekraftig liv for deg?

 – Vel, et morsomt eksempel er måten jeg går kledd. Disse buksene er ti år gamle, skjorten er seks, syv år gammel, t-skjorten er mer enn tjue år gammel. Hatten fikk jeg til jul, men den var kjøpt på en bruktbutikk!  Jeg bruker ting til de blir ødelagt, og gjerne et skritt lengre enn det.

 Men for Thomas handler bærekraft om mer enn bare gjenbruk. Han beskriver det som intelligent bruk av penger i forhold til menneskelig glede: å kunne møte ukjente mennesker uten at det krever mange ressurser. Thomas understreker at slik han ser det, er det å kunne møte andre mennesker svært viktig for at samfunnet skal fungere. Mens han forklarer dette, og spillet fortsetter, kommer flere innom for å titte i bruktkroken, eller kjøpe en kopp kaffe – og det er plutselig barn overalt. 

Vi blir litt politiske

Thomas spør høflig om han får lov å til bli litt politisk, og vi svarer at det må han gjerne. 

– Det store problemet er at det er alt for dyrt å bo, slår han fast. 

Han forteller at hans store ønske, annet enn å ikke bli spist av spekkhoggere, er at rike gamlinger lar studenter få leie rom i sine hjem for en billig penge. 

– Da kan unge mennesker få en rimeligere start på livet, og ha mer økonomisk overskudd til å ta vare på seg selv og ikke måtte styre sånn med jobb mens de studerer. Jeg tenker det særlig kan være fint for de gamle også. Da får de noen som kan passe på og hjelpe dem hvis de har det vanskelig. 

 Samtalen om boligpolitikk munner etterhvert ut i spill, idet vi nærmer oss enden av runde to og må fokusere på å fange fisk og reker. Sofagruppen har fylt seg opp med flere faste lørdagsspillere. 

Linda tar frem en stor pose med boller. Barna som snart skal i gang med påskeeggmaling gafler i seg. Matilde steker fremdeles vafler. Utenfor spankulerer til og med en annen Stoff-journalist, som har stoppet opp for å titte på gratis bøker i en pappeske utenfor. Vi banker på ruten og vinker til ham. Barna sitter samlet rundt et langbord og maler påskeegg, noen står og kikker på klær og det er dannet flere ulike spillgrupper. Når vi forlater Lokalt er stedet nesten fullt, og følelsen som vi sitter igjen med, er at dette kanskje kan være et bærekraftig liv.